Designer fremtidens helsevesen 

Oslo universitetssykehus får 800 000 kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) for å gå i gang med pilotprosjektet ”Hvis pasienten fikk bestemme - utredning og behandling ved mistanke brystkreft”. Designmetodikk og brukermedvirkning skal snu opp-ned på hvordan kvinner med kul i brystet opplever møtet med sykehuset.

– Tror vi vet best

Prosjektdirektør Andreas Moan ved Oslo universitetssykehus mener helsevesenet trenger designbistand for å stille de riktige spørsmålene og tolke og forstå virkeligheten.

Prosjektdirektør Andreas Moan (t.h.) ved Oslo universitetssykehus mener helsevesenet trenger designbistand. – Det beste pasientmøtet finnes ikke. Ennå. Men nå skal det skapes, sier han. Her viser han et mammografiapparat til DIP-ansvarlig Skule Storheill fra Norsk Designråd. Foto: John Hughes / Norsk Designråd.

– Helsevesenet er utrolig konservativt, og som fagfolk blir vi fort vant til å tenke at vi alltid vet best. Alle sykehus sier de setter pasienten i sentrum, men vet vi egentlig hva pasientene ønsker, spør han.
Og legger til:
– Vi har lyst til å sette pasienten i førersetet og se hva som skjer. Da trenger vi designekspertise!

Moan påpeker at selv om brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner i Norge, er ikke møtet med helsevesenet godt nok. Fra det øyeblikket allmennpraktikeren oppdager en kul som bør utredes, kan kvinnen bli sittende i ukesvis og vente på innkalling til en lang og utmattende rekke møter og konsultasjoner.

Drop-in-sykehus

– Fire-fem konsultasjoner er altfor mange! Mye kunne vært slått sammen eller gjort samtidig. Dessuten er det opp til 17 ukers ventetid. Alt dette øker pasientens usikkerhet og frykt. Kanskje kunne vi innføre en drop-in-modell, der pasienter med legehenvisning kan komme når det måtte passe. Kanskje kan 60 til 70 prosent av brystkreftpasientene utredes på den måten, sier Moan.

Oslo universitetssykehus er nå i gang med å velge et designbyrå med kompetanse innen tjenestedesign, produktdesign og interaksjonsdesign, som kan beskrive helt nye løsninger på utfordringen og være bindeledd og tolk mellom pasient og sykehus.

- Tydelige mål

– Prosjektet har tydelige mål, favner bredt og er svært samfunnsaktuelt. Lykkes det kan metodikken enkelt videreføres til andre sykehus og pasientgrupper, og på den måten revolusjonere hvordan du og jeg opplever fremtidens helsevesen, sier Skule Storheill, innovasjonsdirektør og DIP-ansvarlig i Norsk Designråd.

Pengene fra DIP støtter idéfasen og sørger for at designdrevet innovasjonsmetodikk går som en rød tråd gjennom hele prosjektet. Målet er å forstå hvordan sykehuset oppleves fra pasientenes ståsted og bruke denne innsikten til å foreslå og gjennomføre endringer.