Generell Intensiv på Ullevål

Om oss

​Generell Intensiv Ullevål er en av ni seksjoner som utgjør Postoperativ og Intensivavdelingen i Akuttklinikken, OUS. Vi flyttet i februar 2014 inn i nye lokaler på Ullevål sykehus.

​Generell Intensiv har normalt kapasitet til 10 intensivpasienter, men vi har 12 fysiske plasser inkludert 2 isolatrom.

Personalgruppen

Nærmere 100 sykepleiere kommer så og si samtlige med spesialutdannelse innen intensivmedisinsk sykepleie, arbeider på Generell Intensiv. Sykepleierne er inndelt i tre team med hver sin ledende spesialsykepleier. Legebemanningen er dekket gjennom anestesiavdelingen hvor overleger med spesialutdannelse innen intensivmedisin jobber fulltid på avdelingen. Bemanningen er størst på dagtid. Kontinuitet er en av seksjonens hovedmål, hvor team med primærsykepleiere og leger følger sine respektive pasienter.

Det er tett samarbeid mellom sykepleiere og leger

Seksjonen har tett tverrfaglig samarbeid med ulike kirurgiske og medisinske spesialister samt med radiologisk seksjon. Egne fysioterapeuter og farmasøyter er tilknyttet seksjonen. Seksjonen har fire laboratorieassistenter og tre sekretærer. Avdelingen vaskes daglig av renholdsmedarbeidere. Portørtjenesten bistår seksjonen med flytting av pasienter mellom avdelinger og til og fra undersøkelser.

Til deg som pårørende

Vi behandler akutt, kritisk syke pasienter, seksjonen er derfor preget av omfattende bruk av avansert medisinskteknisk utstyr. Det er i perioder høy aktivitet rundt pasienten, med mange lyder og alarmer fra maskiner og utstyr. Desverre er det forholdsvis trangt mellom sengene på pasientstuene, så vi ber om at dere kommer inn maks to personer av gangen. I tillegg er det mye aktivitet og transport i korridoren. Slik at vi ber dere vente på vårt pårørenderom når dere ikke er inne hos deres pårørende. Husk å ta hensyn til at pasienten trenger ro og hvile, og vi oppfordrer også deg som pårørende å få tilstrekkelig hvile.

Snakk gjerne med oss om tanker og spørsmål som du måtte ha

Vi kan også tilby samtale med sosionom eller prest. Har du behov for å være alene, finnes det et døgnåpent stille rom i første etasje i Sentralblokken.

Pårørende er en viktig ressurs for oss! Vi opplever ofte at vi blir bedre kjent med pasienten gjennom pårørende og det er en ekstra trygghet for pasienten å ha en kjent stemme og et kjent ansikt i nærheten.

Barn er hjertelig velkommen på besøk. De trenger god informasjon og forberedelse før det første møtet med pasienten. Vi hjelper gjerne til med råd og veiledning.

Dagbok
Å være pasient i en intensivavdeling kan oppleves som en større eller mindre krise i livet. Mange har behov for å vite noe om selve oppholdet, spesielt for bedre å kunne bearbeide tiden etter oppholdet. Pasienter som har vært innlagt hos oss husker ofte lite, eller kun bruddstykker fra selve oppholdet. Sove- og smertestillende medisiner kan gi tomrom i hukommelsen. Noen kan oppleve mareritt og fantasier. Spørsmål om hva som har hendt på intensivavdelingen melder seg gjerne først etter at man har flyttet herfra.

Vi skriver derfor dagbok for hver enkelt pasient i håp om å imøtekomme noen av dine tanker og spørsmål om oppholdet, samt gi deg noen knagger å henge minnene på. Vi inkluderer også noen bilder, slik at du får et inntrykk av maskiner, utstyr og miljøet som var rundt deg.

Pasienter som blir liggende lenge i avdelingen får en dagbok


Besøk oss gjerne etter utskrivelse

Mange pårørende og pasienter har opplevd det som positivt å komme tilbake til avdelingen på besøk etter utskrivelse. De som ønsker kontakt senere er velkommen til det! Det kan være lurt å ringe i forkant for å være sikker på at du treffer noen som kjenner deg.


Praktisk informasjon

​Litt praktisk informasjon for deg som er pårørende og besøkende på Ullevål sykehus

Visittider

Vi har ingen faste visittider ved avdelingen, men vi oppfordrer pårørende til å ta hensyn til våre rutiner i forhold til besøk. På dagtid er det vaktskifte mellom 07.30- 08.00. Deretter pågår diverse stell og legevisitt utover formiddagen. Som en hovedregel bruker vi derfor oftest å be pårørende om å komme etter kl.11.00.

