Dette er når livmorhalsen etter første trimester (en tredjedel av svangerskapet) er for svak til å holde fosteret og fostervannet inne i livmoren. Livmorhalsen begynner å åpne seg for tidlig uten at det samtidig er rier eller infeksjon.
Livmorhalsen starter med å bli kortere, og kan etter hvert åpne seg, slik at vannhinnene kan bule ut. Som regel har man lite symptomer, men noen kjenner nedpress. Risikofaktorer er tidligere for tidlig fødsel eller senabort. Også tidligere operasjoner på livmorhalsen (konisering) kan være en risiko hos enkelte.
Hvordan stilles diagnosen?
Ved hjelp av innvendig ultralyd kan man måle lengden på livmorhalsen. Vanlig lengde kan variere, men er vanligvis ca 3-4 cm lang. Svikt i livmorhalsen defineres ved forkortning.
Hvordan behandles sykdommen?
Sykemelding og avlastning evt. sengeleie er vanlig. Hvis det oppfattes som truende fødsel gis det, mellom uke 24 og 34, kortisonsprøyte til mor for å modne lungene til fosteret. Innleggelse på sykehus kan bli aktuelt. Man kan også vurdere å sy et bånd rundt livmorhalsen, såkalt cerclage.
Hvordan er forløpet?
Med avlasting, sengeleie og eventuelt cerclage, er målet å utsette forløsningstidspunktet, slik at barnet blir så modent som mulig.
Å leve med sykdommen
Ved et nytt svangerskap er det en viss gjentagelsesrisiko.