Sykepleieres erfaringer med bruk av lystgassbehandling til barn

Tekst av: Linn Margrete Vold, pedriatrisk sykepleier, Anja Hetland Smeland, forskningssykepleier, Kirurgisk avdeling for barn, Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi (HHA), Kine Fonahn, sykepleier og Aase Mette Bråthen, seksjonsleder, Avdeling for barnemedisin og transplantasjon, Barne- og ungdomsklinikken (BAR), Oslo universitetssykehus (OUS). Bilder: Linn Margrete Vold, OUS.

Karianne Todal er ledende sykepleier på Skadelegevakten OUS, og administrerer lystgass. For henne har implementering av lystgassbehandling vært det største fremskrittet hun har vært med på i løpet av sine 20 år som sykepleier.  

Lystgass er et hjelpemiddel som fungerer godt. Implementeringen har også ført til at sykepleierne på Skadelegevakten har blitt mer bevisst på hvordan man behandler barn i prosedyresituasjoner. De gir medikamentell smertelindring i god tid i forkant.

De bruker overraskende kort tid på å forberede barna til å akseptere å puste i en maske. Allerede i mottak får barna se forberedelsesfilmen om lystgassbehandling.

«Vi har blitt innmari mye bedre på barn,» sier Karianne.

Lystgassbehandling er trygt

Noen var skeptiske til å implementere lystgassbehandling på Skadelegevakten. De var usikre på om det var trygt å administrere uten anestesiologisk kompetanse tilgjengelig.

Sykepleiere og leger fikk opplæring og oppfølging av Lystgassprosjektet. (link til artikkelen om lystgassprosjektet) og ble raskt trygge på behandlingen.

Nå er behandlingen blitt en rutine som alt annet. Det går fort, og krever ikke noe mer personell.

Hvordan er det å gi lystgassbehandling til barn?

«Det er helt magisk. Det er så nydelig å se når vi er ferdig, hvor stolt barna er,» forteller Karianne.

Hun ser at barna slapper av og gruer seg mindre til prosedyren de skal igjennom. De får veldig mye positive tilbakemeldinger fra foreldrene for dette. Det tror Karianne er fordi de ser at barna har det bra.

Skadelegevakten er et travelt sted å jobbe med mange pasienter og mye støy, men inne på lystgassrommet er det rolig.

«Det blir en sånn zen-stemning inne på det rommet,» sier Karianne.

Når hun administrerer lystgass har hun mye fokus på at det skal være rolig. Det er kun hun som prater med barnet og gir beskjeder.

Kariannes tips til sykepleiere som skal gi lystgass

• Vær åpen og ærlig med barna.  
• Anerkjenn barnas redsel. Spør hva de gruer seg til.
• Bruk et språk som barna forstår.
• Trygg foreldrene ved å gi god informasjon om prosedyren som skal gjennomføres og lystgassbehandlingen.  

Les mer om lystgass på skadelegevakten: Live fikk Livopan - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Hebe Nyquist er barnesykepleier, lystgassinstruktør og ansvarlig for daglig drift ved Dagposten på barnesenteret på Ullevål. De var den første avdelingen på Ullevål som fikk installert og tatt i bruk lystgassbehandling til barn.

«Dette må vi faktisk tilby barna våre og foreldrene»

Hebe var en av pådriverne for å få dette implementert på dagposten. Etter å ha hospitert på Rikshospitalet og opplevd hvor bra dette fungerte ble det lett å overbevise både leder og leger om at dette måtte tilbys også barna på OUS Ullevål.

Lystgassbehandling kan gi deg noen magiske opplevelser, men det hender også at det ikke fungerer. Vi kan bruke mange timer, men så lykkes man likevel ikke.

På dagposten har de en del pasienter som har mange sammensatte problemstillinger. For noen av disse barna har de erfart at lystgassbehandlingen kan bli litt overveldende og noen kan bli redde.

«Vi mangler noe til de som ikke kan ha lystgass,» sier Hebe.

Hebes tips til sykepleiere som skal gi lystgass

• Bli kjent med barnet i forkant. Det er lurt å høre om barnet har en interesse, en «greie». Sykepleiere må finne sin måte å kommunisere med barnet på. Jeg liker veldig godt å bruke fantasireiser. Bruk det du selv ville tenke er fint å ha fokus på, i tillegg til det barnet kommer med.
• Avklar rollene før du begynner. Det skal være en person som kommuniserer med barnet. Hvis mange begynner å prate og komme med forslag til avledning så kan det være uheldig.
• Ha en rolig atmosfære på rommet  

Samarbeid med laboratoriet

Dagposten har et veldig godt samarbeid med laboratoriet. De har avtaler om hvordan gjennomføringen av blodprøven skal foregå under lystgassbehandlingen. For eksempel har vi en forsiktig tilnærming til barnet før prøven tas, der vi berører barnets hud i forkant slik at stikket ikke kommer så brått på.

Mer om bruk av lystgass ved blodprøvetaking kan du lese om her:

Bruk av tvang på barn med angst for stikk og sprøyter? - Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)

Råd til bioingeniør i møte med barn som skal ha Livopan ifm blodprøver (ous-hf.no)

Tonje Hallan Kristiansen, er barnesykepleier, lystgassinstruktør og jobber på barnepoliklinikken på Ullevål. De har hatt lystgass i 1 år.  «Det har vært veldig vellykka» forteller Tonje.

Tonje syntes lystgass er et veldig bra hjelpemiddel som alle barneavdelinger bør begynne med. Hun forteller at det tidligere var Midazolam og avledning som ble hyppigst brukt ved prosedyrer. Dessverre ble det ofte en del holding av barn. 

«Det har ikke vært noen god følelse å være med på,» sier Tonje.

Tonje forteller at det beste er mestringen som barna opplever. Det å se hvor stolte barna blir.

«Foreldrene er kjempefornøyde og noen barn danser ut herifra».

Hun forteller at flesteparten av barna har grudd seg i ukesvis for å ta den blodprøven, ikke sovet om natten, og så går det så bra.

«Det er det mest gøye selvfølgelig,» sier Tonje. 

Hun fremhever også at det ikke er noe nederlag dersom man ikke får det til.

«Barn er jo forskjellige. Det passer ikke for alle».

Tonjes tips til sykepleiere som skal gi lystgass

• Begynn  med å normalisere det at de er redde, og at de ikke er alene om å være de. Barna kan føle på mye skam fordi de gruer seg. Fortell at det finnes voksne som også er redd for å ta blodprøver. Vi har derfor fåttlystgass for å kunne hjelpe akkurat deg og andre barn som gruer seg. Når man møter barna på disse følelsene vil de slappe mer av.
• Sett av god tid til forberedelse. Jeg legger alltid inn 15 minutter til det. Selv om barna egentlig vet hva de skal, så er det alltid noen spørsmål og fint å uansett ha en gjennomgang. Jeg bruker forberedelsesfilmene til barn eller ungdom og bildepermen med Rasmus.

• Planlegg hvordan barnet vil ha det og lag avtaler i forkant av behandlingen.
   

«Alle barneavdelinger bør begynne med det»

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!