På ettermiddagen er det vaktskifte mellom 15.00-15.30, på kvelden er vaktskiftet mellom 22.00-22.30.

Vi anbefaler våre pårørende å avtale med pasientens sykepleier om når det er best å komme på besøk. Da slipper man unødig venting i seksjonens pårørenderom.

Blomster
Det er dessverre ikke lov å ha blomster inne på pasientrommene. Dette skyldes både risiko for oppvekst av bakterier i blomstervannet, og at enkelte er allergisk mot blomster.

Mobiltelefon
Vennligst ikke benytt mobiltelefon inne på pasientrommene.

Bilder av pasienten
Vil du ta bilder av pasienten må du få pasientens samtykke. Dersom pasienten ikke kan gi sitt samtykke må du tenke gjennom hva pasienten ville ønsket.
Vennligst tenk deg grundig om før eventuelt publisering av bilder.

Hygiene
Våre pasienter er utsatt for smitte. Hvis du er forkjølet, har vært syk eller vært i kontakt med andre syke, ønsker vi at du snakker med oss før du besøker pasienten. For øvrig oppfordrer vi alle til å benytte spritdispenserne ved pårørenderommet til håndhygiene, før dere kommer inn i, og forlater avdelingen.

Behandling av intensivpasienten

​Behandlingen av en intensivpasient varierer naturligvis i forhold til hvilke skader pasienten har og omfanget av skadene. Vi vil i korte trekk fortelle litt om behandling og forløp som vi kan se hos en intensivpasient.

Sedasjon

Man kan havne i koma helt av seg selv etter alvorlige ulykker fordi hjernen får så store skader at den ikke lenger kan fungere normalt. Pasienten kan også legges i kunstig koma ved bruk av medisiner som setter hjernen ut av funksjon (søvnmidler og smertestillende midler). I mange tilfeller er det faktisk til pasientens beste at hjernen forblir komatøs, dette for å slippe ubehagelige påvirkninger fra skader og behandling, samt for å gi ro og hvile til å komme seg etter en skade.

Ved hodeskader er det viktig å gi hjernen ro og hvile. Det koster mye energi og ressurser å forholde seg til for eksempel sanseinntrykk, bevisste tanker og muskelbevegelser. Det kan forlenge helbredelsesprosessen og noen ganger helt forhindre at hjernen kommer seg permanent etter skadene.

Under kunstig koma må hjerterytmen og blodtrykket holdes ved like ved hjelp av medikamenter. Pusten må holdes ved like ved hjelp av respirator (pustemaskin).

Oppvåkning

Vi trapper ned sovemedisinen så tidlig som mulig for å se om vi får kontakt med pasienten og om pasienten kan bevege seg. I noen tilfeller trenger pasienten langvarig hvile i kunstig koma, kanskje dager og uker.

Å ligge i kunstig koma er en reversibel tilstand, det betyr at legene kan ta pasienten ut av komaet hvis de ønsker å innstille behandlingen.

Om oppvåkningen tar lang tid eller går fort, avhenger av en rekke faktorer; som hvor lenge pasienten har sovet, sykdomssituasjonen, pasientens vekt, alder og tilstand. Det er ikke uvanlig at pasienten føler seg omtåket og urolig. Vi har kartleggingsmetoder for å oppdage dette og gi den riktige behandlingen.

Respiratorbehandling

Dersom pasienten ikke klarer å opprettholde åndedrettsfunksjonen selv kan han få hjelp av en pustemaskin (respirator). På grunn av ubehag i forbindelse med å ligge tilkoblet pustemaskin får de fleste kontinuerlig intravenøs tilførsel av smertestillende midler og søvnmidler.
Pasienter som blir lagt på respirator har ofte alvorlige skader eller sykdommer i vitale funksjoner.


Pasienter som får respiratorbehandling overvåkes nøye av våre spesialutdannede sykepleiere

Respiratoravvenning

Hvor lenge respiratorbehandlingen varer avhenger av sykdommens karakter og forløp. Behandling i flere uker er ikke uvanlig, av og til strekker den seg over måneder.
Når respirasjonssvikten avtar reduserer eller stopper man tilførselen av søvnmidler slik at pasienten kan begynne å puste selv. Man innstiller da respiratoren slik at den assisterer og forsterker pasientens egne pusteforsøk. Etter hvert som pasientens pusteevne styrkes reduserer man innsatsen fra respiratoren gradvis inntil pasienten blir uavhengig av respiratorstøtte. Det å måtte samarbeide med en maskin om noe så sentralt som ens egen pust er ofte ubehagelig for pasienten.

