En av fem pasienter opplever smerter ett år etter kneledds artroplastikk

NORSMAN

– Pasientene som ikke hadde reduksjon i smerter ett år etter innsatt kneprotese, opplever sin helsetilstand betydelig dårligere enn de som hadde god effekt av operasjonen, Maren Falch Lindberg. 

​En ny studie gjennomført ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), bekrefter tidligere funn som sier at omtrent en av fem pasienter som får innsatt kneprotese fremdeles har smerter ett år etter operasjonen. Studien har sett på hvordan pasienter med godt eller mindre godt resultat opplever sin helsetilstand ett år etter operasjonen. I tillegg er det undersøkt om man kan finne andre faktorer som påvirker pasientenes selvopplevde helse.

– Vi fant at vedvarende smerter ved gange var den viktigste faktoren for dårligere selvopplevd helsetilstand ett år etter operasjonen, sier Maren Falch Lindberg ved LDS.

I 2015 ble det satt inn førstegangs total kneproteser i tilsammen 5276 knær. I studien ble 157 pasienter fulgt fra dagen før operasjonen til ett år etter. De ble spurt om hvordan de opplevde sin helsetilstand før operasjonen, samt ett år etter. I tillegg ble det kartlagt en rekke andre faktorer, blant annet: alder, kjønn, kliniske faktorer, anestesi og smertestillende gjennom innleggelsen, smerter, fatigue, angst, depresjon, sykdomsforståelse.

For å måle pasientenes helsetilstand ble deltakerne i studien bedt om å angi hvor god helse de opplever å ha, på en skala fra 0-100. Null representerer verst tenkelige helsetilstand, 100 representerer best tenkelige helsetilstand. Denne metoden kalles selvrapportert helsetilstand, og er et mål på pasientens egen generelle oppfatning av hvor god eller dårlig helsetilstand han eller hun har. 

– Pasientene som ikke hadde reduksjon i smerter ett år etter innsatt kneprotese, opplever sin helsetilstand betydelig dårligere enn de som hadde god effekt av operasjonen, Maren Falch Lindberg. 

Selv om vedvarende smerte ved gange er den viktigste faktoren som spiller inn forteller Lindberg at de fant flere faktorer som hadde betydning for pasientens opplevde helsetilstand:

– Høyere BMI, flere smertefulle steder på kroppen og flere depressive symptomer sammenlignet med før operasjonen viser seg også å være et problem for flere av pasientene, sier Lindberg.

Flere av pasientene har fått ketamin mot sterke smerter som tilleggsbehandling under sykehusinnleggelsen når ingenting annet har fungert, noe som indikerer at smertebehandlingen har vært vanskelig. Nå ønsker Lindberg å bygge videre på resultatene ved å utvikle en måte å screene pasientene, slik at de med økt risiko kan fanges opp før de blir operert. 

– Klarer vi det kan vi gå videre og prøve ut behandling rettet mot disse pasientene. Det kan tenkes at de vil kunne tjene på ikke-kirurgisk behandling, eller å følges opp på en annen måte etter operasjonen, men dette må testes i studier, avslutter Lindberg. 

Hele studien kan du lese her (ekstern lenke).

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.