Fokus på habilitet i prioriteringer innen forskningen 

Prioritering av eksterne søknader, nominering av kandidater til forskningspriser og fordeling av interne forskningsmidler er eksempler på prosesser der klinikkene tidvis har fått et delegert ansvar. Dette reduserer kompleksiteten i prosessene på sykehusnivå og flytter beslutningsmyndighet et hakk nærmere de det gjelder, men samtidig øker mulighetene for interessekonflikter og institusjonelle strategier og prioriteringer som det må tas hensyn til kan mistes av synet. Ett tiltak for å unngå problemer er å bruke eksterne vurderingskomiteer, men med økende nasjonalt og internasjonalt samarbeid kan det bli vanskelig og kostbart å få tak i eksterne medlemmer som er habile.

 
Prioriteringsprosesser i forbindelse med tildeling av forskningsmidler ble diskutert i et seminar 21. juni 2012 ved Oslo universitetssykehus og Institutt for klinisk medisin, UiO. Deltakere var medlemmer av Forskningsutvalget og Forskningslederforum, samt eksterne foredragsholdere som belyste prioriteringsprosesser som foregår nasjonalt, regionalt og ved forskningsinstitusjoner som universiteter og universitetssykehus. Innledere på seminaret var:

 
• Avdelingsdirektør Mari Nes, Norges forskningsråd
• Forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo, Bjørn Haugstad
• Forskningsdirektør i Helse Sør-Øst, John Torgils Vaage
• Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Nils Chr. Stenseth
• Dekan ved Det medisinske fakultet, UiO, Frode Vartdal
• Forskningsleder ved Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon, Per Morten Sandset

Diskusjonen viste at prioriteringsspørsmål engasjerer stort i forskningsmiljøene, og at måten man håndterer habilitet på ved prioriteringer  bør kunne varieres ut fra typen beslutning det er snakk om og beløpenes størrelse. Hvis formålet er å støtte de vitenskapelig sett beste gruppene, kan klinikkene eller sentrene støtte seg til eksterne evalueringer som allerede er foretatt. For eksempel kan tilslag på søknad eller god evaluering fra European Research Council (ERC) da brukes som et kriterium. Hvis formålet er å støtte opp om klinikkens faglige strategier, kan det derimot være riktigere med en lokal komité.

Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon har laget retningslinjer for hvordan vurderingene og beslutningene skal foregå når komiteene er små og habilitetsproblemer kan få betydning.

Prioriteringskriterier KKT vedtatt sep11.pdf

Saksfremlegg Habilitet og søknadsvurdering feb12.pdf

Tiltakene kan sammenfattes under følgende punkter:

• Åpenhet om kriteriene og beslutningsprosessen
• Legitimitet i komitésammensetningen
• Håndtering av inhabilitet i enkeltsaker

Åpenheten innebærer at utlysningstekst, prosess, kriterier og sammensetning legger frem for klinikkens ledermøte for forhåndsgodkjenning, hvoretter utlysningsteksten legges ut på web og distribueres via seksjonsledere og forskningsgruppeledere.

Legitimiteten til komiteene skal sikres ved at de settes sammen ut fra forhåndsdefinerte kriterier, ulik fagbakgrunn og god aldersspredning, og med begge kjønn representert. Komiteen skal bestå av minst tre personer og det skal være rotasjon over tid.
Ved inhabilitet må komitémedlemmer erstattes hvis komiteen bare har tre medlemmer. Er det flere medlemmer, er det nok at det inhabile medlemmet ikke deltar i diskusjonen og rangeringen av den aktuelle søknaden.

Habilitet vurderes ut fra Forvaltningslovens bestemmelser (part i saken, slektskap, styreverv mv.) og utfylling av NSG (*) sitt skjema ”Kartlegging av interesser knyttet til forskningsprosjekter”, eventuelt av ”Erklæring om interessekonflikter i forskningsstrategiske prosesser”. Dette er skjemaer som allerede benyttes av Samarbeidsorganet (Helse Sør-Øst /UiO) i forbindelse med tildelinger og strategiprosesser.

De andre forskningslederne kommenterte spesifikt hvordan interne forskningsmidler for å understøtte NFR-evalueringen var fordelt i klinikken for 2012, herunder prosess og håndtering av habilitet. Det vil nå bli arbeidet videre med disse spørsmålene med utgangspunkt i det som ble lagt frem på seminaret.

*Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) er et strategisk rådgivende organ med medlemmer fra universitetene, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Kunnskapssenteret, Norges forskningsråd, Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning og brukerorganisasjonene. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har observatørstatus. De omtalte skjemaene er vedlegg i denne saken: http://www.helseforsk.no/wp-content/uploads/2012/03/NSG_Prinsipper_for_habilitetshåndtering__mai09_vedtatt1.pdf