Tekst: Leif Ståle Nævestad, MHSc, spesialergoterapeut, Avdeling for smertebehandling, OUS, Sara Magelssen Vambheim, PhD, postdoc, Avdeling for smertebehandling, OUS, Lars-Petter Granan, PhD, overlege, Avdeling for smertebehandling, OUS, forsker UiO, Audun Stubhaug, PhD, Avdeling for smertebehandling, OUS, professor, UiO. Foto: OUS og Shutterstock.

Eksempelvis henvises kreftoverlevere til vår avdeling på grunn av smerteproblematikk. En del av disse pasientene sliter med senskader etter kreftbehandlingen.

Senskadene innebærer ofte, i tillegg til langvarige smerter, også andre problemer som søvnvansker, psykiske plager og kognitive vansker.

Dette for å forstå grunnlaget for lidelsen, pasientens fortolkning og forståelse av symptomene, og for å tilråde eller planlegge behandling.

Mange av pasientene mottar allerede tjenester fra fagpersoner i flere sektorer og nivåer av helse- og omsorgstjenesten. 

Til sammen utgjør dette mye viktig informasjon om pasienten, som ulike fagpersoner både trenger tilgang til og å videreformidle til andre sektorer og nivåer.

Individuell plan

Det å få utarbeidet og bli fulgt opp med en individuell plan (IP) er en lovfestet rettighet alle med behov for langvarige og koordinerte tjenester har.

Rettigheten ble lovfestet i 2001 og er forankret i Spesialisthelsetjenesteloven, Omsorgstjenesteloven og Psykisk helsevernloven. Disse er detaljert beskrevet i forskrifter og veiledere.

Formålet med IP er:

1. Å sikre at pasienten får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.
2. At pasienten sikres medvirkning og innflytelse på tjenestetilbudet.
3. Å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient, og eventuelt pårørende.
4. Styrke samhandlingen mellom tjenesteyterne på tvers av fag, nivåer og sektorer.

Langvarig smertebehandling

Mange pasienter som henvises til Avdeling for smertebehandling har behov for langvarige og koordinerte tjenester.

Vi har imidlertid i liten grad hatt tradisjon for å ta initiativ til eller starte prosessen med å opprette IP for pasientene. Muligens beror dette på en misforståelse om at det er kommunehelsetjenesten som har ansvar for at pasientene tilbys IP.

Alle de tre lovene som sikrer pasientene retten til IP omtaler ansvaret sykehuset og helsepersonell har for å initiere opprettelsen av en slik plan, hvis pasienten ønsker det.

Enkelte motforestillinger mot å initiere IP i spesialisthelsetjenesten ser ut til å ha sitt utspring i en oppfatning av at sykehuset får et større ansvar for pasienten. Dette kan imidlertid være en misoppfatning.

Under § 16 i forskriften som omhandler individuell plan, presiseres det i tredje ledd at «planen gir ikke pasienten og brukeren større rett til helse- og omsorgstjenester enn det som følger av det øvrige regelverket».

Planen kan være arbeidsbesparende

Noen erfaringer som er gjort med initiering av IP ved Avdeling for smertebehandling tyder imidlertid på at en slik plan kan være arbeidsbesparende.

Når pasientens mål og hva avdelingen kan bidra med defineres og uttrykkes skriftlig, har helsepersonell og tjenesteytere på andre nivåer og sektorer respondert positivt og vært tydeligere på hva de kan bidra med.

I praksis så betyr dette at dersom man etter kartlegging og vurdering av pasientens situasjon tenker at hen kunne ha nytte av å få koordinert helse-, sosial- og/eller omsorgstjenester fra minst 2 tjenesteinstanser, i minst 3 måneder fremover, bør man vurdere å utarbeide en IP for pasienten.

Referanser og relevant litteratur

Individuell plan. (2018). Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator (FOR-2018-04-10-556). Lovdata.

Helsedirektoratet. (2015). Rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.

Thyness, E.M. (2019). Hva er individuell plan? Ergoterapeuten; 62: 6.

Thyness, E.M. (2019). Individuell plan: Blir den brukt godt nok? Ergoterapeuten; 62: 7-9.

Her kan du lese mer om Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!