Nevrointensiv Ullevål

Om Nevrointensiv

Vi er nærmere 60 sykepleiere og intensivsykepleiere og har et godt tverrfaglig samarbeid med nevrokirurger, anestesi- og intensivleger, ergo- og fysioterapeut og fysikalsk medisinsk lege. Vår sekretær er vårt ansikt utad og hjelpepleiere er tilknyttet vår seksjon. På vår avdeling behandler vi akutt, kritisk syke pasienter. Avdelingen vil derfor være preget av medisinsk teknisk utstyr, og i perioder høy aktivitet og mye lyder.

Vi opplever at vi blir bedre kjent med pasienten gjennom de pårørende. Du er derfor en viktig ressurs for oss! Barn er hjertelig velkommen på besøk men de trenger god informasjon og forberedelse før det første møtet med pasienten. Vi hjelper gjerne til med råd og veiledning.

Pårørende og pasienter har opplevd det som positivt å komme tilbake til avdelingen på besøk etter utskrivelse og vi som personale syns det er hyggelig å se dere igjen. De som ønsker kontakt senere er velkommen til det!

Praktisk informasjon

Telefon til avdelingen: 22 11 97 66/67
 Du kan ringe når som helst på døgnet!

Vaktskift for sykepleierne og rapportering foregår på følgende tider:
 07.30-08.30
 15.00-16.00 (14.00-15.00 fredag)
 22.00-23.00

Av hensyn til taushetsplikten kan ikke pårørende være på pasientstuene under rapportering. De mest hensiktsmessige tidene for besøk vil være mellom 11.00-14.30 og 16.30-19.30. Stell og legevisitt foregår flere gange på døgnet og dere vil dessverre ofte oppleve å måtte vente på pårørenderommet.

Da pasientene trenger ro og det er trangt mellom sengene på pasientstuene har vi begrenset besøk til å komme inn maks to personer av gangen. Våre pasienter er utsatte for infeksjonsrisiko, derfor er det nødvendig at du spriter hendene før og etter du har vært inne på pasientstuen. Spritdispensere er plassert utenfor pasientstuene, og ved vaskene. Ellers ber vi om at dere venter inne på pårørenderommet da det kan være mye aktivitet og transport i korridoren.

Samtale med lege avtales via sykepleieren som er hos pasienten. Det passer best på dagtid mandag-fredag.

Mobiltelefon:
Du kan bruke mobiltelefon på pårørenderommet, men vis hensyn til andre pårørende. Mobiltelefoner må være slått av inne på pasientstuene!


Pasientgruppene

 

TRAUMATISK HODESKADE

Blødninger og skade i hjernen som oppstår i forbindelse med ulykker kalles for traumatiske hjerneskader. De har forskjellige navn etter hvor i hjernen de sitter. Alvorlighetsgraden vil variere etter type og størrelse på blødning/skade. Felles for alle typer traumatiske hjerneskader er at de kan gi en økning i trykk inne i kraniet som kan bli livstruende dersom den ikke blir behandlet.

Vanlige følgetilstander

Hydrocephalus:
Cerebrospinalvæske er en væske som sirkulerer i hjernens hulrom (ventriklene) og mellom hinnene som omgir hjerne og ryggmarg. Etter en traumatisk hodeskade kan det oppstå en blokkering av denne sirkulasjonen, og det medfører en opphopning av cerebrospinalvæske som kan gi økt trykk i hjernen. Behandlingen av hydrocephalus er å normalisere trykket i hodet ved hjelp av drenasje. Drenasje av cerebrospinalvæske kan også brukes til å senke trykket i hodet uten at det foreligger hydrocephalus.

Ødemer:
Ødemer, eller hevelser, kan sees i hele eller deler av hjernen. De kan oppstå timer eller dager etter skaden og medfør økt trykk i hodet.

