Forskningsgruppe hjertestans (OSCAR)

Hjerte

Gruppen har hovedfokus på hjertestansforskning, både klinisk, eksperimentelt og ved opplæring i hjertelungeredning.

​Kontaktinformasjon

Gruppeleder: Kjetil Sunde, Professor II/overlege, MD, DrMed, 

Telefon: 95224201

Epost: kjetil.sunde@medisin.uio.no

Kjetil Sunde

Besøksadresse/Postadresse:

Kirurgisk Intensivavdeling, Avdeling for Anestesiologi, Oslo Universitetssykehus Ullevål

Avdeling for Anestesiologi
Oslo Universitetssykehus HF
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

Beskrivelse av forskningsprofil

Forskningsgruppe Hjertestans, Oslo Cardiopulmonary Resuscitation Research Network (OSCAR) , er en veletablert forskningsgruppe som gjennom de siste 25 år har drevet med systematisk forskning rundt ”kjeden som redder liv ”ved hjertestans. Forskningen har basert seg på alle faser av denne redningskjeden (både innenfor og utenfor sykehus), med målsetning om hvordan vi kan bedre svake ledd for å kunne styrke behandlingen ytterligere. Vi har gjennomført/gjennomfører fortsatt alt fra pedagogiske /metodiskes studier på dukkemodeller, dyre-eksperimentelle studier (grise-modell), epidemiologiske studier, samt kliniske studier, både randomiserte studier og diverse observasjonsstudier. OSCAR er ett av Oslo universitetssykehus fem fokuserte forskningsområder.

Langsiktige mål

Vårt overordnede mål er å bedre overlevelsen etter hjertestans. Dermed må vi systematisk gå gjennom redningskjeden, identifisere svake ledd og der hvor det er potensiale for forbedring vil vi sette i gang diverse studier for å kartlegge mulighetene for bedret behandling. I tillegg er det innen flere områder av hjertestansbehandlingen fortsatt uavklarte problemstillinger, og det vi spesielt ønsker å lartlegge samt øke forståelsen for, er bruk av medikamenter under gjenopplivingen samt hvordan pasienten best behandles inne på sykehuset etter primær vellykket resuscitering. Disse studiene vil forhåpentligvis påvirke  behandlingen og dermed ytterligere øke overlevelsen.

Gruppens medlemmer

Hovedmedlemmer

  • Kjetil Sunde, Professor II/ overlege intensiv, 95224201, kjetil.sunde@medisin.uio.no
  • Theresa M Olasveengen, Post doc forsker/anestesilege, t.m.olasveengen@medisin.uio.no
  • Christiane Skaare, Stipendiat/anestesilege, 92208508, christiane.skaare@medisin.uio.no
  • Henrik Stær-Jensen, Stipendiat/anestesilege, 41144074, UXSHPH@ous-hf.no
  • Hilde Karlsen, Stipendiat (permisjon), hikarl@ous-hf.no

Assosierte medlemmer

  • Jo Kramer-Johansen, Professor II/ anestesilege, 97539429, jo.kramer-johansen@medisin.uio.no
  • Lars Wik, Seniorforsker, 91728966, lars.wik@medisin.uio.no
  • Camilla Hardeland, Forsker, 92453900, cahard@ous-hf.no
  • Per Olav Berve, Stipendiat, 97046188, poberve@gmail.com
  • Mikkel Stenberg, Stipendiat, mikste@ous-hf.no
  • Cecilie Isern, Stipendiat, 99402577, cecilieiser@outlook.com
  • Tore Skålhegg, Forsknings-medarbeider, 95251068, sklt@ous-hf.no
  • Thor Olav Nilsen, Forsknings-medarbeider, 95251079, sbntho@ous-hf.no
  • Jan Erik Nilsen, Daglig leder NAKOS, 95225783, jen@nakos.no
  • Jan Fredrik Bugge, Anestesiavdelingen RH/Intervensjonssenteret, jbugge@ous-hf.no
  • Per Steinar Halvorsen, Intervensjonssenteret, sthalvor@ous-hf.no
  • Harald Bergan, Stipendiat, haaber@ous-hf.no
  • Geir Ø Andersen, Seksjonsoverlege Hjerteeóvervåkningen OUS Ullevål (OUSU), g.o.andersen@medisin.uio.no
  • Eirik Qvigstad, Overlege, Hjerte-overvåkningen OUSU, eirik.qvigstad@medisin.uio.no
  • Jan Eritsland, Overlege, Hjerte-overvåkningen OUSU, JERITSLA@ous-hf.no

Prosjekter

Gjennom målrettet forskning som dekker hele redningskjeden, har vi følgende prosjekter pågående:

