Betegnelsen kreft benyttes om en gruppe sykdommer der celler vokser og sprer seg uhemmet i kroppen. Kreft er en sykdom som oppstår tilsynelatende uten grunn. Vi kjenner ikke alle årsakene, men blant annet arvelighet, kjemikalier (f.eks. fra røyking eller kosthold), stråling og virus eller bakterier, kan øke risikoen for å få kreft.
Den mest vanlige kreftformen er karsinomer som oppstår fra celler som dekker indre og ytre kroppsoverflater. De mest vanlige krefttypene av denne sorten er lunge-, bryst-, prostata- og tarmkreft. Sarkomer er kreftformer som oppstår fra celler som finnes i kroppens støttevev, som bein, brusk, fett, bindevev og muskler. Lymfomer er kreftformer som oppstår i lymfeknuter og vev i kroppens immunsystem, og leukemier er kreft i modne blodceller som vokser i beinmarg og som ofte finnes i store mengder i blodet.
Hvordan oppstår kreft?
Kreft oppstår fordi den normale vekstkontrollen hos cellene er tapt. Normalt er det balanse mellom ny cellevekst og død av gamle celler. Ved kreft er denne balansen forstyrret. Denne forstyrrelsen kan enten skyldes ukontrollert cellevekst eller tap av cellens evne til gå i apoptose. Apoptose er en form for selvmord hos cellene der gamle eller skadde celler ødelegger seg selv.
Med svulst forstås den gradvise økningen i antallet celler som deler seg ukontrollert. Dersom hyppigheten av celledelinger er relativt høy og ingen "selvmordssignaler" finnes til å utløse celledød, vil svulsten vokse relativt hurtig.
Ved lavere hyppighet av celledelinger vil svulstutviklingen være langsommere. Uavhengig av celledelingsfrekvensen vil svulster uansett vokse fordi nye celler produseres i større antall enn det som er nødvendig. Etter hvert som antall celler som deler seg øker, vil den normale organiseringen i vevet gradvis bli ødelagt.
Invasjon og metastaser
Kreftsykdommer er i stand til å spre seg i kroppen ved to mekanismer:
Med invasjon menes kreftcellenes direkte spredningen og innvekst i omkringliggende vev. Med metastase menes kreftcellenes evne til å trenge inn i lymfe- og blodårer, sirkulere gjennom blodstrømmen og invadere normalt vev andre steder i kroppen.
Klassifisering
Avhengig av om cellene kan spre seg ved invasjon eller metastase blir svulster klassifisert som
- maligne (ondartede)
- benigne (godartede)
Benigne svulster er svulster som ikke kan spre seg, og dermed bare vokser lokalt. Maligne svulster derimot, er i stand til å spre seg, og derfor brukes betegnelsen kreft kun om maligne svulster.
Hvorfor er kreft potensielt farlig?
En ondartet (malign) svulst er et mer alvorlig helseproblem enn en godartet (benign) svulst fordi cellene i maligne svulster har evnen til å spre seg til fjerntliggende vev i kroppen. F.eks. kan celler fra et melanom (kreft i pigmenterte celler) som oppstår i huden, følge blodstrømmen og derved spre seg til f.eks. lever eller hjerne. Kreftcellene i leveren kalles da metastaserende melanom og ikke leverkreft.
Metastaser har samme navn som den opprinnelige svulsten (primærsvulsten). Melanomceller som vokser i lever eller hjerne kan forstyrre funksjonen av disse vitale organene og er derfor livstruende.