Organdonasjon

​Av og til er barnet så alvorlig sykt eller skadet at livet ikke kan reddes. 

Det er svært strenge medisinske prosedyrer som må følges for å fastslå at hjernen ikke får tilført blod og all hjerneaktivitet er opphørt. Det foretas en angiografi, en røntgenfotografering av hjernen. Den fastslår med sikkerhet at hjernen ikke har blodtilførsel og dermed er uopprettelig ødelagt. Denne tilstanden gir mulighet for donasjon.

Dette er hjemlet i "Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova), 2015", som gir helsepersonell mulighet til å ivareta den avdødes organer og gi organet/organene videre. Selv om loven åpner for muligheter til å benytte organer fra avdøde uten at det foreligger samtykke fra avdøde eller pårørende, gjøres dette aldri i Norge. Ansvarlig behandlende lege er den som vanligvis spør foreldrene om tillatelse/samtykke til å bruke organer.

Hvilke organer som blir brukt vurderes i hvert enkelte tilfelle.

Dersom pårørende samtykker til donasjon, fortsetter vi å behandle det døde barnets organer inntil det kjøres inn til operasjon, der selve organuttaket foregår. Deretter kommer barnet tilbake til oss for stell sammen med foreldre og eventuelle søsken, familie og venner.

Les mer under "Når barn dør".