KOLS er en kronisk sykdom som affiserer lunger og luftveier (bronkier). Karakteristisk for sykdommen er nedsatt luftstrømshastighet i luftveiene som fører til varierende grad av pustebesvær.
Hva skjer i kroppen?
Langvarig irritasjon av luftveiene som følge av sigarettrøyk, gasser eller svevestøv fører til betennelse i slimhinnene.
Dette fører til økt slimproduksjon i bronkiene. Flimmerhårene lammes og blir evt borte og man må hoste for å få opp slimet. Dette kalles kronisk bronkitt og kan være en forløper for KOLS. Kronisk bronkitt alene gir ikke tung pust av betydning.
Ved KOLS kan denne kroniske bronkitten vedvare og etter hvert gi hoven slimhinne og slim i bronkiene som bidrar til tung pust .
I tillegg blir det trangere bronkier fordi musklene i bronkiene trekker seg sammen, kalles muskelkrampe.
Lungevevet blir mindre elastisk og hos noen blir lungeblærene skadet og man kan få emfysem (tap av lungeblærer).
Dette gjør at luften ikke beveger seg fritt ut og inn av lungene, det blir tungt å puste, for de fleste blir det tyngst å puste ut.
Man kan få utvidet brystkasse fordi det blir stående mer luft enn normalt igjen i brystkassen etter at man har pustet ut.
Hvilke symptomer har sykdommen?
Vanlige symptomer er tung pust, spesielt ved anstrengelser, ofte blir man raskt bra i hvile, kronisk hoste og oppspytt. Noen har lite symptomer og mange mennesker har sykdommen uten å vite det.
Mange får overømfintlige bronkier og kald og rå luft og sterke lukter kan få bronkiene til å trekke seg sammen og gi akutt forverring av tung pust med piping i brystet.
Pasienter med KOLS kan også få perioder med tyngre pust pga luftveisinfeksjoner.
Tretthet og svakhet i muskulatur, samt vekttap kan følge med sykdommen.
Benskjørhet.
Hva forårsaker sykdommen?
KOLS skyldes inhalering av skadelige stoffer. Tobakksrøyking er viktigste årsak til sykdommen. Mellom 15 og 20% av dem som røyker, får sykdommen. Støv, damp, røyk og gasser som man kan bli eksponert for i enkelte yrker kan også gi KOLS.
Arvelig disposisjon forklarer hvorfor bare en del av de som røyker eller er utsatt for eksponering i yrke får KOLS.
Hvordan stilles diagnosen?
Spirometri: viktigste pusteprøve, typisk mønster ved KOLS, kan påvise tranghet i bronkiene og nedsatt luftstrømshastighet. Kan tas hos de fleste fastleger.
Gassdiffusjonstest: sier noe om evnen til å ta opp oksygen og skille ut CO2 (et avfallsstoff i kroppen). Tas hos lungespesialister. Hvis denne testen er redusert, kan det tale for at pasienten har en viss grad av emfysem.
Røntgenbilde av lungene: kan gi holdepunkt for KOLS, men man kan ikke stille diagnosen KOLS ut fra disse bildene. Viktig for å utelukke andre sykdommer.
HRCT (CT av lungene) : gir et godt bilde av lungevevet, men er ikke en rutineundersøkelse pga stor stråledose. Benyttes ved tvil om diagnosen.
Hvordan behandles sykdommen?
Inhalasjonsmedisiner som åpner bronkiene og demper betennelsen i bronkiene.
”Kortisonkurer”, dvs kortison i tablettform, benyttes i perioder med økende og betydelig grad av tung pust.
Kortison tabletter i liten dose kan gis som fast medisin ved svært alvorlig KOLS.
Teofyllin: tabletter som hovedsakelig virker ved å åpne bronkiene, dvs motvirker muskelkrampen i bronkiene
Daxas: ved alvorlig KOLS og hyppige KOLS-forverringer
Rehabilitering, dersom sykdommen gir begrensninger i hverdagen.
Antibiotikakurer ved bakterielle infeksjoner i lungene.
CPAP- og BiPAP-behandling: kan benyttes under innleggelser for å få støtte til pustearbeidet, hjelper til å ”komme over kneika”.
Oksygen ved oksygenmangel.
Influensavaksine anbefales alle med KOLS
Pneumovax: vaksine mot lungebetennelse, kan vurderes ved KOLS.
Viktig å forebygge benskjørhet
Trening
Unngå å bli for tynn eller svært overvektig
Hvordan er forløpet?
Forløpet varierer svært mye fra person til person og er vanskelig å forutsi. For de fleste forverres lungefunksjonen langsomt, over mange år.
For de som røyker eller eksponeres for skadelig røyk, gass, støv eller damp, er røykeslutt og å unngå yrkeseksponering viktigste tiltak for å stoppe/bremse sykdomsutviklingen.
En del KOLS-pasienter får forbigående perioder med tyngre pust som krever intensivert behandling eller innleggelse på sykehus, kalles ”KOLS-forverring”. Det er viktig å diskutere med legen sin om når man skal kontakte lege og ikke vente for lenge med å kontakte lege i slike situasjoner.
En liten gruppe KOLS-pasienter får svært alvorlig KOLS med utvikling av emfysem med behov for oksygen-tilskudd.
Å leve med sykdommen
Det er viktig å tilegne seg noe kunnskaper om sykdommen og medisiner. Det gir større trygghet og man kan takle symptomene på en hensiktsmessig måte, bl. a er det viktig å komme tidlig til med intensivert behandling. Dette kan man lære å justere selv. Undersøkelser viser at dette kan redusere antall innleggelser med ca 60%.