  • AMK-prosjektet – sammenligning av diverse norske AMK-sentralers håndtering av 113-innringinger som omhandler hjertestans. Videre identifiserer vi faktorer som påvirker interaksjonen bade på individuell og organisatorisk nivå. Basert på dette, vil vi se om bedret opplæring/trening påvirker håndteringen til det bedre.
  • Klinisk hemodynamikk-studie på legemambulansen – her ønsker vi å sammenligne to måter mekanisk brystkompresjon, dvs med og uten aktivt sug under dekompresjonsfasen, ved å evaluere diverse hemodynamiske parametre som registreres under resucitering av hjertestanspasienter.
  • Bruk av betablokker under resuscitering – det er fortsatt ingen medikamenter som har vist seg å øke overlevelsen under hjertstansbehandling. I en avansert dyremodell på gris ønsker vi gjenomm flere studier å undersøke om bruk av beta-blokker sammen med adrenalin, har en gunstig effekt på resusciterbarhet og hjertefunksjon/hjernefunksjon etter gjenoppliving. Vi ønsker å undersøke flere typer beta-blokkere, samt forskjellig dosering, sammenlignet med placebo.
  • Behandling etter gjenopprettet spontansirkulasjon – det er fortsatt uklart hvordan komatøse hjertestanspasienter optimalt sett skal behandles og prognostiseres etter at de legges inn på sykehus etter vellykket primær resuscitering. Vi gjennomfører flere prosjekter, både klinisk og dyrekeperimentelt, for å kartlegge diverse aspekter rundt dette. 
    • Hva er optimalt blodtrykk? 
      1. vi gjennomfører dyre-eksperimentelle studier på gris ved å undersøke effekten (metabolisme og perfusjon i hjernen) av forskjellig blodtrykksnivå (60 mmHg vs 90 mmHg) ved forskjellige temperaturer (normotermi og hypotermi (33 ∞C)
      2. vi kartlegger betydningen av forskjellige trykknivåer hos pasienter behandlet på intensiv etter hjertestans i forhold til overlevelse (retrospektiv analyse av prospektivt samledede data)
    • Hvordan og når bør konatøse stanspasienter prognostiseres mtp om behandling skal fortsette eller ikke?
      1. dette er en større prospektiv klinisk studie som har gått over mange år, med en rekke predefinerte substudier. Vi bruker alle anbefalte prognostiske markører og blinder disse for klinikerne, for å unngå seloppfyllende profeti som har vært et problem innen dette feltet tidligere. Andelen falskt positive/negative svar, tid til oppvåkningen osv blir sentrale funn i denne studien.
      2. en rekke substudier er også planlagt bl.a. bruk av transkraniell doppler for prognostisering, 

Samarbeid

  • Høyskolen i Østfold: samarbeid om forskning på medisinsk nødtelefon
  • Universitetet i Stavanger: samarbeid om forskning på elektronisk signalbehandling knyttet til hjertestansforskning og kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten. 
  • Universitet i Bilbao (University of the Basque Country): samarbeid om elektronisk signalbehandling i hjertestansforskning.
  • Global Resuscitation Alliance: implementeringsforskning 
  • Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMF), Ullevål, og Intervensjonssenteret (IVS), Rikshospitalet: samarbeid om preklinisk hjertestansforskning
  • Universitet i Philadelphia : samarbeid innen nyfødt-resusciteringsprosjektet
  • Forskningsgruppen til Tor Inge Tønnesen, Akuttklinniken, OUS : eksperimentellle studier på grisemodell mtp perfusjonsforhold og metabolisme i hjernen.
  • Internasjonalt nettverk basert på en randomisert studie (CIRC) gjennomført i Europa/USA med PI fra OSCAR (LW) – Wien, Nijmegen, Houston (TX), HiIlsborough (FL), Neenah (WI)
  • Diverse andre samarbeidsprosjekter internasjonalt gjennom ESICM (European Society of Intensive Care Medicine), ERC (European Resuscitation Council) og ILCOR (International LIassion Comitee on Resuscitation) (KS og TMO)

Utvalgte publikasjoner

  1. Stær-Jensen H, Nakstad ER, Fossum E, Mangschau A, Eritsland J, Drægni T, Jacobsen D, Sunde K, Andersen GØ. Post-Resuscitation ECG for Selection of Patients for Immediate Coronary Angiography in Out-of-Hospital Cardiac Arrest. Circ Cardiovasc Interv. 2015 Oct;8(10). pii: e002784. 
  2. Beitland S, Waldum-Grevbo BE, Nakstad ER, Berg JP, Trøseid AS, Brusletto BS, Brunborg C, Andersen GØ, Sunde K. Urine biomarkers give early prediction of acute kidney injury and outcome after out-of-hospital cardiac arrest. Crit Care. 2016 Oct 5;20(1):314.
  3. Hardeland C, Sunde K, Ramsdal H, Hebbert SR, Soilammi L, Westmark F, Nordum F, Hansen AE, Steen-Hansen JE, Olasveengen TM. Factors impacting upon timely and adequate allocation of prehospital medical assistance and resources to cardiac arrest patients. Resuscitation. 2016 Dec;109:56-63. 
  4. Skåre C, Boldingh AM, Nakstad B, Calisch TE, Niles DE, Nadkarni VM, Kramer-Johansen J,Olasveengen TM. Ventilation fraction during the first 30s of neonatal resuscitation. Resuscitation. 2016 Oct;107:25-30. 
  5. Wik L, Olsen JA, Persse D, Sterz F, Lozano M Jr, Brouwer MA, Westfall M, Souders CM, Malzer R, van Grunsven PM, Travis DT, Whitehead A, Herken UR, Lerner EB.Manual vs. integrated automatic load-distributing band CPR with equal survival after out of hospital cardiac arrest. The randomized CIRC trial. Resuscitation. 2014 Jun;85(6):741-8. Erratum in: Resuscitation. 2014 Sep;85(9):1306
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.