NORSMI - Norwegian Research network in Severe Mental Illness 

Psykisk helse har de seneste årene vært et politisk prioritert område både innen helsetjenesten og forskning. Det har vært gjennomført en Opptrappinsplan for psykisk helse (1999-2008), men helsetjenesten har likevel fortsatt betydelige utfordringer som nylig også er synliggjort i en rapport fra Riksrevisjonen. Forskning innen psykisk helse er et prioritert område i Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi (2006-2011) som ligger til grunn for helseregionenes forskningsstrategier. Forskningsaktivitet er under oppbygging, og holder til dels høyt internasjonalt nivå. Det planlagte satsingsområdet skal bidra til økt kunnskapsgrunnlag for sykdomsforståelse, diagnostikk og behandling av alvorlige psykiske lidelser.

Alvorlige psykiske lidelser - definisjon
Psykotiske lidelser er et samlebegrep for en rekke tilstander kjennetegnet av realitetsbrist. Realitetsbristen kan være vedvarende eller episodisk, og symptomene på psykose er ofte endringer i sansning (hallusinasjoner – sanseopplevelser uten stimulering av sanseorganer) og i tankeinnhold (vrangforestillinger – fastlåste urealistiske personlige oppfatninger). Selv om tilstandene primært er karakterisert ut fra tilstedeværelsen av psykotiske symptomer (kalt positive symptomer) er de også preget av en rekke andre symptomer: Tankemessig desorganisering, emosjonelle endringer, redusert motivasjon og livslyst, endring i stemningsleie og kognitive vansker.

Utfordringer i helsetjenesten - samfunnsmessig betydning
I tillegg til den omfattende belastningen for pasienten som rammes og for de pårørende er det også store samfunnskostnader knyttet til lidelsene. Svært mange blir uføretrygdet. Både bipolar lidelse og schizofreni er hver for seg blant de tilstandene som bidrar mest til global sykdomsbelastning. I vestlige land regnes det med at ca 1% av brutto nasjonalproduktet går med til å gi behandling og omsorg for personer med schizofreni, og kostnadene for bipolar lidelse antas å være enda høyere (Andlin-Sobocki & Rossler, 2005 Schiz Bull 2004;30:279-93). Mens man for hjerte-kar lidelser og for enkelte krefttilstander har sett en nedgang i dødelighet og sykelighet det siste tiår, er status dessverre ganske uendret for psykiske lidelser (www.nimh.nih.gov). Dagens behandlingsmetoder er nødvendige, men ikke tilstrekkelige

Gode forutsetninger for forskning i Norge
Norge er særlig velegnet til å drive forskning på alvorlig psykiske lidelser. Internasjonalt har norsk psykiatri noen fortrinn som NORSMI ønsker å utnytte: Et offentlig helsevesen som i stor grad har et totalansvar for en befolkningsgruppe gir god tilgang på hele spekteret av alvorlige psykiske lidelser. Videre har vi gode helseregistre som kan brukes og dermed øke kvaliteten på forskningsresultatene. Da alle pasienter får behandling i det offentlige helsevesenet har vi i Norge mulighet til å studere uselekterte materialer som behandles relativt likt. Vi har i verdenssammenheng en meget homogen befolkning som utsettes for relativt like miljøfaktorer. I tillegg har Norge, på lik linje med Danmark, Finland og Sverige, gode forutsetninger for forskning som benytter befolkningsbaserte data fra helseundersøkelser, registre og biobanker. Dette kan gi oss informasjon om bakgrunn og utvikling av sykdom, samt bruk av helsetjenester. Vi har derfor en unik mulighet til å studere interaksjon mellom genetiske sårbarhetsfaktorer og miljø. Dette er klare fortrinn som forskningen i Norge må utnytte.

Forventet utbytte
Det forventes at satsingen vil bedre kvaliteten og videre oppbygging av forskningen innen feltet i Norge, ved at kompetanse deles, faglig felleskap blir bedre, og forskerutdannelsen bedres. Videre forventes en mer effektiv utnyttelse av forskningsmidler, gjennom deling av infrastruktur, støttefunksjoner og spesialfunksjoner (metodeplattformer). I tillegg vil det være en stor fordel at satsingen vil kunne gi nye muligheter for bedret studiedesign kan drive store multisenterstudier, kan samle inn store pasientmaterialer raskere. Det er også et forventet utbytte at det vil tilkomme et bedre samarbeid og integrering mellom sykehusmiljø og universitetsmiljø. Til slutt vi en slik organisasjon kunne stå mye bedre rustet til å komme med i internasjonale forskningssamarbeid, da vi vil bli meget attraktive partnere. I første omgang vil mer kunnskap om helsetjenesten gi umiddelbar bedre organisering av helsetjenesten. Men gjennom mer kunnskap om sykdommene og deres behandling, vil det tilkomme ny kunnskap innen et område med store udekkede behov, som vil komme pasientene til gode.

Les mer om organiseringen av NORMSI, deltakende forskningsmiljø, målsetninger og planlagte aktiviteter i høyre marg.