Ekspertsykehuset

Søsken til syke barn - mye kjærlighet, bekymring, ansvar og omsorg

Ved behandling av syke barn og ungdom, enten det er på sykehus eller hjemme, skal søsken involveres og følges opp ut fra sine behov. Helsepersonell skal bidra til at søsken til syke barn blir sett og lyttet til – søsken som selv ser og lytter mye!
Foto: Shutterstock.

​Tekst: Trude Aamotsmo, Foretakskoordinator for barn og unge, leder Råd for barn som pårørende og Råd for ungdomshelse, prosjektleder Barneansvarlig i Oslos bydeler (2018-2020). Foto: OUS og privat.

Barn og unge påvirkes når en i familien er syk, og de trenger å forstå hva som skjer. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i en familie blir ivaretatt. Helsepersonell skal også følge opp hvis barn og unge blir etterlatte ved dødsfall.

Bilde av Trude Aamotsmo

Trude Aamotsmo. Foto: OUS.

Helsepersonell har plikt til å undersøke om barn og unge som er syke har mindreårige søsken.

Om de har mindreårige søsken kan neste skritt være en samtale med foreldrene om de friske barna i familien. Ofte har foreldre behov for å vite mer om hvordan de kan ivareta alle barna sine på en god måte - både under behandling og oppfølging eller ved død.

Søsken roper ikke; SE meg!

Søsken kan tenke at det er urettferdig at de ikke får like mye oppmerksomhet som det syke barnet, selv om de vet at de egentlig ikke har det samme behovet.

Det viktigste er at søsken kjenner at de er akkurat like betydningsfulle og like mye verdt som den som er syk: «Kan jeg stole på at de har tiden til meg også – hvis jeg skulle trenge dem?» Vissheten om og erfaringen med dette er viktigere for søsken enn at voksne tilbringer like mye tid sammen med dem som med det syke barnet.

Noen ganger kan det være behov for at helsepersonell bevisstgjør foreldrene om at barn ofte skåner sine foreldre og håndterer negativt stress i familien ved å prøve og ta minst mulig plass. Når de ser en sliten og bekymret mamma og pappa tar de ofte hensyn: «…..vil jo ikke at de skal bekymre seg for meg også».

Bevisstgjøring rettet mot søsken, i samtale med foreldre til syke barn, er det som er nedfelt i retningslinjen «Barn som pårørende» ved OUS. Samtidig vet vi at mange foreldre er plaget av dårlig samvittighet for at de får for lite tid med de andre barna sine.

Som sagt av en Løvemamma: «Den beste hjelpen helse- og omsorgstjenester kan gi er å bidra til at det syke barnet er godt nok ivaretatt. Først da kan foreldre være tilgjengelige for barnets søsken og vie dem den oppmerksomheten de har behov for og lindre sin egen dårlige samvittighet». Jeg tenker det er verdt å merke seg.

Da er det fint om helsepersonell sammen med foreldrene kartlegger familiens nettverk og ser på hvem som kanskje kan bidra med hva. Er det andre voksne barna er trygge på som kan bistå – det være seg praktisk eller en hyggelig aktivitet/god samtale? Hva finnes av tilbud der de bor?

Forebyggende helsearbeid og samarbeid på tvers

Ivaretakelse av barn som pårørende og etterlatte er forebyggende helsearbeid. De skal oppleve å være en del av helsetjenesten. Søsken er ikke tilskuere på sidelinjen, men deltagere i det syke barnets liv. Sammen er de en familie med ulike behov.

Det understreker betydningen av samarbeid på tvers i helse- og omsorgstjenesten, samt viktigheten av å legge til rette for bidra til gode tilbud for pårørende som lever med sykdom i familien.

Som landsdekkende sykehus er det i tilfeller som dette viktig å samarbeide med barnets helsesykepleier, fastlege og skole/barnehage. De kjenner ofte barna godt og kan være trygge voksenpersoner der barna bor når det syke barnet og kanskje begge foreldre må dra til sykehuset.

Nyttig informasjon for de som ikke bor i Oslo kan være at søsken er velkommen til å være elev ved Sykehusskolen i Oslo (osloskolen.no) i inntil en uke. De er også velkommen til å delta på aktiviteter og tilbud som arrangeres for barn og unge som er innlagt på sykehuset.

Spør hvordan søsken har det

Helsepersonell må bringe søsken på banen når de møter foreldre! De må spørre foreldrene om hvordan søsken har det og hvordan foreldrene tenker å ivareta søsken sammen med det syke barnet.

De fleste søsken går det bra med. Gjennom det de opplever utvikler de nok både positive og negative trekk. Som en søster sa: «Jeg har blitt veldig god til å ta vare på andre, men ikke så god til å ta vare på meg selv». Forskningen viser til at barna utvikler egenskaper som god evne til empati og til å vise omsorg.

Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» som skal stilles til både pasient og voksen pårørende er kanskje ikke like naturlig å stille til søsken som pårørende. Spør heller «Hva merker du med søsteren din? Hva tror du kan være årsaken? Tror du vi kan gjøre noe med det?». Det kan bidra til at søsken ikke opplever seg som usynlige, men som en viktig del av familien.

På bakgrunn av svarene barnet gir kan både nyttig og riktig informasjon gis til søsken. Vi må spørre for å forstå hvordan barn har det. Som jeg selv ettertrykkelig fikk beskjed om da min sønn var 9 år og sa til meg: «Mamma du vet da ingenting om hva som skjer i en barnehjerne». Voksne i møte med barn og ungdom må se, lytte og anerkjenne. Ikke anta at vi vet! I stedet kan det være klokt å spørre…… eller si: «Jeg ser at du tenker på noe. Har du lyst å dele med meg?»

Se vår informasjon og tilbud til Barn og unge på sykehus og Barn som pårørende.

Referanser:

Pårørendeveilederen Pårørendeveileder - Helsedirektoratet

Retningslinjen: Barn som pårørende

BarnsBeste - Sørlandet sykehus (sshf.no)

SØSKENPROSJEKT PÅ FRAMBU.

Unge pårørende - Pårørendesenterets egen ressurs for barn og unge pårørende mellom 7-18 år   (ungeparorende.no)

Les flere saker om fremtidens pasientbehandling på Helse Sør-Øst RHF’s temaside

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset.

Fant du det du lette etter?