​Tekst: Nadine Farnes, PhD stipendiat ved Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS og Shutterstock. 

Hva er smerte?

Jo, smerte er kroppens system for å varsle om at noe er galt. Dette aktiveres av svært ulike årsaker; om det er et fingerkutt eller gangsperre etter en lang skitur. Ofte er denne type smerte kortlivet.

Altså, når kuttet har helet seg eller musklene fått tilstrekkelig hvile, så vil smerten forsvinne. 

Men noen smerter kan bli langvarige fordi kroppen ikke klarer å reparere skaden. Slike smerter defineres som langvarige når de varer i mer enn 3 måneder.

Omtrent 30 prosent av voksne i Norge lever med langvarige smerter, og det er en stor belastning for de som opplever dem fordi de kan påvirke humøret, søvnen og dagligdagse aktiviteter.

Nevropatiske smerter​

​Omlag 7-10% av de med langvarige smerter har noe som kalles for nevropatiske smerter. Nevropatiske smerter oppstår ved at man har fått en skade eller sykdom på det sentrale eller perifere nervesystemet.

For eksempel kan ryggmargsskade, hjerneslag eller multippel sklerose være grunner til at man får sentrale nevropatiske smerter, mens amputasjon eller andre nerveskader kan føre til perifere nevropatiske smerter.

Pasienter med nevropatiske smerter beskriver smertene sine som brennende, stikkende eller knipende. Smertene kan også føles som elektriske støt eller smertefull kulde. Noen opplever i tillegg å få smerter av noe som opprinnelig ikke skal gjøre vondt, for eksempel berøring. Andre opplever at et lite nålestikk kjennes mer smertefullt enn normalt.

Dagens behandling av nevropatiske smerter er ofte medikamentell og mange pasienter opplever ikke god smertelindring av dette. I tillegg kan medikamentene gi uønskede bivirkninger ved for eksempel å påvirke humør, konsentrasjonsevne og hukommelse.

Derfor er det behov for forskning og utprøving av andre behandlingsmetoder, slik at man kan få flere alternativer når man blir behandlet for sine smerter.

Elektromagnetiske pulser som smertelindring

En alternativ behandlingsmetode for nevropatiske smerter er repetitiv transkraniell magnetisk stimulering (rTMS).

rTMS er blitt mye forsket på for å behandle alvorlig depresjon, men de siste årene har man også undersøkt om behandlingen kan ha effekt på langvarige smertetilstander.

rTMS innebærer at det plasseres en magnetspole på hodebunnen til pasienten. Spolen produserer magnetbølger som når inn til hjernen og som kan stimulere hjerneceller. rTMS kan lindre smerter ved å gi høyfrekvent stimulering i intervaller som varer i cirka 15 minutter. Dette repeteres daglig over en eller flere uker.

Hva er det som gjør at rTMS kan hjelpe mot smerter?

Vel, en grunn er at rTMS involverer synaptisk plastisitet. Dette er prosesser i hjernen som setter i gang langtidsendringer i aktiviteten til hjerneceller, noe som skjer naturlig i hjernen når vi lærer oss nye ting.

En annen grunn er at rTMS aktiverer hjerneområder som er involvert i smerteopplevelsen og utløser stoffer som aktiverer smertebaner fra hjernestammen til ryggmargen.

Hva med bivirkningene av rTMS, gjør det vondt?

Noen pasienter opplever å få prikninger i hodebunnen, andre kan få forbigående hodepine. En svært sjelden bivirkning er krampeanfall, men for å minimere risikoen for at dette kan skje får ikke pasienter som har, eller har hatt, epileptiske anfall lov til å motta behandlingen.

Selv om rTMS virker som et lovende behandlingsalternativ for pasienter med nevropatiske smerter er ikke rTMS blitt innført som et behandlingstilbud. Dette er fordi studiene har vist beskjedne effekter.

Studiene som er blitt gjort har for eksempel få forsøkspersoner, og det har vært vanskelig å utføre blindede studier (at hverken forsøksperson eller behandler som gir rTMS vet om det er ekte eller uekte/placebo behandling som blir gitt). I tillegg kan det være at stimuleringen som blir gitt ikke er dyp nok til å påvirke flere smerteområder samtidig.

rTMS ved Avdeling for Smertebehandling

Ved Avdeling for Smertebehandling ønsker vi å utføre kliniske studier som er blindede, og som bruker et nytt rTMS-apparat som kan gi dypere stimulering enn tidligere rTMS-apparater.

I våre kliniske studier prøver pasienter ut rTMS som behandling i tillegg til, eller som erstatning for, medikamentene som de går på. Studiene er underlagt et strengt etisk regelverk og blir gjennomført i en kontrollert og strukturert setting. Resultatene fra studiene vil til slutt bli publisert i fagfellevurderte tidsskrifter, slik at andre kan dra nytte av den nye informasjonen.

Én klinisk studie er allerede gjennomført, og en annen er igangsatt ved Avdeling for Smertebehandling. Begge undersøker om rTMS kan gi smertelindring til pasienter som lider av langvarige nevropatiske smerter. Resultatene fra disse to studiene vil kunne si noe om rTMS burde bli tilbudt som et behandlingstilbud smertepasienter.

HNEP-studien

Den første studien, HNEP-studien, ble gjennomført i samarbeid med en forskningsgruppe i Paris. Her undersøkte vi om behandling med rTMS kunne gi smertelindring til pasienter med sentrale nevropatiske smerter etter slag eller ryggmargsskade.

Vi sammenlignet to ulike rTMS-apparater, der den ene ga presis, men overfladisk stimulering (figur-8-spole), mens den andre ga dypere men mer diffus stimulering (H-spole). HNEP-studien er nå avsluttet, og resultatene vil bli publisert i løpet av 2022.

BrainStim-studien

Den andre studien, BrainStim-studien, er pågående og vi ønsker fremdeles å rekruttere pasienter. Med denne studien ønsker vi å undersøke om behandling med dyp rTMS kan føre til smertelindring hos pasienter med perifere nevropatiske smerter.

Ønsker du å delta i BrainStim-studien? Les mer om studien og kriterier for deltakelse her:

Besøk Avdeling for smertebehandling sine nettsider på OUS​

​