Tidlig rehabilitering

 Tidlig rehabilitering er et unikt tilbud til pasienter med traumatisk hjerneskade i Helse Sør-Øst. Tiltaket har vist seg å redusere komplikasjoner og gi funksjonsforbedring på lang sikt. Rehabiliteringen starter når pasienten vekkes fra narkosen, og pasienten er da ofte fortsatt respiratortrengende. I teamet inngår fysioterapeut, ergoterapeut og fysikalsk medisinsk lege i tillegg til sykepleier, intensivlege og nevrokirurg. Veiledende pleie, mobilisering og skjerming er fokus i denne fasen og vi jobber etter et spesifikt konsept.

Post-traumatisk forvirring (PTF)

 PTF er en forvirringstilstand som kan oppstå etter et hodetraume og karakteriseres av intellektuell og atferdsmessig forstyrrelse. Tilstanden er forbigående og kan vare fra noen minutter til dager og til og med måneder.

 I denne fasen kan pasienten fremstå som personlighetsmessig forandret. Pasienten er forvirret og desorientert, noe som blant annet kan vise seg ved at vedkommende ikke er klar over hvor han/hun er, hva som har skjedd og har vanskeligheter med å se sin egen situasjon. Mange har store hukommelsesvansker og trenger lengre tid enn vanlig til å svare på spørsmål eller følge instruksjoner.

 Pasienter i denne fasen blir lett overstimulert fordi deres informasjonsfilter ikke fungerer effektivt. De klarer ikke å sortere bort uvesentlig informasjon. Overstimulering kan medføre forlengelse av PTF- fasen og ofte sees følgevirkningene først senere i form av økt forvirring, rastløshet og noen ganger aggresjon eller frykt. For å forhindre dette er det viktig at vi begrenser for mye stimuli - pasienten skjermes. Skjermingstiltakene evalueres kontinuerlig, og tilpasses pasientens tilstand.

Det man kan gjøre som pårørende er at bruke en rolig stemme når man er hos pasienten. Bruk korte setninger og få, konkrete ja/nei spørsmål. Bruk tid på å lytte og la pasienten ta initiativ til den spontane samtalen. Korte besøk med en pårørende av gangen er oftest mest terapeutisk.


RYGGMARGSSKADE

Ryggmargen er signalbanen fra hjernen og ut til kroppen. Ryggmargskader kommer som følge av brudd og forskyvninger i ryggsøylen. En skade kan medføre nummenhet og tap av funksjoner nedenfor skadenivået. Jo høyere oppe i ryggmargen skaden sitter, jo mer omfattende blir skadene og lammelsene. Ved skader i nakken vil også armene kunne være lammet. Skader i den aller øverste del av nakken kan forårsake død fordi det bl.a. kan ramme nerver som kontrollerer pustingen.

Informasjon om ryggmargsskade hos Norsk Helseinformatikk


Medisinske tilbud

 

UTSTYR

Arteriekran – tynt plastikkrør som ligger i en pulsåre (arterie) og brukes til kontinuerlig blodtrykksmåling og blodprøvetaking.

Arctic sun – kjølemaskin som brukes til å regulere kroppstemperaturen.

CVK / SVK – står for sentralt venekateter. Det er et tynt plastikkrør inn i en stor blodåre som brukes til å gi medisiner.

Ernæringssonde – tynn plastikkslange som er lagt gjennom nesa og ned i magesekken, brukes til å gi ernæring.

EVD – Ekstern ventrikkeldrenasje, dette er et dren som er lagt inn i ventriklene i hodet for å drenere ut hjernevæsken (cerebrospinalvæsken).

ICP-måler – registrerer trykket i hjernen via en tynn ledning som er lagt inn i hjernevevet.

PiCCO – er et tynt plastikkrør som er lagt inn i en pulsåre (arterie) i lysken og brukes for å gjøre utvidede målinger av sirkulasjonen.

Respirator – maskin som hjelper pasienten å puste via en tube som går ned i lungene. I begynnelsen vil denne tuben ligge i munnen, men det kan bli aktuelt å lage en åpning på halsen og legge tuben her i stedet for. Dette kalles tracheostomi.

