Generell Intensiv 1 på Rikshospitalet

​Om oss

 

Generell intensiv 1 er en av ni seksjoner som utgjør Postoperativ/Intensivavdelingen i Akuttklinikken i OUS. Seksjonen har 11 fysiske sengeplasser fordelt på et isolat, fire enkeltrom og to rom med tre sengeplasser.

Vi er nærmere 100 intensivsykepleiere og mange anestesileger som arbeider her. Vi har et godt tverrfaglig samarbeid med fysioterapeuter og leger fra forskjellige andre avdelinger. I basen på Generell intensiv 1 blir du møtt av vår sekretær. I tillegg har vi også laboranter tilknyttet vår seksjon.

Kritisk syke pasienter har behov for kontinuerlig overvåking og behandling. De fleste pasienter vil ligge på rom med andre pasienter. Det vil alltid være sykepleier tilstede hos pasienten, samt lege tilgjengelig i seksjonen. For intensivpasienten kan behandlingstiden variere fra dager til uker og måneder.

Praktisk informasjon

 

Besøk: Du som pårørende er en stor ressurs for pasienten og for oss som arbeider her, og du er velkommen til å være på besøk hos pasienten. Da lokalitetene er slik at pasienten ofte ligger på flersengsrom ber vi om forståelse for at det også av hensyn til medpasienter og taushetsplikt kan medføre en del ventetid på å få komme på besøk inne på pasientrommet. Ettersom formiddagen ofte er en travel tid anbefaler vi å vente med besøk til etter kl. 10.30. Ettermiddag og kveld er som regel den beste tiden for besøk. Av hensyn til de andre pasientene og fordi rommene er små bør besøk begrenses til to personer om gangen.

I sykepleiernes vaktskifter kan pasienten som regel ikke ta imot besøk: kl. 07.30-08.00, kl. 14.30-16.00, kl. 22.00-22.30.

Legevisitt: Hovedvisitten med lege og sykepleier skjer vanligvis mellom kl. 09.00 og kl. 12.00. På Generell intensiv 1 vil det ofte være mange leger med ulike spesialiteter involvert i behandlingen. Anestesileger har tilsyn med pasienten hele døgnet og koordinerer legetilsyn fra avdelingen som har spesialitet innen den aktuelle sykdomstilstanden.

Hygiene: Pasientene våre er svært mottakelige for infeksjoner. Vi ber derfor om at du vasker hendene eller bruker hånddesinfeksjon før og etter besøk hos pasienten. Spør oss om hvordan du skal forholde deg hvis du er forkjølet eller har vært i kontakt med syke mennesker.

Blomster: Av hygieniske årsaker kan pasienten dessverre ikke ha friske blomster inne på pasientrommet.

Mobiltelefon: Mobiltelefoner kan brukes med en sikkerhetsavstand til medisinskteknisk utstyr på en meter. Av hensyn til pasienter ber vi imidlertid om at mobiltelefoner settes i lydløs modus og at samtaler føres utenfor seksjonen.

Behandlingsutstyr

Her er en kort forklaring på det mest vanlige utstyret som kan omgi pasienten

 

Arteriekran: En tynn plastslange som ligger i en pulsåre. Fra arteriekranen tar vi blodprøver og måler blodtrykket.

CVK (SVK): Er et sentralt venekateter. Det er en tynn plastslange lagt inn i en stor blodåre, en vene, vanligvis på halsen eller på brystet. Det brukes til å gi medisiner og ernæring.

EVD: Ekstern ventrikkeldrenasje. Dette er et dren som er lagt inn i ventriklene i hodet for å drenere ut hjernevæske ved hodeskader/hjerneblødninger.

ICP-måler: Måler trykket i hjernen via en tynn ledning som er lagt inn i hjernevevet.

Kjølemaskin (Artic sun): Maskin som brukes til å regulere pasientens temperatur.

PiCCO: En spesiallaget tynn plastslange som ligger i en pulsåre i lysken og som brukes for å gjøre utvidede målinger av pasientens sirkulasjon.

Respirator: Pustemaskin. En maskin som puster for eller med pasienten. Respiratoren er koblet via et plastrør, kalt tube, som går gjennom munnen og ned i luftrøret. Hvis pasienten blir liggende lenge på respirator kan det bli aktuelt å lage en åpning på luftrøret på halsen og legge plastikkrøret her i stedet for. Dette kalles tracheostomi.

Scop: Pasientmonitor med en skjerm som viser tall og kurver, blant annet hjerterytme, blodtrykk, oksygenmetning og temperatur.

Sonde: En plastslange som går gjennom nese eller munn og ned i magesekken. Kan blant annet brukes til å gi sondeernæring.

Sprøytepumper: Brukes for å gi medisiner kontinuerlig rett inn i blodbanen.

Urinkateter/foleykateter: En tynn slange som ligger i urinblæren. Urinen renner ut i en pose som henger på sengen.

Behandling av intensivpasienten

 

Generell intensiv 1 gir behandling til akutt og kritisk syke pasienter. Vi har flere pasienter med alvorlig respirasjonssvikt og har spisskompetanse på avansert respiratorbehandling, ECMO ved lungesvikt (hjerte-lungemaskin) og NO-gass (gass som kan bidra til å bedre pasientens oksygenopptak.) Seksjonen mottar også pasienter med alvorlig, akutt leversvikt og levertransplanterte og er den eneste seksjonen som gjennomfører MARS behandling (leverdialyse).