Ligger tuben (plastrøret som er koblet til pusteslangene) gjennom pasientens munn er stemmen borte i denne perioden. Når tuben tas bort kommer stemmen tilbake. Ved langvarig respiratorbehandling flyttes ofte denne tuben til et lite hull på halsen, en tracheostomi. Da kan man i perioder i respiratoravvenningsperioden sette en liten propp på åpningen av tracheostomikanylen, en talekanyle. Da har pasienten mulighet å snakke. Tap av kontroll med stemmen kan være en vanskelig opplevelse for pasienten.

Smertebehandling

Smertebehandling er en medisinsk behandling som lindrer eller fjerner smerter. Ulike typer medikamenter og metoder kan brukes avhenger av pasientens tilstand og behandlingsmål. Medikamentene gis ofte direkte i blodbanen via et Sentralt Venekateter (SVK) eller Perifert Venekateter (PVK). Medikamentene kan gis kontinuerlig, eller ved behov. Blokade eller lokalbehandling er en type smertelindring som bedøver rundt nerver i et spesifikt område. Dette kan være epidural kateter i nærheten av ryggmarg, eller en plexus som kan gi lokal smertelindring i for eksempel en arm eller en fot. I en nedtrapping av smertebehandling bruker vi smertekartleggingsverktøy. I de tilfellene det er mulig ber vi pasientene vurdere egen smerte.

Ernæring

En kritisk syk pasient har økt behovet for ernæring. Målet er å få tilstrekkelig energi og krefter til å mestre sykdom. Vi gir en sammensatt ernæringstilførsel for å dekke pasientens behov.

Vi dekker pasientens behov for næring selv når pasienten er sedert (kunstig koma). Om pasienten ikke er i stand til å spise selv, kan vi gi næring i flytende væskeform tilsatt viktige næringsstoffer. Dette kan gis på to ulike måter:

Direkte i magesekken via en tynn sonde (plastrør) gjennom nesen og ned i magesekken. Dette er gunstig for å holde mage- og tarm systemet i gang.

Dirkete i blodbanen via et sentralt venekateter eller perifert venekateter.

Stell & Mobilisering

Personlig hygiene har betydning for velvære og er viktig for å forebygge sykdom, spesielt infeksjonssykdommer. Pasienter med nedsatt funksjonsevne som følge av sykdom eller skade har behov for tilrettelegging og hjelp til å utføre oppgaver knyttet til personlig hygiene. Personlig hygiene er et privat og intimt område. Vi skjermer og om mulig lar pasienten hjelpe til selv. Vi viser respekt, og forsøker å møte pasientens behov og ønsker. Rutinene i avdelingen er at pasienten får morgenstell og kveldsstell. Da vasker og steller vi pasienten, bytter sengetøy og gir munnstell. Hårvask og barbering utføres etter behov.

For å bedre sirkulasjonen og unngå blodpropp i sengeleieperioden har pasienten på seg stramme strømper (kompresjonsstrømper). Vi tar av og på strømpene to ganger daglig. Vi passer på at pasientens hud er hel. Pasienter med nedsatt mulighet til bevegelse er i fare for utvikling av trykksår. Har pasienten sår etter skader og operasjoner bytter vi bandasjer og utfører sårstell etter rutiner og behov. Vi bytter også på tape og bandasjer på det utstyr som pasienten er tilkoblet.

Vi endrer leie på pasienten minimum hver tredje time, men med individuell vurdering ut fra pasientens tilstand. Leieendring og mobilisering er viktig for å unngå trykksår, unngå feilstillinger og kontrakturer i ledd. Ligger pasienten med pustemaskin er mobilisering viktig for å løsne slim i lufteveier. Vi starter mobilisering og fysioterapi så tidlig som mulig, ut fra funksjonsnivå og sedasjonsnivå vurderer vi pasientens behov for aktivitet. En sedert pasient får gjennombevegelse av alle ledd daglig i samarbeid med fysioterapeut. Når pasientens tilstand tilsier det lar vi pasienten sitte på sengekant og eventuelt stå ved sengen eller gå i korridoren. Vi observerer pasientens kroppsbevissthet og kraft og bevegelighet i armer og ben.


