Ekspertsykehuset

Slik forklarer vi Tourettes syndrom

Tourettes syndrom er en diagnose en får når en har ufrivillige bevegelser i kroppen, som for eksempel plutselige bevegelser med armen eller ufrivillige lyder eller ord. Dette kalles tics og kommer som regel i barnealder.

Illustrasjonsbilde
Illustrasjonsbilde fra Shutterstock.

Tekst: Morten Bekk, psykologspesialist og Kari Anne Pedersen, rådgiver ved Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi, HSØ. Barne og ungdomsklinikken, OUS. Foto. OUS og Shutterstock.

Tics beskrives som plutselige, ufrivillige, hurtige, gjentatte og formålsløse bevegelser eller lyder og ord.

For noen kan slike tics være små og ikke oppleves plagsomt. For andre kan slike tics være sterke eller komme ofte, kanskje nesten hele tiden og føre til at man blir helt utslitt og får smerter i kroppen. 

Bilde av Kari Anne PedersenBilde av Morten Bekk
Kari Anne Pedersen og Morten Bekk. Foto: OUS.

Vanlig er at styrke og hyppighet i tics kan variere i perioder, noen ganger lite og andre ganger mye. Noen greier å holde ticsene sine tilbake for en liten stund, men de forsvinner ikke av den grunn.

De aller fleste kan før ticset kjenne på et ubehag i kroppen omkring der ticset begynner. Når ticset er utført blir ticset borte, men kan komme tilbake etter en stund og gjør at en må ticse på nytt.  Dette ubehaget kan kjennes ut på flere ulike måter i kroppen som en kløe, spenning, kribling og lignende.  

Ticsene blir som regel verre for de aller fleste omkring 10-13 års alder, men deretter vil ticsene for de aller fleste oftest avta og bli bedre utover ungdomsalder. 

Hvorfor får noen Tourettes syndrom?

Den eksakte årsaken til Tourettes syndrom er ikke helt avklart, men i og med det ofte kan være flere i samme familie som har tics, anses Tourettes syndrom som en arvelig tilstand og derfor at gener spiller en stor rolle.

I tillegg er det ulikemiljøfaktorer som også kan påvirke sammen med ulike gener. Tourettes syndrom er en nevrobiologisk tilstand, det betyr at tics skyldes at områder av hjernen som blant annet er viktige for regulering av bevegelser fungerer litt annerledes.

Kan ha flere symptomer

Mange med Tourettes syndrom kan også ha ADHD eller tvangssymptomer i tillegg til tics. Tvangssymptomene kan for eksempel være at ting må være plassert på en bestemt måte, eller at en må ta på bestemte ting.

Bilde av ung med Tourettes

Foto: Shutterstock.no

Slike tvangshandlinger gjentas inntil de føles rett ut, eller det oppleves som en bare må gjøre det. Noen er også plaget med at de er overfølsomme for ulike sanseinntrykk, slik som lukt, smak, lyder, synsinntrykk og berøring.

Blir sliten av tics

Det kan være slitsomt å ha tics. Både det å utføre tics og holde tilbake tics kan medføre at en blir sliten og mister konsentrasjonen på det en holder på med.

Hvis en har mange tics eller hvis en prøver å holde tilbake tics, for eksempel på skolen eller på arbeid, så kan det føre til at en ikke alltid greier å følge med eller gjøre oppgaver. Da kan det for eksempel være lurt at læreren vet om at en har tics.  

Noen kan også ha tics om natta eller når de skal sove og noe som kan forstyrre søvnen eller gjøre det vanskelig med å sovne. Det igjen kan føre til at en er uopplagt og sliten og gå utover konsentrasjon og humør dagen etter.

Ekstra vanskelig når andre stirrer

Når andre stirrer, kritiserer, erter eller sier noe sårende når en har tics, kan det oppleves vanskelig og flaut. Det kan føre til at en trekker seg unna andre eller unngår å være med på aktiviteter.  

Slik oppmerksomhet fra andre kan ofte føre til at en får enda mere tics. Noen tror også at tics er noe en styrer med viljen og skjønner ikke at  tics er ufrivillig og noe en ikke kan bestemme over eller kontrollere.    

Hvordan behandler vi tics

Tics kan behandles med enten noe som heter tics-kontrollerende trening og som på engelsk kalles Habit Reversal Training eller med medisiner.

Ikke alle trenger behandling for sine tics. Hvis ticsene ikke oppleves plagsomme på noen som helst måte, så er det ikke nødvendig med noen behandling. Da holder det som regel med informasjon om hva Tourettes syndrom og tics er, og om årsaker og hvordan en best kan forholde seg til ticsene, både til deg og foreldre.

Bilde av gutt som rekker tunge

Foto: Shutterstock.

Er ticsene mer plagsomme kan behandling med Tics – kontrollerende trening være et alternativ. Tics-kontrollerende trening går ut på at når en kjenner dette ubehaget i kroppen før ticset, så skal en gjøre en annen bevegelse i stedet for ticset. 

Behandlingen hjelper en til å få kontroll over ticsene, men fjerner ikke årsakene til at en har tics. Denne behandlingen krever mye trening på alternative bevegelser til tics. Derfor er det viktig at det er en selv som ønsker og er motivert for slik behandling. Fastlegen kan henvise til slik behandling hvis en ønsker det.

Etter å ha bli henvist til slik behandling, vil en møte en behandler som først vil kartlegge ticsene. Det innebærer spørsmål som:

  • når startet ticsene (hvor gammel)?
  • hva var det første ticset?
  • hva typer av tics har du nå?
  • varierer de i styrke og hvor hyppige de er? 
  • er det noen situasjoner du vanligvis er i som gjør at du får flere tics?
  • er det andre i din familie (eller slekt) som har tics?
  • hvor plagsomme er ticsene for deg?
  • får du vondt i kroppen eller blir du utslitt, forstyrrer ticsene konsentrasjonen din ?
  • synes du det kan være flaut å ha tics?

Når slike spørsmål er kartlagt, så vil en få informasjon om hva Tourette syndrom og tics er og årsaker.

Deretter starter selve behandlingen med tics-kontrollerende trening hvor man øver inn en annen bevegelse enn ticset.

Hvis en har andre symptomer som ADHD eller tvangssymptomer som begrenser eller plager en i stor grad, så anbefales det at disse blir behandlet før eventuell tics-kontrollerende trening.  

Målet med behandlingen er å få kontroll på sine tics slik at disse blir mindre plagsomme.

Her kan du lese artikkel om ny norsk utredning om autisme og Tourettes syndrom.

Les mer om Tourettes på nettsidene til Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst (RKT).

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

 

Fant du det du lette etter?