Hvorfor gjennomføres kjemoterapi?
Bruk av kjemoterapi er viktig i behandlingen av mange krefttyper, enten alene eller i kombinasjon med andre behandlingsmåter. Det finnes mange typer med ulik effekt på de forskjellige kreftformene. Det er vanlig at ulike cellegifter kombineres i kurer som får navn etter de stoffene som kurene er satt sammen av. Den enkelte pasient får kjemoterapi tilpasset hans/hennes kreftsykdom og behov.
Cellegiftbehandlingen kan ha ulike formål:
- Helbredelse (kurativ behandling)
- Livsforlengelse
- Forebygging av plagsomme symptomer
- Lindring av plagsomme symptomer
Cellegiftbehandlingen gis på forskjellig måte:
- Alene
- Før annen behandling, for eksempel operasjon eller strålebehandling, for å gjøre svulsten mindre (neoadjuvant)
- Sammen med annen behandling, for eksempel strålebehandling, eller i forbindelse med kirurgi (konkomitant)
- Tilleggsbehandling etter at all kjent kreftsykdom er forsvunnet for å drepe evt. kreftceller som kan finnes andre steder i kroppen (adjuvant)
Hvordan foregår kjemoterapi?
Kjemoterapi gis i form av innsprøyting i en blodåre (intravenøst) eller som tabletter eller kapsler. Stoffet som gis intravenøst er blandet opp med 100 til 1000 ml. væske, vanligvis saltvann. Blandingen fylles i poser, og drypper sakte inn i blodårene via en tynn plastslange.
Hvor lenge varer behandlingen?
En kjemoterapi kur kan ta fra noen minutter til flere timer eller døgn. De fleste kurene kan gis poliklinisk, det vil si at man kan reise hjem etter behandling. Andre kurer kan kreve spesielle observasjoner. I disse tilfellene er det helt nødvendig at man blir innlagt på sykehus for behandling.
Bivirkninger og komplikasjoner
All kjemoterapi som brukes i behandling av kreft, påvirker også våre normale celler. Når vi likevel kan benytte disse medikamentene til behandling, skyldes dette at normale celler har større evne til å reparere DNA-skader og at normale vev raskere kommer seg mellom hver dose. Dosen som gis er beregnet ut i fra en balanse mellom det vi vet friske celler tåler og mengden som må til for å oppnå den ønskede effekt på kreftcellene. Det tas hensyn til høyde og vekt ved beregning av dosen.
Kjemoterapi gir ulike bivirkninger, som kvalme, håravfall osv. Benmargen der blant annet hvite blodlegemer og blodplater lages, kan også påvirkes slik at noen pasienter blir mer mottagelige for infeksjon eller får blødninger mellom kurene. Det er derfor viktig straks å ta kontakt med lege ved feber eller tegn til blødning. Eventuelle bivirkninger avgjør også hvilke forholdsregler som må tas. Vi gjør alt vi kan for at bivirkningene skal være så lite plagsomme som mulig og har mange gode medikamenter mot bivirkninger. Pasienten får nærmere opplysninger av legen sin om aktuell kjemoterapi og de vanligste bivirkninger,.
Forholdsregler man må ta
Cellegift og hygiene:
I forbindelse med kjemoterapibehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:
- Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk
- Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe
- Kast bind og bleier i en egen plastpose
- Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang
- Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom
Er hygienen god og man følger forholdsreglene som nevnt ovenfor, kan man trygt omgås andre akkurat som før - også barn og gravide. Man bør dog unngå nærkontakt med de som har symptomer på infeksjonssykdom.
Ernæring under kjemoterapi:
Behandling med kjemoterapi kan gi dårlig matlyst og gi bekymring for at man ikke får i seg nok næring. Dersom disse plagene varer 1-2 dager, er det ikke farlig om du ikke spiser noe særlig. Det er imidlertid viktig at du drikker godt fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen.
Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast, f.eks. kan salat og brød, eggerøre og røkelaks eller tomatsuppe smake godt.
Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som f.eks. ost, tørket frukt og nøtter og næringsrike drikker. Man kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få på sengeposten eller kjøpe på apoteket. Se også egne informasjonshefter.
Forsøk å gjøre måltidene appetittvekkende og innbydende, men vær oppmerksom på at kjemoterapi ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.
Rett før kjemoterapi er det klokt å spise et lett måltid, f.eks. ristet loff og en kopp te. Unngå store, tungt fordøyelige måltider de første dagene etter en kur. Det er ikke forbud mot alkohol, men snakk med personalet først.
Ved langvarig kjemoterapi kan spyttsekresjonen nedsettes. Godt munnstell og forsiktig tannpuss er viktig for å forebygge hull i tennene, for å forbedre matlysten og for egen velvære.