Ekspertsykehuset

Hjem - kjære hjem!

Den neste tiårsperioden skal tidenes norske sykehusutbygging gjennomføres i Oslo – men hvordan bygger man egentlig et hjemmesykehus?

Ilustrasjon
Illustrasjon: Shutterstock.

Tekst av: Johnny Borgan, rådgiver OU/IKT, Nye OUS. Foto: Dag Kristiansen, OUS og Shutterstock.

Seks ruvende byggeprosjekter vil prege Oslo universitetssykehus i årene som kommer. Store byggegroper, enorme anleggsmaskiner, imponerende logistikk, ny teknologi og et utall av involverte i ulike antrekk og roller, både på leverandør- og mottaks-siden.

Nye topp moderne sykehusbygg vil reise seg som synlige uttrykk for nasjonens og regionens prioritering av befolkningens helse. Samtidig som dette skjer, skal også det «usynlige» hjemmesykehuset «reise seg». Hvorfor gjør man begge deler samtidig? Hvordan henger egentlig dette sammen?

OUS Hjemme + Nye OUS = SANT!

Det er ikke slik at nye sykehusbygg er et mål i seg selv. Det er heller ikke et mål i seg selv med digital poliklinisk oppfølging eller at pasienten flyttes hjem. Alt dette er derimot viktige midler for å nå de viktige målene: Å stadig bedre legge til rette for pasientens helsetjeneste, den aktivt deltakende pasienten, det best mulig tilrettelagte tilbudet, det utadvendte og samhandlende sykehuset som bidrar til helhet i helsetjenesten rundt den enkelte innbygger.

Bilde av Johnny Borgan
Johnny Borgan, rådgiver OU/IKT, Nye OUS. Foto: Dag Kristiansen, OUS.

På denne måten blir også vårt omfattende arbeid med sykehusbygg og hjemmesykehus to sider av samme sak. Begge deler krever kulturbygging, utfordrer måten vi tradisjonelt har tenkt spesialisthelsetjenester på – vi skal utvikle oss og vi skal arbeide på nye måter for å løfte oss – både inne i sykehusene og i hjemmesykehuset. I begge tilfeller er møtet med pasientene og pasientbehandlingen det aller viktigste – slik det alltid har vært.

En skjebnens ironi

Det er da en skjebnens ironi at de aller største suksessfaktorene for at vi skal lykkes i framtiden, både i fysiske bygg og hjemme, ikke bare er knyttet til det kliniske, men til betydelige løft på kvalitet og effektivitet i de ikke-kliniske støttetjenestene rundt møtet med pasienten, rammene rundt behandlingen.

  • Det handler om planlegging og kapasitetsutnyttelse og det handler om det litt kjølige ordet logistikk – det litt «usynlige» arbeidet man ikke merker når det er gjort, alt det som sikrer at man ikke taper tid, men har det man trenger når man trenger det, det være seg en operasjonsstue eller et rom, legemidler, riktig personell til riktig tid, det være seg en renholder, en forsyningsmedarbeider, en sykepleier eller en lege.
  • Det handler om å la teknologien bidra der den kan, for å frigjøre tid til det aller knappeste, og i framtiden enda knappere, godet vi har – de ansatte.
  • Det handler om å ha riktig informasjon når man trenger det, om man er på farten i sykehusbygget eller hjemme hos pasienten, det handler om at den ansatte som ringer på døren til pasientens kjære hjem, kan være trygg på at det som skal til for å gjøre jobben allerede er på plass, både hva teknologi og utstyr angår, levert av de som nettopp setter sin ære i å få logistikken til å fungere optimalt, inkludert samhandlingen med primærhelsetjenesten.

Ved å styrke dette fokuset på det «usynlige», må vi sammen løfte helsetjenesten til nye høyder – både i nye bygg og hjemme hos pasienten. 

Nye Oslo universitetssykehus

OUS Hjemme – Hjemmesykehus og digital oppfølging

Nasjonal Helse- og sykehusplan 2020 - 2023

 

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

 

Fant du det du lette etter?