Forskerseminar om brukermedvirkning trakk fulle hus

NORSMAN BRUKERMEDVIRKNING I FORSKNING

– Brukermedvirkning må tilrettelegges på en slik måte at den blir viktig både for forskerne og for brukerne, fortalte Randi Vad spesialrådgiver i forskning Helse Sør-Øst RHF.

NORSMANseminarStatssekretaren.JPGOnsdag 5. april arrangerte Norwegian Symptom Management Network (NORSMAN) i samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), Oslo Universitetssykehus og Sørlandet Sykehus seminar om brukermedvirkning i forskning. Det var totalt åtte foredrag denne dagen, hvorav flere av de som holdt innlegg var brukere. I tillegg hadde seminaret en internasjonal foreleser.

Da statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen åpnet seminaret med sitt foredrag, var det så fullt i auditoriet på LDS at flere av tilhørerne satt i trappene. Statssekretæren fortalte tilhørerne hva regjeringen gjør innen helseforskning, og hva målene er. Hun presiserte også viktigheten av brukermedvirkning.

– Det er ikke alltid det er samsvar mellom det brukerne sliter med og hva det forskes på. Brukermedvirkning bygger tillit til forskningen, fortalte hun fra scenen.

– Det er viktig at brukerne ikke bare blir et virkemiddel for å gjøre forskningen politisk korrekt.

Totalt var det over 200 deltakere på seminaret. Blant disse var både forskere og brukere. Nestleder i NORSMAN Anners Lerdal fortalte fra scenen hvorfor brukermedvirkning er viktig for NORSMAN.

– Brukermedvirkning er vesentlig i forskning i nettverket vårt fordi vi forsker på symptomer, som per definisjon er pasientenes opplevelser, sa han.

Etter seminaret var både Lerdal og leder i NORSMAN Tone Rustøen meget godt fornøyd med dagen, som hadde vært både interessant og lærerik. 

Fra Høgskolen i Sørøst-Norge kom brukerrepresentant og pH. D-stipendiat Randi Semb, sammen med førsteamanuensis Knut Tore Sælør for å fortelle om nytteverdien av brukermedvirkning i forskning på psykisk helse. Semb, som har erfaring som brukerrepresentant, presiserte viktigheten av at brukerne har kunnskap, og vet hva de kan forvente når de deltar i forskningsprosjekter.

– Det er viktig at brukerne ikke bare blir et virkemiddel for å gjøre forskningen politisk korrekt.

Randi Vad, spesialrådgiver i forskning Helse Sør-Øst sa seg enig i dette.

– Brukermedvirkning må tilrettelegges på en slik måte at den blir viktig både for forskerne og for brukerne.

– Tidlig involvering er meningsfull involvering.


Papoulias.JPGFra Kings College i London kom Stan Papoulias for å fortelle om hvordan de gjør brukerinvolvering i England. Hun listet opp fire punkter for hvordan brukere kan bidra i forskning.

  • Endre fokus i forskningen
  • Utvikle nye effektmål og vurderinger
  • Introdusere nye tilnærminger til samme spørsmål
  • Sikre at brukerinvolvering blir satt ut i praksis

Papoulias påpekte hvor viktig det er å vite hva det faktisk betyr for brukerne å ha det bra. Slik at de kan komme med gode tilbakemeldinger til forskerne. 

– For at brukerinvolvering skal fungere må man ha tette bånd til samfunnet, og man trenger tid. Tidlig involvering er meningsfull involvering, sa hun.

– Det er ikke et spørsmål om om, men om når. Just do it!

Professor ved Universitetet i Oslo, Marit Kirkevold fortalte om sentrale problemstillinger ved brukermedvirkning, og erfaringer fra rehabiliteringstjenesteforskning.

– Brukerne hjelper oss forskere til å forstå at det vi tar for gitt ikke nødvendigvis er noe brukerne tar for gitt. Men også omvendt, sa hun fra scenen.

 – Vi må diskutere å planlegge sammen med brukerne hva de kan bidra med.

Mot slutten av sitt foredrag fortalte Kirkevold at hun i sine forskningsprosjekt nå har endret maktbalansen i sine forskningsgrupper fra flertall av forskere, til flertall brukere. Og at det har vært en øyeåpner for forskerne.

nylenna.JPG

Helt til sist var det Magne Nylenna, fagdirektør i Folkehelseinstituttet, sin tur. Han fokuserte i sitt foredrag på hva fordelene ved brukermedvirkning i forskning er. 

– Brukerne får innflytelse på hva det forskes på. De får innsyn i hvordan forskning utføres, og de kan bidra til at forskning formidles og eventuelt implementeres bedre, sa Nylenna. 

For forskningen fortalte han at det kan bidra til at man innfrir krav og forventninger og gjør forskningen mer relevant. 

Nylenna avsluttet sitt foredrag med en oppfordring til forskerne i salen.

– Brukermedvirkning, gjør det. Det er ikke et spørsmål om om, men om når. Just do it!