Hva skjer i kroppen?
Brokk forekommer hyppigst i lysken (lyskebrokk). Andre viktige områder der brokk oppstår er; øverst på låret (lårbrokk), i navlen (navlebrokk) og i arr etter tidligere mageoperasjoner (arrbrokk).
Brokket kan være uten innhold eller med tarm eller annet organ fra bukhulen. Brokk med innhold fra bukhulen kan gi symptomer i form av smerter og i sjeldne tilfeller stopp i tarmfunksjonen ved at tarmen klemmes av i brokket. Magen blir da utspilt og smertefull, og det kan oppstå kvalme og oppkast i tillegg. Hvis innholdet slipper tilbake eller man har lært seg å skyve brokket tilbake, vil symptomene forsvinne. De kan likevel komme tilbake, hvis brokket ikke blir operert. Hvis innholdet setter seg helt fast, kan blodforsyningen til tarmen svikte, og det utvikles raskt bukhinnebetennelse. Dette er svært smertefullt. Tilstanden er meget sjelden, men farlig og må opereres akutt (se under).
Hvilke symptomer har sykdommen?
Brokk oppdager man som oftest selv ved at man kjenner og kanskje også ser en frembukning (kul/hevelse) i lysken, øverst på låret, i navlen eller i arret etter en tidligere mageoperasjon. Brokket er lettest å oppdage når man står oppreist, og spesielt hvis man hoster, løfter eller på annen måte bruker bukmusklene. Disse bevegelsene vil kunne føre til ubehag eller smerte som skyldes brokket.
De fleste brokk vil kunne dyttes inn gjennom brokk-porten når man legger seg ned eller de faller tilbake av seg selv. I noen tilfeller vil tarm eller annet organ fra bukhulen ikke bevege seg fritt tilbake til bukhulen, men forbli inne i brokket. Dette kaller vi for inneklemt brokk. I sjeldne tilfeller kan inneklemning av brokket skje raskt, slik at blodforsyningen til organene som befinner seg i brokksekken brytes. Brokket vil da bli svært smertefullt. Dette er en farlig situasjon og er et klart varsel om at man må søke øyeblikkelig legehjelp (se over).
Hva forårsaker sykdommen?
Brokk utvikles der det er en åpning eller svakhet i bukveggen. Dette kan være medfødt eller oppstå senere i livet. Et eksempel på en medfødt åpning i bukveggen er kanalen der sædstreng og blodårer til testiklene går fra magehulen til testiklene hos gutter og menn med lyskebrokk. Lyskebrokk er langt hyppigere hos menn enn hos kvinner.
Lårbrokk og navlebrokk opptrer hyppigere hos kvinner og kan komme i forbindelse med svangerskap. Arrbrokk skyldes en svekkelse i et arr etter tidligere mageoperasjon, og ses oftest i midtlinjen over eller under navlen.
Andre årsaker til utvikling av brokk er alvorlig generell sykdom, og skade på muskulatur eller nerver i bukveggen. Det er mulig at røyking kan bidra til utvikling av brokk ved at bindevevet svekkes på samme måte som i lungene hos røykere. Alder spiller også en rolle da lyskebrokk opptrer med økende hyppighet i høyere aldersgrupper.
En spesiell type brokk oppstår i åpninger som er laget i bukveggen for å legge ut tykk- og tynntarm (stomi). Det blir da en stor frembukning av bukveggen i og rundt stomien, og det kan bli vanskeligere å få feste for stomiplate/pose. Slike brokk er vanskelige å reparere med operasjon.
Økt trykk i bukhulen kan også ha betydning for utvikling av brokk, for eksempel ved kronisk hoste eller ved dannelse av væske ved sykdommer i bukhulens organer.
Det kan også forekomme brokk i mellomgulvet ved at en del av magesekken glir opp i brysthulen. Dette er gjerne ledsaget av plager som skyldes at syre fra magesekken når opp i spiserøret. Dette fører gjerne til det vi kaller reflukssykdom.
Hvordan stilles diagnosen?
Vanlig legeundersøkelse er i de fleste tilfelle tilstrekkelig for å kunne konstatere eller avkrefte et brokk. Noen ganger kan det likevel være vanskelig å kjenne eller se, selv om legen har mistanke om at ubehaget eller smertene skyldes et brokk. Følgende tilleggsundersøkelser kan da gjøres:
• CT (computer-tomografi) og MR (nukleær magnetisk resonans-undersøkelse) kan brukes for påvise brokk.
• Laparoskopi - der man fører inn et kikkhullsinstrument i navlen og med fiberoptisk teknikk undersøker bukveggen fra innsiden. Denne undersøkelsen krever full narkose. Hvis det påvises et brokk, kan det opereres i samme narkose.
Hvordan behandles sykdommen?
Brokk behandles med operasjon og det er to hovedårsaker til å anbefale dette:
1. Plager fra brokket ved dagligdagse aktiviteter. Det kan være ubehag eller smerter som skyldes brokket eller at brokket hemmer eller hindrer visse aktiviteter, f.eks. friluftsliv/idrett. Dette er den vanligste årsaken til å anbefale operasjon.
2. Operasjon for inneklemt brokk (se over) eller for å forhindre utviklingen av et inneklemt brokk.
Lårbrokk bør alltid opereres fordi de ofte fører til inneklemt brokk. Andre brokk som ikke gir plager av betydning eller hemmer aktiviteter, behøver ikke opereres. I slike tilfeller vil man gjerne anbefale pasienten å se det an og vurdere brokket ved en senere anledning. Brokk-bind eller belter vil ikke kunne helbrede brokket, og brukes bare ved små brokk når det ikke er aktuelt med operasjon.
Undersøkelse, vurdering og informasjon skjer poliklinisk. De fleste brokkoperasjoner gjøres dagkirurgisk. Man får utført inngrepet tidlig på dagen og er klar for hjemreise i løpet av to til fire timer.
Hvordan er forløpet?
Behovet for sykemelding blir vurdert individuelt. Nye retningslinjer anbefaler ca. en ukes sykemelding etter operasjon for lyskebrokk hos pasienter med lett fysisk arbeid og to til tre ukers sykemelding ved tungt fysisk arbeid. Sykemeldingsperioden vil være omtrent den samme for lår- og navlebrokk. Ved større arrbrokk kan det være behov for mer enn to til tre ukers sykemelding.
Det trengs vanligvis ingen rutinekontroll/oppfølging etter brokkoperasjoner.
Tilbakefall av brokket etter operasjon forekommer og kan oppstå inntil 20 år etter operasjonen. De fleste tilbakefall oppstår innen ett år etter inngrepet.
Ved operasjon for lyskebrokk hos menn er tilbakefallsprosenten lav. Andelen som får tilbakefall er generelt høyere hvis man tidligere er operert for brokk.. Tilbakefallsprosenten er også langt høyere for pasienter med store og vanskelige arrbrokk, og ved stomibrokk, der mer enn halvparten av pasientene får tilbakefall.