Undersøkelser
Mange av pasientene våre blir transportert ut fra seksjonen til undersøkelser som CT (Computer Tomografi), MR (Magnet Resonans Tomografi)og røntgen.
Dette er for å gjøre postoperative kontroller eller for å diagnostisere.

CT: Røntgenundersøkelse som gir et snittbilde av kroppen
MR: Gir et enda mer nøyaktig snittbilde enn CT
Bronkoscopi: Fiberoptisk undersøkelse via tuben (røret som er koblet fra respiratoren og ned pasientens luftvei) for å undersøke luftvei og lunger.
Denne undersøkelsen gjøres i seksjonen.

Infeksjoner
De fleste sykehusinfeksjoner skyldes bakterier som tilhører sykehusmiljøet. Intensivpasienter har en høyere risiko for å få en sykehusinfeksjon. Vi utfører hygieniske tiltak for å unngå dette. Vanligst er infeksjoner i luftveier og lunger som følge av respiratorbehandling, eller infeksjoner i blodbanen relatert til behandlingsutstyr. Vi ser også infeksjoner i sår og i urinveier.

Det tas rutinemessig blodprøver og dyrkning av blod/urin/slim fra luftveier for tidlig å oppdage infeksjoner hos pasienten. Infeksjonsvisitt med infeksjonsmedisinere sørger for best mulig behandling av pasienten.

Utskrivelse fra intensivseksjonen
Når pasienten blir vurdert som ferdigbehandlet ved Generell Intensiv overflyttes pasienten til sengepost ved sykehuset, eller til annen intensivavdeling eller sengepost ved lokalsykehuset.

En pasient som har vært lenge i seksjonen er vant med å ha en sykepleier tilgjengelig døgnet rundt, overgangen til sengepost kan derfor i noen tilfeller oppleves vanskelig. De siste døgnene i intensivseksjonen streber vi etter selvstendighet i form av alenetid og bruk av ringesnor.

Dødsfall
Dersom pasientens liv ikke kan reddes vil vi i seksjonen legge til rette for en verdig avslutning for pasienten og pårørende.

Det å miste en av sine nærmeste oppleves som tungt og vanskelig. Vi vil være tilstede for pårørende og gi den beste støtte i en tung og vanskelig situasjon. Det er viktig at pårørende opplever å få den tiden de trenger. Om ønskelig kan prest eller personer fra andre trosretninger kontaktes. Vi er behjelpelige med praktisk informasjon og kan hjelpe med å kontakte begravelsesbyrå. Vi tilbyr etterlattsamtaler til nærmeste pårørende.

Spesialsykepleiere og andre faggrupper

 

Spesialsykepleiere

Samtlige sykepleiere i intensivavdelingen er spesialutdannet innen intensiv og/eller anestesi, noen har mastergradutdannelse, og noen er under utdanning for mastergrad. I tillegg har vi intensivsykepleier med doktorgrad, og intensivsykepleier under doktorgradstipendiat.

Spesialsykepleierne skal delta i kompetanseøkning og fagutvikling. Vi tilbyr kurs og krever sertifisering av våre ansatte:

Klinisk stige: fagutviklingsprogram som går over tre til fem år. Ved fullført program blir man klinisk spesialist. Kliniske spesialister deltar i ulike fagutviklingsprosjekter og veileder på egen avdeling eller andre avdelinger

Felles fagdager med temamøter og faglig innhold

Årlig sertifisering i AHLR (avansert hjerte- og lungeredning) med trening på simuleringssenteret

Årlige sertifiseringer innen medisinsk teknisk utstyr, tester på E-læring og brannøvelser

Interne og eksterne kurs

Studentveiledning: vi veileder studenter i praksis i videreutdanning til intensivsykepleie

Vi er åpne for hospitanter fra andre avdelinger eller sykehus

Et godt tverrfaglig samarbeid og miljø er avgjørende for å nå felles mål til det beste for pasienten. Vi har hele tiden fokus på å holde høy kompetanse i fagmiljøet og gode relasjoner i kollegiet.

Fysioterapeut

Fysioterapeuter er tilknyttet seksjonen. Samtlige pasienter får fysioterapibehandling minst en gang daglig. Hvor ofte og hvor mye fysioterapi pasienten får avhenger av tilstand og skadeomfang. Fysioterapi er viktig for å forhindre komplikasjoner som feilstillinger og lungeinfeksjoner. Fysioterapeutene behandler med gjennombevegelse av alle ledd og mobilisering.

