De eldre blir ikke yngre 

Da kommer de ofte inn til oss i Akuttmottaket og vi blir da rene detektivene, sier teamleder i Akuttmottaket på Ullevål, Frode Longva Hanssen (bilde til høyre). - Vi mangler ofte informasjon om pasienten og vi vet ikke hvordan pasientens normale funksjonsnivå er.

- Kan pasienten gå? - Blir pasienten daglig kateterisert? Det nytter ikke å få pasienten ut av sengen for å gå på toalettet hvis pasienten ikke går til vanlig og heller ikke har normal vannlating, sier Hanssen.

Sjekkliste
Dette er noe prosjektet ”Akutt og subakutt funksjonssvikt hos eldre” ønsker en løsning på. Løsningen på akkurat denne utfordringen er en oppdatert sjekkliste/informasjon som ligger hjemme hos pasienten og som ambulansepersonell kan ta med seg til sykehuset.

- Vi så problemet, og sammen med sykehuset så vi løsningen sier spesialkonsulent i bydel Nordre Aker Wenche Hansen.

Dersom hjemmetjenesten som kjenner pasienten godt sørger for å sende med viktige opplysninger vi det lette overgangen mellom primærhelsetjenesten og sykehus. Så lenge ikke det elektroniske journalsystemet er synkronisert mot primærhelsetjenesten må papirløsninger benyttes.

- Oslo universitetssykehus sender elektroniske epikriser til fastlegene, men vi må få innført DIPS i hele sykehuset før vi kan videreutvikle det elektroniske samarbeidet med primærhelsetjenesten, sier Bente Thorsen (bilde til høyre). Thorsen er ansatt i 50 prosent stilling som praksiskoordinator (samhandlingslege) på Oslo universitetssykehus.

Prosjekt Akutt og subakutt funksjonssvikt hos eldre
Initiativet til prosjektet kom fra Bente Thorsen som selv er fastlege. Hun så det var behov for en kvalitetsheving i oppfølging og samhandling rundt de skrøpelige, hjemmeboende eldre pasientene.

- Meningen er å sikre rask og adekvat tilgang til diagnostikk og behandling, men også begrense funksjonsvikt og sykdomsvarighet, sier leder av prosjektet Ellen Andersen. Prosjektet legger vekt på kvalitetsutvikling og rutiner i hjemmetjenesten slik at helsepersonell som følger opp pasientene i det daglige raskt kan fange opp tidlige tegn på funksjonssvikt og sette inn nødvendige tiltak.

Prosjektet ønsker også å sikre bedre samhandling mellom bydel og fastleger, og bedre samhandling mellom bydel, fastleger og sykehuset. Ønsket er å forebygge sykehusinnleggelse, sikre rask sykehusinnleggelse der det er nødvendig og gi god pasienttilfredshet.

– Vi ønsker trygge pasienter og trygge pårørende, sier Andersen (til høyre på bilde).

Kartlegging
Prosjektet gjennomførte en kartlegging av 115 fagpersoner i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og denne viste:

• Manglende informasjon om pasienter de fleste steder
• Lite systematisk og tverrfaglig vurdering omkring multisyke eldre som er utsatt for subakutt/akutt funksjonssvikt
• Dårlig kommunikasjon jevnt over

Hjemmetjeneste under press
Edith Roth Gjevjon (til venstre på bilde) er ansatt som prosessveileder i prosjektet. Hun er i ferd med å avslutte sin doktorgrad om kontinuitet i hjemmetjenesten

– Hjemmesykepleierne er under press, sier hun, - pasientene skrives ut fra sykehus raskere og sykere og oppgavene til hjemmetjenesten blir mer og mer komplekse. Derfor trenger vi gode rutiner, systemer som ivaretar kontinuitet, bevisste ledere som følger opp. Og ikke minst dyktige sykepleiere!

Forbedringstiltak
Prosjektet skal gjennomføre 14 forbedringstiltak, eksempler på tiltak er:
- Etablere rutiner i hjemmetjenesten for skriftlig informasjon som følger pasient ved ø-hjelpsinnleggelse
- Raskere tilgang til geriatrisk poliklinikk for å avklare tilstanden til pasienten
- Bedre utskrivningsprosessen fra sykehuset
- Utvikle og implementere en egen sjekkliste for observasjon av mulig funksjonssvikt hos eldre, til bruk i hjemmetjenesten

Det er et eget følgeforskningsprosjekt som skal evaluere deler av prosjektet, dette ledes av professor Torgeir Bruun Wyller ved Oslo universitetssykehus.