Outcome of anorexia nervosa in childhood and adolescence. Intermediate to long-term follow-up of a country sample 

Lege og forsker Inger Halvorsen har etterundersøkt 51 (av 55) jenter som ble behandlet for anoreksi ved Sykehuset Buskerud fra 1986-1998. Alle pasientene hadde fått familieterapi og et strukturert opplegg for å gjenvinne normal vekt. Påtross av alvorlig sykdom i ungdomstiden fungerte de aller fleste godt i ung voksen alder. 82% hadde blitt friske av spiseforstyrrelsen og ca. halvparten hadde også fått et helt vanlig, avslappet forhold til mat og spising. De fleste klarte seg godt i forhold til familie, venner, utdanning og arbeid.
Men både de tidligere pasientene selv og foreldrene deres mente at de hadde mer angst og depresjon enn søsken som ikke hadde hatt anoreksi. Relativt mange hadde en psykiatrisk diagnose ved oppfølging, noe som samsvarer med tidligere forskning. Videre svarte bare 48% av de tidligere pasientene at de var tilfredse eller svært tilfredse med livet sammenlignet med 83% av friske, unge kvinner som deltok i en stor helseundersøkelse. Dårlig selvbilde og perfeksjonisme viste sammenheng med redusert tilfredshet.

Personlighet og selvbilde hos de som hadde fått et vanlig forhold til mat, skilte seg ikke fra det en har funnet i normalbefolkninger. Men de som fortsatt slet med spiseproblemer, rapporterte at de følte seg mindre selvstendige og effektive, hadde dårligere selvbilde, dårligere livskvalitet og hadde oftere psykiske lidelser enn de som hadde blitt friske av spiseforstyrrelsen.

Hvor alvorlig sykdommen hadde vært i akuttfasen, for eksempel hvor tynn pasienten hadde vært og hvor lenge hun hadde vært innlagt på sykehus, viste ikke sammenheng med utfallet av spiseforstyrrelsen eller med personlighetsfungering i ung voksen alder. Dette tyder på at barn/unge med svært alvorlig anoreksi som klarer å komme over sykdommen, kan fungere godt i ung voksen alder. Det gode utfallet av spiseforstyrrelsen i denne studien understreker at aktiv behandling av anoreksi er viktig.

Sammendrag av Dr.gradsavhandlingen:
"Outcom of anorexia nervosa in childhood and adolesence"
Intermediate to long-term follow-up of a conty sample

Publikasjoner som inngår i dr. gradsavhandlingen:
Halvorsen, I., Andersen, A. & Heyerdahl, S. (2004). Good outcome of adolescent-onset anorexia nervosa after systematic treatment. Intermediate to long-term follow-up of a representative county-sample. Eur Child Adolesc Psychiatry, 13:295-306.

Halvorsen, I., Andersen, A., & Heyerdahl, S. (2005) Girls with anorexia nervosa as young adults: self-reported and parent-reported emotional and behavioural problems compared with siblings. Eur Child Adolesc Psychiatry, (14):397-406.

Halvorsen, I. & Heyerdahl, S. (2006) Girls with anorexia nervosa as young adults: Personality, self-esteem and life satisfaction. International Journal of Eating Disorders, 39; 285-93.

Halvorsen, I. & Heyerdahl, S., (2007)Treatment perception in adolescent onset anorexia nervosa: Retrospective views of patients and parents. International Journal of Eating Disorders. 40;629-639.

Andre publikasjoner:
Furre, A., Jacobsen, H., Halvorsen, I. (2006) Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (for Helsedirektoratet) 

Halvorsen, I., Ropstad, I., Rund, B.R. & Seltzer W (red.) (2006) Foreldre og fagfolk i samspill: Behandling av psykiske vansker hos barn og unge. Stavanger: Hertervig forlag, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningsfond;
Førsteforfatter på to av kapitlene:
Halvorsen, I., Andersen, A. & Gangås, S. Barn og unge med anoreksi. Behandling i samarbeid mellom foreldre, barneavdeling og barne- og ungdomspsykiatri.
Halvorsen, I. & Tvedte, R.: Behandling av unge overgripere.

Andersen, A. & Halvorsen, I. (1995) Ikke spise - spise sammen - spise selv. I: Johnsen A, red. Vendepunkter. Familieterapi ved spiseforstyrrelser. Oslo: Tano; 99-115.