Lungefysioterapi til pasienter på respirator er en behandlingsform som først og fremst har som mål å hjelpe pasienten med å oppnå best mulig respirasjon (pust), og eventuelt løsne og få opp slim som "sitter fast" i lunger og bronkier, noe som ikke løsner ved spontan hoste. Behandlingen består av blant annet bevegelser som løsner slim, foruten puste-, blåse- og hosteteknikker, samt manuelle teknikker.

Sosionom
Sosionomtjenesten kan være behjelpelige med informasjon, råd og veiledning til å håndtere praktiske og personlige problemer som endring av helsetilstand kan føre med seg. Sosionom kan gi informasjon om trygderettigheter og sosiale stønader, offentlige og private hjelpeinstanser. De kan også formidle kontakt med hjelpeapparatet, bistå ved søknader, vurdere behov for tiltak.
De kan være behjelpelige med problemer i forhold til arbeidssituasjon, økonomi og bolig. De kan også være til hjelp når det kommer til psykiske og følelsesmessige reaksjoner, for eksempel ved alvorlig sykdom og død og andre viktige endringer i livssituasjonen. Sosionomens oppgave er å se helheten; - mennesket med diagnosen i en sosial sammenheng.

Pasientene har forskjellige diagnoser, ulik grad av funksjonsnivå, og er i ulike livssituasjoner. Sosionomen kommer hovedsakelig i kontakt med den pasientgruppa eller pårørende der sykdom fører til at nettverk og livsgrunnlag rakner. Sosialfaglig tilnærming er rettet mot forhold der sykdommen fører til psykiske reaksjoner for pasienter og pårørende og der levekårsfaktorer som inntekt, arbeid, utdanning og bolig er påvirket.


Prestetjeneste
Når du eller noen av dine nærmeste blir innlagt på sykehus, kan det dukke opp tanker og følelser som det blir behov for å snakke med noen om. Om du ønsker noen å prate med kan vi ta kontakt med prestetjenesten. Du bestemmer selv hva samtalen skal handle om.

Sykehusprestene har solid kompetanse og erfaring med å møte mennesker i krise og sorg. De er lyttende medmennesker og fagpersoner med taushetsplikt som kan:

Hjelpe til med å sortere i et mangfold av tanker og følelser

Bidra til trygghet i en endret og/eller truende livssituasjon

Etter ønske bidra med velsignelse, bønn og stille omtanke

Bistå med seremonier, særlig ved livets begynnelse og avslutning

Formidle kontakt til representant for andre tros- og livssyn

Psykiater, psykolog & Psykiatrisk Sykepleier
Å være pårørende eller pasient i intensivavdelingen er ofte forbundet med krise og sorg. En psykiater eller psykiatrisk sykepleier kan hjelpe med vanskelige tanker og følelser. Vi kontakter faggruppen for deg om det skulle være behov.

Farmasøyt
Vi har kliniske farmasøyter tilknyttet avdelingen. De kvalitetssikrer legemidler. Farmasøytene innehar mye kunnskap rundt pasientens ernæringsbehov.

Behandlingsutstyr

​Her kommer en kort forklaring på det mest vanlige utstyret som kan omgi pasienten

Respirator
Pustemaskin. Pasienten får hjelp til å puste via et plastrør, kalt tube, gjennom munnen og ned i pasientens luftrør. Hvis pasienten blir liggende lenge på respirator kan det bli aktuelt å flytte plastikkrøret til en åpning på luftrøret på. Dette kalles tracheostomi.

Sprøytepumper
Pumper som brukes for å gi medisiner og væske kontinuerlig rett inn i blodbanen.


SVK
Står for Sentralt VeneKateter. Det er en tynn plastslange som legges inn i en stor blodåre (vene) i halsen, brystet eller lysken. Kateteret har flere løp som pasienten får væske og medisiner i. Vi kan også bruke dette kateteret til å ta blodprøver, og til å overvåke pasientens hjerte og væskebalanse.

Sentralt Vene Kateter

PVK (Veneflon)

Et perifert venekateter (PVK) er en plastslange (kateter) som legges inn i en vene, eksempelvis på hånda eller underarmen. Her gir vi legemidler eller væsker direkte i blodbanen (intravenøst). Brukes i liten grad i intensivavdelingen grunnet fare for årebetennelse, og fordi kateteret lett går tett.

