Dialog mellom brukere og eksperter om personlighetsforstyrrelser.
- Brukererfaringer til personer som har fått diagnosen personlighetsforstyrrelse i helsevesenet og i offentligheten for øvrig.
- Faginnlegg som gir et bilde av dagens kunnskapsnivå om personlighetsforstyrrelser.
Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (Napp) etablerte i 2015 et Ekspertråd av brukere med representanter fra hele landet. Deres erfaringer dreier seg mye om hvordan holdninger til dem som fikk diagnosen personlighetsforstyrrelse (PF), var preget av fordommer som bidro til at de ikke følte seg mottatt med respekt eller ble tatt seriøst. De fortalte også om erfaringer om å bli avvist, og om hvordan det var ikke å få hjelp. Stigma om PF er et delvis erkjent problem, og i en oversiktsartikkel fra 2016 skriver Lindsay Sheehan og medarbeidere at blant psykiske lidelser, er personer med PF sannsynligvis den mest stigmatiserte gruppen (Sheehan, Nieweglowski, & Corrigan, 2016). Stigma til en gruppe mennesker kan defineres som sosial avvisning på bakgrunn av negative oppfatninger om medlemmene i gruppen.
Fra et sosialt-kognitivt perspektiv inkluderer stigma stereotypier, som kan defineres som overgeneraliseringer om personer basert på gruppetilhørigheten («personer med personlighetsforstyrrelser er uansvarlige»), fordommer, som er negativt ladete oppfatninger om personene basert på gruppetilhørigheten («personer med PF er irriterende») og diskriminering, som er urettferdig eller urimelig behandling av personene («personer med PF skal ha minst mulig oppmerksomhet når de er innlagt på psykiatriske avdelinger»)(Corrigan, 2014). Personene som blir stigmatiserte kan selv adoptere stigma, og føle seg skamfulle over å ha PF: «Jeg har PF og er derfor uansvarlig», «jeg fortjener ikke god behandling, fordi jeg har PF og er vanskelig». Strukturelle stigma vedrørende PF kan vise seg som manglende behandlingstilbud for PF, til tross for at PF medfører stor lidelse og store funksjonsproblemer.
Generell kunnskap om PF i befolkningen er liten, og personer med PF blir ofte oppfattet som at de gjør seg vanskelig med vilje. Det er en viss grad av evidens for at kunnskapstilegnelse og trening av helsepersonell kan redusere stigma, og særlig hvis man kan formidle at behandling virker og at problemene til dels har biologisk basis. Begge disse forholdene vil bli belyst i årets konferanse.
Konferansen henvender seg denne gangen bredt til alle som har med personer med PF å gjøre, og vil være svært relevant for barnevern, skole og rettsapparat i tillegg til psykisk helsevern.