Scop – skjermen viser tall som forteller oss om tilstanden til pasienten.

Sprøytepumper – brukes for å gi medisiner kontinuerlig rett inn i blodbanen.

UNDERSØKELSER

I løpet av et opphold i en intensivavdeling blir det mange undersøkelser. Dette er de mest vanlige undersøkelsene som gjøres hos oss.

Bronkoskopi og vanlig røntgen gjørs for å se på lungene og luftveiene, samt for å bekrefte plassering av medisinsk utstyr.

CT – røntgenundersøkelse som gir snittbilder av kroppen.

EEG – undersøkelse av den elektriske aktiviteten i hjernen, brukes for å avdekke for eksempel epileptiske anfall.

MR- magnetresonans-maskin som gir en annerledes type bilder enn CT.

Pasient i CT 

 


Utskrivelse fra nevrointensiv

Når pasienten er ferdig behandlet på nevrointensiv skrives han/hun ut. Hvor pasienten skrives ut til er avhengig av diagnose, behov av rehabilitering og plass på mottagende sykehus. Kongsgård og Sunnaas sykehus tilbyr rehabilitering for pasienter med hodeskader. På Sunnaas finns også en avdeling for rehabilitering av ryggmargsskader. I vente på å få komme til rehabiliteringssykehus kan det innimellom bli behov for å flytte til enten nevrokirurgisk eller fysikalsmedisinsk sengepost her på Ullevål, eller til lokalsykehus.

Dersom dere har spørsmål vedrørende overflytting eller tanker etter endt opphold, er dere velkommen til å ta kontakt med oss på nevrointensiv avdeling.

Organdonasjon

Av og til er en pasient så alvorlig skadet at livet ikke kan reddes. 

Loven sier at «en person er død når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme. Varig hjerte- og åndedrettsstans er sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen.» (LOV-2015-05-07-25-§10) 

Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev
 
Det er svært strenge medisinske prosedyrer som må følges for å fastslå at hjernen ikke får tilført blod og all hjerneaktivitet er opphørt. Denne tilstanden gir mulighet for organdonasjon.

Den behandlende legen vil spørre pårørende om den avdøde ville motsatt seg organdonasjon (LOV-2015-05-07-25-§13). Dersom slike forhold ikke foreligger er donasjon aktuelt. Vi fortsetter da å behandle den døde pasientens organer inntil transport til Rikshospitalet, der selve organuttaket foregår. Hvilke organer som blir brukt vurderes i hvert enkelte tilfelle. Etter organuttak er det mulig for syning av pasienten i kapellet eller på avdelingen.

Hvis den avdøde eller pårørende ikke ønsker donasjon avsluttes behandling i samvær med lege og pårørende på avdelingen.

Som pårørende vil man få tilbud å komme tilbake til avdelingen etter et par måneder for å snakke med lege og sykepleier som var involvert i forløpet. Dette er frivillig, men oppskattet av både personale og pårørende.

Bilde av to lys

Å være pårørende

Akutte hendelser kan virke overveldende og oppleves som et sjokk. Det tar tid før den nye situasjonen går opp for en og en følelse av uvirkelighet eller nummenhet er vanlig.

Søvnproblemer kan oppstå og fysiske påkjenninger som hjertebank, svimmelhet og spenninger er vanlig. Det er viktig at du som pårørende passer på deg selv etter beste evne. Mat og hvile hjelper deg å håndtere situasjonen og fysisk aktivitet øker følelsen av mestring. En tilnærmet normal hverdag kan motvirke indre spenning. Sett opp delmål for å gjenoppta vanlige aktiviteter så fort som mulig.

Vi oppfordrer deg til å snakke med oss om tanker og spørsmål som du måtte ha, og vi kan i tillegg ordne samtale med sosionom, nevropsykolog eller representant fra forskjellige trossamfunn. Har du behov for å være alene finnes det et stille rom i 1. etasje i Sentralblokken som er åpent døgnet rundt.