Tekst: Tone Marte Ljoså, PhD, Smertesykepleier ved Avdeling for smertebehandling, OUS og førsteamanuensis USN, Sara Magelssen Vambheim, PhD, Postdoc ved Avdeling for smertebehandling, OUS, Silje Endresen Reme, PhD, Psykologspesialist ved Avdeling for smertebehandling, OUS og professor UiO, Henrik Børsting Jacobsen, PhD Psykologspesialist ved Avdeling for smertebehandling, OUS og førsteamanuensis UiO, Lars-Petter Granan, PhD, Overlege ved Avdeling for smertebehandling, OUS og førsteamanuensis UiO. Foto: OUS og Shutterstock.

Tverrfaglig smertebehandling ved OUS

Ved Avdeling for smertebehandling møter vi pasienter med langvarige og sammensatte smertetilstander. Ett eksempel er Marit som har hatt sterke smerter i 4 år. Hun bekymrer seg for at smertene aldri vil gå over, og bruker mye krefter på å finne noe som lindrer smerten. Å bevege seg unngår hun, for det gjør vondt verre. I tillegg bruker hun smertestillende medisiner som gir lite lindring og plagsomme bivirkninger. Hun er 50% sykmeldt, sover dårlig, og er  skuffet over helsevesenet som ikke hjelper henne.

Pasienter som Marit har sammensatte smertetilstander, og på smerteklinikken er vi priviligerte som kan spille på ulike helseprofesjoner med komplimenterende kunnskap for å hjelpe.

Fra 1950 og fram til i dag

I smertebehandling har samarbeid mellom ulike profesjoner røtter tilbake til 50-tallet i USA. Tverrfaglige og tverrprofesjonelle smerteklinikker ble bygd opp fram til 2000 tallet verden over – inkludert Norge.

Etter årtusenskiftet er smerteklinikkene blitt færre til tross for at forskning viser at tverrprofesjonell behandling virker for langvarige smertetilstander. Nedleggingen skyldes at klinikkene er dyre å drive. Da tar man ikke den langsiktige samfunnsøkonomiske gevinsten med i regnestykket.

I Norge ser vi også at nedlegginger skyldes mangel på helseprofesjoner som kan og ønsker å jobbe med langvarig smerte.

Tverrprofesjonelt samarbeid i helsevesenet er likevel kommet for å bli! Allerede på 90-tallet flagget WHO at samarbeid trengs for å møte behovet for gode helsetjenester de neste tiårene. Da med tanke på en aldrende befolkning i vestlige land, og økning av sammensatte helsetilstander i befolkningen.

Ulike måter å samarbeide på

Samarbeid mellom helseprofesjoner kan ta mange former; alt fra at to profesjoner samarbeider, til tverrprofesjonelle team. La oss forklare noen vanlige måter å behandle smerte på som innebærer ulike grader av samhandling.

Multiprofesjonell behandling kaller vi det når ulike profesjoner behandler en pasient, men med lite eller ingen samarbeid eller kommunikasjon seg imellom.  

Interprofesjonell behandling er når flere profesjoner behandler en pasient. Det er felles mål for behandlingen, og god kommunikasjon mellom profesjonene. Hver profesjon har ansvar for og gjør det de er best på, men alle samarbeider og drar i samme retning.

Tverrprofesjonell behandling likner på den interprofesjonelle modellen ved at ulike profesjoner samarbeider, har samme behandlingsmål og god kommunikasjon. Men der er ikke strenge skiller mellom ansvar og tiltak blant profesjonene. For eksempel kan sykepleieren tilby psykologiske tiltak, eller psykologen kan ha lederrollen i behandlerteamet. Andre aktører som for eksempel en arbeidskonsulent, lærer eller prest kan også involveres og bidra i arbeidet mot behandlingsmålet.

Den monoprofesjonelle behandlingen faller utenom tverrprofesjonelt samarbeid, men er likevel viktig å nevne. Monoprofesjonell betyr at en helseprofesjon (for eksempel fastlegen) utreder og behandler pasienten alene uten samarbeid med- eller tiltak fra andre helseprofesjoner.

Hvem bør få tverrprofesjonell smertebehandling?

Ikke alle med smerte har en sammensatt helsetilstand. Akutte smertetilstander kan være plagsomme, men går over i løpet av en begrenset periode – det kan være snakk om dager, uker eller noen måneder. Denne typen smerte kan ofte fysioterapeuten eller fastlegen vurdere og behandle etter en monoprofesjonell  eller multiprofesjonell tilnærming – og med gode resultater.

Når smerten varer over tid, og oppleves som plagsom og inngripende, kan tilstanden bli kompleks. Smerten kan få negativ innvirkning på pasientens fysiske, psykiske og sosiale funksjon. Plagsomme smerter gjør at man ikke klarer å være så mye i aktivitet, eller gjøre de samme tingene lenger.

