HELSENORGE
Ekspertsykehuset

Endelig er pandemien over! Eller er den det?

Nå er det over 2 år siden vi på Generell intensiv på OUS Ullevål behandlet sine første koronapasienter. Hvordan har det egentlig gått og hva har vi lært? Vår seksjon behandler daglig pasienter som har vært utsatt for ulykker og traumer, så vi er godt vant med pasienter med store skader. Det var likevel mange tanker og usikkerhet når vi så bilder og videoer fra sykehusene i Italia. Pandemien var på vei.

Illustrasjon fra Shutterstock.

​Tekst: Nina Nysveen, seksjonsleder og Charlotte Leegaard Kristiansen, ledende sykepleier fag, Generell intensiv OUS Ullevål. Foto: OUS og Shutterstock.

Nye begrep og nye arbeidsplasser

Plutselig måtte vi forholde oss til nye begrep. Kohort, slusevakter, covid, smittetall, karantene, isolasjon, arbeids dispensasjoner med flere.

Bilde av Nysveen og Kristiansen
Nina Nysveen og Charlotte Leegaard Kristiansen. Foto: OUS.

Selv en master i intensivsykepleie hadde ikke lært oss hvordan man lager og klargjør en kohortisolert seksjon. Men det stoppet oss ikke fra å gjøre det.

Postoperativ seksjon (PO) på OUS Ullevål ble omgjort til vår første store kohort som kunne inneholde 15 kritisk syke covid pasienter. Seksjonen er til vanlig en godt utstyrt postoperativ seksjon, men det var mye forberedelse for å gjøre om denne til en fullverdig intensiv kohort.

Intensivsykepleiere og laboranter på tvers av seksjonene jobbet sammen og fikk kohorten opp før første pasient ankom. Vi følte oss klare for å ta imot pasientene.

Fryktet å ta med smitte hjem

Beskjeder om lite smittevernsutstyr, gjenbruk av engangs smittevernsutstyr og for dårlig smittevernsutstyr gjorde flere redde og usikre.

Flere følte det utrygt å skulle sluse seg inn og ut av en smittekohort hvor smittevernsutstyret ikke var godt nok. Mange fryktet å ta med seg smitte hjem til familien eller andre pasienter.

Heldigvis ble det ikke så stor mangel på utstyr som vi fryktet. Da vi fikk tilgang til clean-air hettene i andre smittebølge føltes det ut som vi kunne puste normalt. Det var en mindre byrde å tenke på når vi jobbet i kohorten, for vi hadde faktisk mer enn nok med å gi intensivsykepleie til de aller sykeste koronapasientene.

Det var frustrerende å se hvor syke mennesker kan bli av et virus. Og følelsen av håpløshet veltet over oss når vi satte absolutt alle kluter til verks, men fortsatt endte opp med å stå med ryggen mot veggen. Noen døde dessverre.

Annerledes intensivhverdag

Koronapasientene strømmet inn og kohorten fyltes til randen. I en kort periode måtte vi åpne en ekstra intensivkohort på hjerte PO.

Selv om koronapasientene krevde mye ressurser måtte vi fortsatt drifte «egen» seksjon med pasienter uten korona.

Det har vært mange travle dager på intensiven. I perioder kom mange pasienter samtidig som karantenereglene var strenge og ansatte måtte holde seg hjemme.

Når vi ser tilbake på de travleste tidene er det vanskelig å skjønne at vi fikk det til. Eller, kanskje ikke så vanskelig å skjønne. For seksjonen driftes av intensivsykepleiere, og vi har et ekstra gir.

Vi ble også satt ekstra pris på av bedrifter utenfor sykehuset. Plutselig ble avdelingen fylt opp med sjokolade, brus og mat fra bedrifter som ønsket å gjøre stas på oss. Folk klappet fra verandaene sine og det var jo litt kult. Folk forstod kanskje hva yrket vårt innebar?

Vi står nå styrket som faggruppe. Vi har lært mye. Både om covid behandling, samarbeid og oss selv. Vi er bedre intensivsykepleiere, vi har fått nye kollegaer på tvers av seksjoner og avdelinger samt delt erfaringer og kunnskap.

Det har vært lærerikt, MEN vi håper det er lenge til neste gang.

Bilde av intensykepleierBilde av intensivsykepleier
Intensivsykepleier Robert Solum forbereder seg først for påkledning med operasjonshette under masken. Dette på grunn av den kalde luften som blåses inn i masken. Foto: OUS.

Hvem samarbeidet vi med?

Da bølge to kom ble kohorten flyttet til lokalene til Nevro intensiv som var bedre tilrettelagt for intensivbehandling. Kohorten ble drevet av intensivsykepleiere.

Sammen med oss hadde vi dyktige og drevne intensiv og anestesi leger som var tilstede hele døgnet. I tillegg fikk vi bistand av fysioterapeuter, farmasøyt, radiografer, radiologer og kardiologer.

På dagtid hadde vi renholdere og laboratorieassistenter som holdt kohortene rene og som sørget for nok utstyr og orden generelt.

Slusevaktene hjalp ansatte med av og på påkledning samt veiledning i riktig bruk av smittevernsutstyr. Det ble gitt uttrykk av flere at var det trygt at noen stod å fulgte med når de kledde av og på seg smitteverns utstyr. Ingen ville være uheldig å smittet seg selv med covid.

Kunne vi gjort noe bedre?

Adm.dir Bjørn Atle Bjørnebeth har tatt selvkritikk og sagt at hvis OUS hadde vært mer fleksibel så kunne samfunnet vært mer åpen i deler av pandemien. Ja hvis den berømmelige krystallkulen hadde virket eller i det minste kunne rådet oss på veien så kunne vi handlet annerledes. Selvkritikken av sykehusets ledelse kan vi ta med oss videre, og det er sikkert mange ting vi kunne gjort annerledes. Totalt sett er vi på intensiv stolte over innsatsen og pågangsmotet vi har hatt de to siste årene.

Avslutning

Vi er ennå ikke helt ferdig med covid. Vi tar nå imot behandlingstrengende pasienter som har covid som bi-diagnose. Disse må ennå smitte isoleres på enerom hos oss.

Camilla Stoltenberg påpekte nylig i et intervju med Dagbladet at covid-19 ikke er over og at det kan «smelle» igjen med enten omikron, andre virusvarianter eller andre virus. Hun råder til å ha høy beredskap for å kunne håndtere nye virusvarianter og smittebølger. Det skal vi ha nå- for vi har lært!

Generell intensiv Ullevål ønsker å takke alle involverte kollegaer for godt samarbeid.

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

 


 

Fant du det du lette etter?