Mye avansert teknisk utstyr brukes som hjelpemidler for å overvåke og behandle pasienten. Utstyret krever stor plass og mye oppmerksomhet fra personalet, og kan til tider være støyende. Vi forstår at dette kan være skremmende og uvant for mange, blant annet på grunn av mange alarmer. Alle alarmer får oppmerksomhet av sykepleieren som skiller mellom viktige og mindre viktige alarmer.

Respirator: Pustemaskin. De aller fleste av våre pasienter ligger på respirator (pustemaskin) over kortere eller lengre tid. Pasienter som får hjelp av en pustemaskin får oftest kontinuerlig tilførsel av smertestillende midler og søvnmidler for å redusere ubehaget av å ligge tilkoblet pustemaskinen.

Dialyse: Når nyrene ikke klarer å fjerne avfallsstoffer eller produsere urin kan blodet renses med dialyse. Pasientens blod ledes gjennom en slange (dialysekateter) til en dialysemaskin (Prismaflex), som filtrerer bort avfallsstoffer og vann fra blodet. Det rensede blodet føres så tilbake til kroppen.

MARS: Leverdialyse. Når leveren slutter å fungere og ikke lengre klarer å fjerne avfallsstoffer kan blodet renses med leverdialyse. Blodet ledes via en slange (dialysekateter) gjennom dialysemaskinene (MARS og Prismaflex), som filtrerer bort avfallsstoffer og leder det rensede blodet tilbake til kroppen.

ECMO: Dette er en forenklet hjerte–lungemaskin. Når lungene ikke klarer å kvitte seg med CO2 eller ta opp nok oksygen, kan en ved hjelp av en ECMO maskin fjerne CO2 og tilføre oksygen direkte til blodet. Maskinen kobles til pasienten via to kanyler som legges inn i store blodårer.

Smertelindring og sovemedisiner: Smertelindring og behovet for sovemedisiner er sentrale aspekter relatert til alle intensivpasienter. Av hensyn til behandlingen legges pasienter noen ganger i kunstig koma ved hjelp av smertestillende- og sovemedisiner, mens de andre ganger kan være mer våkne. Smertelindring og sovemedisiner gis etter individuelle behov. Behovet for smertelindring og sovemedisiner kan forandre seg gjennom intensivbehandlingen, og vi bruker blant annet smertekartleggingsverktøy og en våkenhetsskala for å vurdere pasientens behov for smertestillende og sovemedisiner.

Undersøkelser 

 

I løpet av et opphold i en intensivavdeling blir det mange undersøkelser. Dette er noen av de mest vanlige undersøkelsene gjort hos oss.

CT: Røntgenundersøkelse som gir snittbilder av kroppen. Pasienten fraktes til røntgenavdelingen.

MR: Undersøkelse ved hjelp av magnet og radiobølger som gir bilder av kroppens organer. Pasienten fraktes til røntgenavdelingen.

Vanlig røntgen: Brukes ofte til bilder av lungene, samt for å bekrefte plassering av medisinsk utstyr. Undersøkelsen utføres ofte på pasientrommet

EKKO cor: Ultralyd av hjerte. Undersøkelsen utføres ofte på pasientrommet.

EEG: Undersøkelse av den elektriske aktiviteten i hjernen, brukes for å avdekke for eksempel epileptiske anfall.

Bronkoskopi: Fiberoptisk undersøkelse via tuben for å se på lungene og luftveiene.

Pleuratapping: Lungene er dekket med en to-laget lungehinne (pleura). Mellom disse to lagene kan det samle seg væske, såkalt pleuravæske. Denne væsken må noen ganger tappes ut. Det føres da en tynn kanyle inn slik at væsken kan tappes ut.

Transplantasjon

I Norge gjøres alle organtransplantasjoner ved  Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Vår seksjon har ansvaret for levertransplantasjoner den første tiden etter operasjonen, alt fra en til flere dager.

Organdonasjon

 

Når livet ikke står til å redde, kan det i gitte situasjoner (for eksempel ved store hodeskader) bli aktuelt å spørre om donasjon av organer fra den avdøde for å redde andres liv. Avdelingen bistår i denne situasjonen de pårørende som er preget av sorg, sjokk og fortvilelse med informasjon og nødvendig tid til å diskutere tema. Avdødes holdning eller antatte holdning til organdonasjon danner grunnlaget for familiens samtykke.

Jobbe hos oss

Vi er nærmere 100 intensivsykepleiere og mange anestesileger som arbeider på Generell intensiv 1.

Systematisk kompetanseutvikling: Seksjonen tilbyr et klinisk kompetanseprogram bestående av nyansattopplæring, klinisk stige og tilbud til kliniske spesialister. På alle trinnene i kompetanseutviklingen tilbys de ansatte kurs og undervisning, veiledning pasientnært og i grupper og relevant litteratur. Seksjonen har egne fagsykepleiere og sykepleiere med ansvar for medisinsk-teknisk utstyr.

Workshops: Gjennom hele året har vi workshops relatert til medisinsk-teknisk utstyr.

Gruppedager: De ansatte er delt inn i tre grupper. Det arrangeres fire gruppdager med relevant undervisning for alle grupper. På gruppedagene avholdes også AHLR-sertifisering, praktisk MTU-test og medisinsk simulering.

Flexi-turnus: Seksjonen har flexi-turnus og benytter GAT som turnussystem.

Datasystemer: Dokumentasjon gjøres elektronisk via DIPS (elektroniske pasientjournal) og MetaVision (elektronisk pasientkurve).