Smerten tærer på humøret, og man blir nedfor og motløs. Man orker kanskje ikke være så mye sammen med familie og venner, og greier heller ikke å jobbe i like stor grad. Kanskje blir man bekymet for at smerten aldri vil gå over, og man slutter å gjøre ting som før var verdifulle, men som nå forbindes med smerte. Det er nå smerten begynner å bli sammensatt!

Hvilken helseprofesjon har kompetanse til å alene hjelpe pasienter med slike sammensatte smertetilstander? Ingen, tør vi påstå! For å lykkes må ofte flere helseprofesjoner samarbeide etter inter- eller tverrprofesjonell tilnærming.

Leger, sykepleiere, fysioterapeuter,  psykologer, andre helseprofesjoner og aktører må sammen bidra med sin spesialkompetanse for å hjelpe denne pasientgruppen.

Hvordan kan vi bli bedre på tverrprofesjonell samhandling?

God samhandling i smertebehandling er ikke enkelt. Typiske kjepper i hjulene er at ulike helseprofesjoner ikke kjenner til hverandres kompetanse eller eksistens, og mangler respekt for hverandre.

Det kan kanskje virke banalt, men samlokalisasjon og gode kommunikasjonskanaler legger til rette for tverrprofesjonelt samarbeid. Man trenger muligheten til å treffe hverandre i felles møterom og behandlingslokaler. Samarbeid fremmes også av å ha et felles faglig språk, samt smidige måter å dokumentere på og sende hverandre informasjon.

Men ikke minst like viktig for tverrprofesjonelt samarbeid i smertebehandling er kunnskap om og respekt for andre helseprofesjoner, og felles forståelse av smerte. Hvordan skal man få til det, når helseprofesjonenes grunnutdanninger er monofaglige og innebærer lite samarbeid med andre helseprofesjoner? Det er nemlig ikke slik at det faller seg helt naturlig å samarbeide med andre profesjoner, bare fordi man jobber i helsevesenet. Mye kan legges til rette for samarbeid i klinisk praksis, men godt samarbeid er avhengig av tankesett og ønske om samarbeid med andre helseprofesjoner.

I Norge jobber vi for tiden mye med å få til tverrprofesjonelt samarbeid i smertebehandling - fordi det er så viktig for å hjelpe pasientene med sammensatte smertetilstander. Norske Smerteforening (NOSF) arrangerer årlige tverrprofesjonelle fagkonferanser, og bidrar på den måten til felles forståelse for og kunnskap om smerte. Andre viktige tiltak er tverrprofesjonelle videreutdanninger i smerte som foregår både i Oslo/Drammen og i Trondheim. Her kommer fysioterapeuter, sykepleiere, leger, psykologer og andre helseprofesjoner sammen for å lære om smerte og smertebehandling. Disse videreutdanningene samarbeider også med spesialisering i smerte for leger. Et av kursene, et samarbeid mellom USN, OUS og Legeforeningen, handler nettopp om hvordan fremme tverrprofesjonelt samarbeid i smertebehandling.

Et viktig skritt i riktig retning for å fremme tverrproffesjonelt samarbeid i smertebehandling er altså at ulike profesjoner kommer sammen for å lære av- og med hverandre om smerte og samarbeid. Når vi blir kjent med- og respekterer hverandres kompetanse, er grunnlaget lagt for godt tverrprofesjonelt samarbeid som kommer pasientene våre til gode.

Referanser og fordypning:

Bonica, J. J. (1990). Evoloution and current status of pain programs. Journal of pain and symptom management, 5(6), 368-374.

Gatchel, R. J., McGeary, D. D., McGeary, C. A., & Lippe, B. (2014). Interdisciplinary chronic pain management: past, present, and future. American psychologist, 69(2), 119.

Gordon, R. M., Corcoran, J. R., Bartley-Daniele, P., Sklenar, D., Sutton, P. R., & Cartwright, F. (2014). A transdisciplinary team approach to pain management in inpatient health care settings. Pain Management Nursing, 15(1), 426-435.

Iversen, A. & Hauksdottir, N.  (2020). Tverrprofesjonell samhandling og teamarbeid. Gyldendal.

Turk, D. C., Stanos, S. P., Palermo, T. M., Paice, J. A., Jamison, R. N., Gordon, D. B., & Clark, M. E. (2010). Interdisciplinary pain management. Glenview, IL: American Pain Society.

Tverrprofesjonell Videreutdanning i Smertebehandling (TViS). Studieplan.

World Health Organization. (2010). Framework for action on interprofessional education and collaborative practice (No. WHO/HRH/HPN/10.3). World Health Organization.

Lenker:

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!