Ekspertsykehuset

Alfred og en and med badegips

Vil du ha blå eller rød eller grønn?

To uker før Stortingsvalget lider Alfred på ni, valgets kvaler på Skadelegevaktens gipsestue. Han har brukket høyre håndledd under fotballspill og skal velge farge på gipsen.

Rikt dekorert gågips uten gåklakk, fra Skadelegevakten. Foto: OUS.

Bilde av Knut Melhuus.

Knut Melhuus.

Tekst: Knut Melhuus, avdelingsleder for Ortopedisk avdeling, Skadelegvakten, Oslo universitetssykehus. Illustrasjon: Jan E. Birkelid. Foto: Anders Bayer, OUS og Skadelegevakten OUS.

Jeg tar rød, sier han, for den matcher badeshortsen, men tåler gipsen vann?

Ja, sier gipstekniker Tina, den er av et syntetisk materiale, og du er heldig for i sommer har vi fått en foring som tørker fort etter bading. Da slipper du å bruke hårføner på gipsen etter badeturen.

Tina har himmelhøyt hår og mange års erfaring og kan gjøre en skjev arm rett med øvede hender.

 

Bilde av Alfred med gips

Alfred med badegips.

Gågips og helikopter

For femti år siden fantes det ikke badegips. Alle fikk «Plaster of Paris», den hvite kalkgipsen, og på glatte vinterdager ble det gipset på samlebånd i Storgata.

Gipsingen var mannfolkarbeid og yrkestittelen var gipsmaker. Unge menn uten utdannelse ble - etter noen år som portør - lært opp til å gipse, og de fleste fortsatte med det til pensjonsalder. Og ble mestere i sitt fag.

Gipsen skulle være glatt og speilende som kornea, og ingen som så en gipset arm i Oslo skulle være i tvil om hvor den var laget.

Mange husker sikkert gågipsen, som med en seks cm høy trekloss midt under foten, gjorde all forflytning til en sjanseseilas, men den mest spektakulære var en gips som ble kalt helikopter.

Den ble brukt ved brudd i overarmen og bestod av et gipskorsett rundt brystkassen med en stang som holdt overarmen rett ut fra kroppen i skulderhøyde.

Da en mann med slikt brudd i begge skuldre ble hentet av sin kone, og de ansatte skulle lirke ham inn i baksetet på en VW boble, var det vanskelig å holde en profesjonell maske.

For den stakkars mannen ble sannhetens øyeblikk det første toalettbesøket. 

Fra kalkgips til kunstgips

 I disse gode, gamle dager var aktivitetsmønsteret til folk forskjellig fra i dag. Dette resulterte i at det var flest brudd vinterstid, mens sårskadene dominerte i den lyse årstid.

Om sommeren var det til tider så få brudd at det ble sagt at oppskriften på et godt yrkesliv var å være bjørn om vinteren og gipsmaker om sommeren. Men vår tids teknologiske utvikling med robotstøvsuger til mor og elektrisk vinåpner til far, har frigjort masse fritid som folk bruker til å knalle og falle - ikke bare på glatte dager om vinteren, men hele året og døgnet rundt.

Da brudd ble helårsdiagnose, og kunstgipsen kom for fullt på 1980-tallet, ble det behov for flere gipsere. Gipsing ble helsefag, og kvinnene ble i flertall.

Illustrasjon av Jan E. Birkelid.

​AN(D)EKDOTE

En annerledes asfaltand

og Oslo-patriot

løp andpusten

på Karl Johan

og skadet høyre fot.

Da Lucky Duck

med brukket legg

fikk gips på vår klinikk,

hun la igjen et lite egg,

sa tusen gakk og gikk.


EN AND MED BADEGIPS

Illustrasjon av Jan E. Birkelid og dikt av Knut Melhuus.

Flerfoldig fauna

Det har alltid vært et rikt dyreliv ved Legevakten. Ørret i Akerselva, rotter i sykkelskuret, duer på taket og litt lopper og lus på venterommet. En grevling med to nyfødte i kjelleren gikk før konsultasjon, og Lucky Duck fikk heldigvis røntgen og badegips før kokken i kantina fikk lagt andre planer for henne.

Hun avslo høflig tilbudet om noen timers observasjon andføttes med en annen av Grünerløkkas løse fugler – men DRG for heldøgn fikk vi uansett.

Les mer om Ortopedisk avdeling, Skadelegevakten ved Oslo universitetssykehus.

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!
 

Fant du det du lette etter?