Hjernesvulst hos barn 

Sykdommen er heldigvis sjelden, det er kun ca 40 barn < 15 år som får hjernesvulst i Norge hvert år.Svulster er ansamlinger av celler som vokser. Når en svulst vokser innenfor kraniet vil den etter hvert skape problemer ved at den tar plass (trykker på/fortrenger normalt hjernevev) eller ved å direkte vokse inn i viktige nervestrukturer.

Noen ganger er svulstene ekte kreftsvulster, andre ganger er de i utgangspunkt godartet, men pga beliggenheten innenfor kraniet blir de allikevel livstruende.

Hvilke symptomer har sykdommen?
Symptomene er ofte diffuse og ukarakteristiske, slik at diagnosen noen ganger kan bli forsinket. Vi skiller mellom trykksymptomer (symptomer som skyldes økt hjernetrykk) og andre symtomer.

Trykksymptomer er kvalme, oppkast, og hodepine, alle gjerne mest uttalt om morgenen, bedre utover dagen.

Andre symptomer kan være krampeanfall, ustø gange, klossethet, dobbeltsyn, lammelser, synsfeltutfall m.fl.

Hva forårsaker sykdommen?
Vi vet oftest ikke hvorfor noen få barn utvikler hjernesvulster. Noen ganger kan hjernesvulster være forårsaket av tidligere strålebehandling, for eksempel for leukemi eller andre kreftsvulster. Vi tror ikke at ernæring eller miljøfaktorer har stor betydning for å få hjernesvulst som barn.

Hvordan stilles diagnosen?
Ved mistanke om hjernesvulst gjøres det MR av hjernen. CT med kontrast kan være tilstrekkelig for å vise om en svulst foreligger, men det kreves alltid MR for å karakterisere tumoren nøyaktig og for å planlegge operasjonen.

I de fleste tilfeller vil man prøve å få en vevsprøve av tumoren, enten ved å operere ut hele svulsten eller ved bare å ta en liten vevsbit. Også det siste krever vanligvis operasjon.

I noen tilfeller er det umulig å ta vevsprøve, i så fall må behandlingen gis på mistanke om en bestemt svulsttype.

Hvordan behandles sykdommen?
Det finnes mange ulike typer hjernesvulster som krever forskjellige behandlinger. Den viktigste og klart meste effektive behandlingen er kirurgi. Nevrokirurgene vil i utgangspunkt prøve å operere bort svulsten i sin helhet dersom forholdene ligger til rette for det. Ofte vil dette være eneste nødvendige behandling. Et eksempel på dette er pilocytisk astrocytom som ikke har vokst inn i andre strukturer.

Andre svulsttyper kan kreve tilleggsbehandling med strålebehandling og/eller cellegifter. Et eksempel er medulloblastom, en ekte kreftsvulst som sitter i lillehjernen.

Hvordan er forløpet?
Forløpet avhenger av svulsttypen, svulstens størrelse, hvor den ligger i forhold til viktige strukturer i hjernen, pasientens alder og behandlingen. Svulster som kan opereres bort i sin helhet uten at man må skade friskt nervevev, og som ikke krever tilleggsbehandling, har ofte en meget god prognose både hva gjelder overlevelse og fravær av følgetilstander.

Mange svulsttyper krever strålebehandling for å oppnå overlevelse. Strålebehandling er effektiv mot mange typer hjernesvulst, men innebærer risiko for senskader, spesielt hos yngre barn.

Cellegiftbehandling har i denne settingen få langtidsbivirkninger, men er betydelig mindre effektiv enn de to andre behandlingensformene.

Å leve med sykdommen
Barn som kun opereres vil ofte bli friske ganske raskt. Dersom det kreves cellegiftbehandling vil dette ofte vare et helt år, med regelmessige men relativt korte sykehusopphold. Strålebehandling varer ofte ca seks uker.

Mange barn som har gjennomgått behandling for hjernesvulst, vil kunne leve et normalt eller tilnærnet normalt liv. Hos barn som har gjennomgått strålebehandling vil det være fare for langtidssekveler i varierende grad, avhengig først og fremst av barnets alder ved strålebehandlingen, men også av stråledosen, svulstens art og plassering.

Følgetilstandene kan være kroppslige (lav høyde, overvekt), intellektuelle, sosiale, hormonelle, m.fl. Disse barna må følges tverrfaglig over lang tid, noen ganger livet ut, for å tilrettelegge skolegang, jobb og sosialt liv.

Skrevet av: Bernward Zeller
Godkjent av: Terje Rootwelt
Godkjent dato: 20.11.07