Aksessorisk (ekstra) brystvev 

I fosterlivet dannes en såkalt melkelist (anlegg til melkekjertler) fra armhuler til lyske på hver side av kroppen. Langs denne melkelisten dannes det vanligvis et bryst med brystvorte på hver side. Hos noen mennesker kan det imidlertid utvikle seg brystvev og/eller brystvorter et eller flere andre steder enn normalt langs denne melkelisten. (Mange dyr som for eksempel gris og hund, har normalt flere brystvorter langs denne melkelisten).
 

Hva skjer i kroppen?
Utvikling av ekstra brystvorter er ikke helt uvanlig og kan påvises hos 1-2% av nyfødte. Ekstra bryst er noe mer uvanlig og finnes oftest like over det normale brystet og inn mot armhulen.

Hvilke symptomer har sykdommen?
Synlig ekstra brystvorte eller hevelse i armhulen.

Hva forårsaker sykdommen?
Tilstanden forårsaker sjelden besvær og mange er ikke klar over at de kan ha slikt ekstra brystvev. Ved graviditet vil vanligvis ekstra brystvev bli større slik brystene blir det, men går tilbake til tidligere størrelse etter avsluttet graviditet/amming.

Hvordan stilles diagnosen?
Diagnosen stilles vanligvis ved inspeksjon, men ultralyd og evt. celleprøve kan være nødvendig i tillegg.

Hvordan behandles sykdommen?
Dersom tilstanden er kosmetisk skjemmende eller plagsom, kan vevet fjernes kirurgisk.

 Kategorier

 Relevante enheter

 Undersøkelser



Publisert 12.04.2011 11:06 | Endret 12.04.2011 11:29 

Oslo universitetssykehus HF | Telefon sentralbord: 02770 (fra utland: +47 915 02770)
e-postmottak:post@oslo-universitetssykehus.no (Henvendelsen må inneholde fullt navn og postadresse. Personlige spørsmål av medisinsk art kan dessverre ikke besvares per e-post)
Postadresse: Postboks 4950 Nydalen, 0424 OSLO | Besøk: Kirkeveien 166 (Ullevål sykehus) Bygg 1, 1. et.
Organisasjonsnummer: 993 467 049 | Nettredaktør: Ingvild Utne

Universitetet i Oslo - logo