Overvåkningsskjerm (Scop)
Skjermen viser tall som forteller oss om tilstanden til pasienten. Tallene og kurvene som ses på skjermen viser blant annet hjerterytmen, blodtrykket og hvor mye oksygen som er i pasientens blod.

Arteriekran
Et tynt plastrør som er lagt inn i en pulsåre (arterie). Dette brukes til kontinuerlig blodtrykksmåling og blodprøvetaking.

Urinkateter
Kateter lagt inn i urinblæren, via urinrøret. Urinen renner ut i en pose som festes på sengen.

Ernæringssonde
Tynn plastikkslange som er lagt gjennom nesa og ned i magesekken, brukes til å gi ernæring.

Dialysebehandling
Når pasienter trenger dialysebehandling, er det på grunn av at nyrene ikke klarer å fjerne avfallsstoffene som kroppen produserer, samt å regulere kroppens væskemengde. Pasientens blod ledes gjennom en slange (dialysekateter) til en dialysemaskin, som filtrerer bort avfallsstoffer og vann fra blodet. Det rensede blodet føres så tilbake til kroppen.

ICP-måler
Registrerer trykket i hjernen via en tynn ledning som er lagt inn i hjernevevet.

EVD
Ekstern ventrikkeldrenasje. Et dren (plastrør) som er lagt inn i ventriklene (hjernens indre hulrom) i hodet for å drenere ut hjernevæsken (cerebrospinalvæske).

PiCCO
Kateter som er lagt inn i en pulsåre (arterie) i lysken. Brukes for å gjøre utvidede målinger av hjerte- og karsystemet.

Arctic Sun kjølemaskin
Maskin som brukes til å regulere kroppstemperaturen. Maskinen er koblet til pads som legges direkte på pasients hud. Det sirkulerer vann med varierende temperatur gjennom padsene for å opprettholde ønsket temperatur hos pasienten.


Det er mye teknisk utstyr rundt pasienten

Pek på utstyret for å se hvilket utstyr som er hva:

Respirator (pustemaskin)

Slangesystem fra respirator til tube

Tube

Overvåkningsskjerm (Scop)

Dialysemaskin

Dialysekateter

 

Organdonasjon

 

Når livet ikke står til å redde, kan det i gitte situasjoner (for eksempel ved store hodeskader) bli aktuelt å spørre om donasjon av organer fra den avdøde for å redde andres liv. Avdelingen bistår i denne situasjonen de pårørende som er preget av sorg, sjokk og fortvilelse med informasjon og nødvendig tid til å diskutere tema. Avdødes holdning eller antatte holdning til organdonasjon danner grunnlaget for familiens samtykke.

Pasientgruppen

Traumepasienten

Generell Intensiv er knyttet til det største traumesenteret i landet og behandler de hardest skadde pasientene fra hele Helse Sør-Øst. På noen områder innen traumekirurgi har OUS en landsdekkende funksjon. Traumepasienter kan overflyttes fra andre landsdeler for kirurgi, før de overflyttes tilbake til sitt regionale traumesenter for videre intensivbehandling.

Traumepasienten er en utfordrende og uensartet pasientgruppe som krever tett oppfølging av flere faggrupper. Oppfølging og behandling kan strekke seg fra dager til uker og i noen tilfeller opp mot måneder.

Pasienten har alltid minst en intensivsykepleier hos seg, hver vakt, hele døgnet.

På grunn av pasientgruppens kompleksitet er kirurger fra ulike fagfelt involvert i pasientbehandling. Vi har daglig traumevisitt med aktuelle kirurger, samt intensivleger og intensivsykepleiere. 

Multiorgansvikt

Seksjonen behandler pasienter som av flere årsaker utvikler multiorgansvikt. Multiorgansvikt defineres som funksjonssvikt i to eller flere organsystemer. Årsaken kan være et gjennomgått traume, en alvorlig sepsis (blodforgifting), eller som komplikasjon etter omfattende kirurgi (som for eksempel kreftkirurgi).

Behandlingen går ut på å optimalisere de vitale funksjoner for å unngå forverring av organsvikten og å gi symptomatisk hjelp til organer som viser mangelfull funksjon. For eksempel respiratorbehandling til lungesvikt, eller dialyse til nyresvikt. Pasienten overvåkes kontinuerlig gjennom overvåkningsutstyr og blodprøver.