Hvorfor gjennomføres behandlingen?
Behandlingen blir gjennomført for å dempe smerter og plager.
Hvordan kan jeg forberede meg?
Generelt må alle pasienter være fri for infeksjonssykdommer ved behandling. Seks timer før operasjonen eller radiologisk intervensjon må du faste.
Hvordan foregår behandlingen?
Medikamentell behandling:
Det finnes flere aktuelle medikamenter som kan benyttes. Tidligere brukte man ofte steroider, men i denne behandlingen er i større grad tatt over av beta-blokkere. Det er alltid en individuell vurdering, ofte i samråd med barneleger, når man skal starte denne behandlingen.
Radiologisk intervensjon:
Gjøres for å minske volum og for å dempe smerter og plager av misdannelsen. Behandlingen må ofte gjentas.
Ved radiologisk intervensjon kjøres pasienten fastende til røntgenavdelingen (angiolab). Enkelte ganger er det behov for narkose. Dersom man skal sklerosere må man stikke inn et kateter i blodårene og injisere kontrastvæske for å kartlegge misdannelsen og deretter skleroseringsvæske. Innstikket er ofte i lysken, eller direkte over skaden (lesjonen).
Radiologiske intervensjoner kan være embolisering der det foretas en gjenplugging av blodårer via kateter inn i blodårene eller sklerosering der det gjøres injeksjon av irriterende middel i sykdomskarene slik at de klapper/skrumper sammen. Skleroseringer gjøres ofte ca fem ganger med seks ukers intervaller.
Kirurgisk eksisjon:
Operasjon der man fjerner forandringen kirurgisk. Kirurgisk behandling vurderes på vaskulære misdannelser der radiologisk intervensjon ikke har nytte.
Ved kirurgi kjøres du fastende til operasjonsstuen og legges i narkose. Etter operasjonen vekkes du på operasjonsstuen og kjøres deretter til oppvåkningsavdelingen. Etter et par timer kjøres du som regel tilbake til sengepost.
Annen behandling:
I enkelte tilfeller kan forandringene vurderes for laserbehandling. Dette gjøres i samråd med hudavdelingen.
Gjør det vondt?
Behovet for bedøvelse vurderes fra pasient til pasient. Man kan velge lokalbedøvelse, lokalbedøvelse med beroligende medisin eller full narkose. Ved direkte innstikk i lesjonene gjør det litt vondt, som ved et nålestikk dersom man ikke har narkose.
Hvor lenge varer behandlingen?
Fra en til tre timer.
Hva skjer etterpå?
Ved radiologisk intervensjon kan du oftest reise dagen etter prosedyren.
Ved kirurgiske inngrep er man ofte innlagt en til tre dager.
Bivirkninger og komplikasjoner
Etter skleroseringsterapi forventer man en hevelse og økte smerter ca to uker etter behandlingen for så å få en forbedring fra utgangspunktet. Dersom skleroseringsvæske kommer utenfor blodårene vil det oppstå vevsskade i vevet rundt.
Etter kirurgi vil man forvente to til seks ukers gradvis belastnings og funksjonssøkning til såret er grodd.
Oppfølging
Etter fullført radiologisk intervensjon foretar røntgenlegen en vurdering. Dersom behandlingen anses som vellykket tar man som regel kontakt via egen lege for ny utredning og evt. behandlingsserie.
Etter kirurgisk behandling vil du vanligvis komme til postoperativ kontroll hos operatør etter en og tre måneder