Prosjekter

ABSTINENSSYNDROM OG NEDTRAPPING AV ANALGOSEDASJON I PEDIATRISK INTENSIVBEHANDLING

I klinisk praksis på Barneintensiv har vi frem til 2019 ikke benyttet en algoritme systematisk for å trappe ned analgosedasjon (opiater og benzodiazepiner). Vi gjennomfører derfor en klinisk studie for å undersøke om systematisk bruk av en nedtrappingsalgoritme vil føre til en bedre klinisk praksis innenfor dette viktige området.

Bakgrunn
I pediatrisk intensivbehandling blir analgosedasjon tilført som kontinuerlige infusjoner for å lindre smerte og angst, og for å forebygge at pasienten ikke skal fjerne utstyr som for eksempel trakealtube, arteriekateter og sentralt venekateter1. Denne behandlingen kan pågå i dager eller uker når pasientene er innlagt. Det er en økt risiko for å utvikle abstinenssyndrom hvis: 1) medikamentene reduseres for raskt 2) pasientene er oversederte og 3) behandlingen har vært langvarig1-3.

Abstinenssyndrom beskrives som symptomer fra et irritabelt nervesystem og med en gastrointestinal- og en autonom dysfunksjon som utvikles etter at et narkotisk medikament er blitt redusert for raskt, stoppet, eller at det er blitt gitt en antagonist4. Abstinenssyndrom gir symptomer som kvalme, uro, feber, søvnløshet, skjelvinger og diarè, og er svært plagsomme for pasientene. Abstinenssyndrom er assosiert med forlenget behandlingstid, lengre sykehusopphold og økte kostnader3. Tidligere studier viser at abstinenssyndrom har en forekomst på 5 % - 87 %, og pasienter som blir tilført store mengder av både opiater og benzodiazepiner før nedtrappingen starter har økt risiko5.

I en oversiktsartikkel fra 2013 blir det fastslått at pasientene i pediatrisk intensivbehandling ble oversedert i 31,8 % og undersedert i 10,6 % av tilfellene2.

Studiens hensikt er delt i en kvantitativ og en kvalitativ studie
1) Kartlegge omfang og alvorlighetsgrad av abstinenssymptomer hos kritisk syke respiratorbehandlede barn som er innlagt på en barneintensivavdeling.

2) Undersøke om innføring av en nedtrappingsalgoritme endrer forekomst og alvorlighetsgrad av abstinenssyndrom.

3) Utforske hvordan det oppleves for leger og intensivsykepleiere å følge en nedtrappingsalgoritme i klinisk praksis.

Metode
Et prospektivt og utprøvende design før og etter implementering av algoritme for nedtrapping av analgosedasjon (pkt. 1 og 2) og ved fokusgruppeintervju (pkt. 3).

Nedtrappingsalgoritmen som ble implementert i 2019, og som vi tester effekten av, er utarbeidet av prosjektgruppa for studien: Mette Dokken (doktorgradsstipendiat), Gudny A. Rosland, Rakel H. Syversen, Frode Even E. Fagermoen, Tone Rustøen, og Gunnar Bentsen (prosjektleder).

Populasjonen i studien er kritisk syke barn og utvalget hentes fra 2 barneintensivavdelinger; Rikshospitalet og Ullevål Sykehus.

Kontaktpersoner: Mette Dokken og Gunnar Bentsen.

Tidsperspektiv: 2015 - 2022.

Referanser
1.       Anand KJ, Willson DF, Berger J, et al. Tolerance and withdrawal from prolonged opioid use in critically ill children. Pediatrics. May 2010;125(5):e1208-1225.

2.       Vet NJ, Ista E, de Wildt SN, van Dijk M, Tibboel D, de Hoog M. Optimal sedation in pediatric intensive care patients: a systematic review. Intensive Care Med. Sep 2013;39(9):1524-1534.

3.       Best KM, Wypij D, Asaro LA, Curley MA, Randomized Evaluation of Sedation Titration For Respiratory Failure Study I. Patient, Process, and System Predictors of Iatrogenic Withdrawal Syndrome in Critically Ill Children. Crit Care Med. Jan 2017;45(1):e7-e15.

4.       Cunliffe M, McArthur L, Dooley F. Managing sedation withdrawal in children who undergo prolonged PICU admission after discharge to the ward. Paediatr Anaesth. Apr 2004;14(4):293-298.

5.       Best KM, Boullata JI, Curley MA. Risk factors associated with iatrogenic opioid and benzodiazepine withdrawal in critically ill pediatric patients: a systematic review and conceptual model. Pediatr Crit Care Med. Feb 2015;16(2):175-183.

 

CyPed-STUDIEN

En åpen studie for å undersøke CYP3A-aktivitet i barn.

Forskningsprosjektet skal undersøke naturlige fysiologiske endringer i evnen til å bryte ned legemidler som skjer i barneårene. Økt kunnskap på dette område er viktig for at kunne optimalisere legemiddelbehandlingen og sikre riktig dosering av legemidler også til barn. Inklusjonskriterier for å inkludere er barn innlagt på Barneintensiven, OUS Rikshospitalet, og får et legemiddel som heter midazolam som del av den kliniske behandlingen. Studien er en nasjonal studie og som er tatt initiativ til av leger ved sykehuset og forskere ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo.

Formålet med studien
Dosering av legemidler til barn kan være utfordrende. Dette skyldes blant annet at det i barneårene skjer store fysiologiske endringer i kroppen, som for eksempel modning av enzymer som bryter ned legemidler. Slike enzymer kalles legemiddelmetaboliserende enzymer, og er av stor betydning for hva som skjer med et legemiddel fra det gis til det er ute av kroppen. Et av de viktigste legemiddelmetaboliserende enzymene er CYP3A. Variasjon i CYP3A-aktivitet kan medføre opp til 40 ganger forskjellig legemiddeleksponering ved samme dose legemiddel til ulike individer. Dette kan gi utslag i bivirkninger hos noen pasienter og manglende effekt hos andre pasienter. Mange barn i dag bruker legemidler som metaboliseres av CYP3A, og økt kunnskap om funksjonen til dette enzymet i barn av ulike aldre er viktig for å kunne dosere legemidlene riktig. I denne studien ønsker vi derfor å undersøke CYP3A-aktiviteten i barn i ulike aldersgrupper.

Hva innebærer studien
Legemiddelet vi bruker for å undersøke CYP3A-aktiviteten heter midazolam. Dette legemiddelet er allerede en del av behandlingen som barnet får, så en eventuell deltakelse vil ikke påvirke den ordinære behandlingen. Deltakelse i studien innebærer at det vil tas noen ekstra blodprøver fra barnet. Alle prøver som tas i forbindelse med studien vil bli tatt mens barnet er inneliggende på OUS Rikshospitalet.

Godkjenning
Studien er forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (saksnr. 31635), og Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon
Spørsmål til prosjektet, ta kontakt med overlege Hasse K. Zare (tel: 90 54 38 78) eller 1. amanuensis Ida Robertsen (tel: 99 22 75 69)/ stipendiat Kine Eide Kvitne (tel: 45422704).

 

Fant du det du lette etter?