Innovasjonskonkurransens vinnere 2020

Sykehusets utlysning av innovasjonsmidler på 1,5 millioner kroner hadde som mål å stimulere innovasjonsmiljøer i sykehuset og årets tildeling er til miljøer som tar for seg utfordringer i poliklinikkene og har innspill til hvordan vi ser for oss framtidens poliklinikker.

 

​- Konkurransen ble utlyst før korona-epidemien, og før OUS-ansatte hadde tilgang til å bruke video i konsultasjon med sine pasienter, sier Cristian Skattum, leder for Innovasjonsavdelingen. - Nå har bruken av video og telefonkonsultasjoner i den polikliniske behandlingen skutt fart i OUS, og tildelingen av årets innovasjonsmidler skal støtte opp under videre utvikling og gjennomføring, fortsetter han.

Videokonsultasjoner er ikke en innovasjon i seg selv, men satt sammen med nye måter å jobbe på og tilpassing til pasientene og de ansattes behov gir dette radikale endringer av måten vi leverer helsetjenester på.    - Vi skal ikke dra sammenlikningen for langt, men det kan være spennende å spørre seg hvor varige endringene blir etter Korona, sier Skattum.

«Varig virkning av de løsningene vi har tatt i bruk under koronapandemien kan bli en radikal endring av deler av spesialisthelsetjenesten. Det har vi sett skje innenfor andre sektorer, med fremveksten av Airbnb, Uber, Amazon, nettbank og digitale reisebyrå som eksempler. Kjennetegnet på disse er at de var veldig vanskelig å forestilles seg før de kom, mens det er vanskelig å forestille seg at vi ikke har disse tjenestene i dag.»

- Vi håper at det vinnerne har å si gir deg inspirasjon til å tenke nytt rundt din poliklinikk. Vi har på grunn av årets omstendigheter holdt igjen 500 000 av midlene som vi nå tildeler fortløpende til de i sykehuset som trenger en dytt for å øke bruk av video i behandling av pasienter ved OUS, sier Skattum.

Send oss en mail om dine tanker her.

Vinner #1: Animasjonsfilm med informasjon om sykehusets tilbud for fosterdiagnostikk

Å lage en animasjonsfilm for å formidle informasjon om sykehusets tilbud om fosterdiagnostikk er noe vi ved avdeling for medisinsk genetikk har ønsket lenge. Vi har sett at mange sykehus i andre land benytter animasjonsfilmer til å formidle kompleks informasjon til ulike pasientgrupper.  Vi er et høyteknologisk fag og prioriterer modernisering av det vi tilbyr av pasientkommunikasjon også.

Vinnerne i konkurransen.jpg

Anne Blomhoff, Sidsel Egedal og Cathrine H. Nordhus. Foto: Mona Rønningsen

I Norge er fosterdiagnostikk et tilbud til gravide kvinner over 38 år og bioteknologiloven stiller krav til at disse kvinnene blir gitt informasjon før de bestemmer om de ønsker å benytte seg av dette tilbudet eller ikke. De gravide kvinnene utgjør en stor pasientgruppe i avdelingen og alle skal gis den samme informasjonen. Vår tanke er at en animasjonsfilm kan gi denne pasientgruppen kvalitetssikret og god informasjon om hva fosterdiagnostikk innebærer.

Mange pasienter opplever informasjonen vi har å gi som komplisert. En god animasjonsfilm kan forenkle budskapet. Kvinnen eller paret kan enkelt repetere hele eller deler av animasjonsfilmen ved behov, og hun får tid til å tenke gjennom og formulere spørsmål som hun ønsker å ta opp med sin behandler under informasjonssamtalen. Det kan også være slik at kvinnen eller paret føler de har fått god nok informasjon etter å ha sett filmen og derfor ikke trenger en egen samtale.

Siden en del av kvinnene som kommer til informasjonssamtalen har et annet morsmål enn norsk eller engelsk må vi benytte tolketjenester for å formidle informasjonen til kvinnene. Det gjør at vi blir avhengige av tolkens kompetanse innen vårt fagfelt. Ved å oversette animasjonsfilmen til ulike språk kan vi være sikre på at kvinnene får trygg og kvalitetssikret informasjon om tilbudet de får hos oss.

Det er også en kjent sak at mange pasienter benytter internett som kilde til informasjon før de kommer til sykehuset. Vi i avdeling for medisinsk genetikk ønsker å gi pasientene mulighet til å finne gjennomarbeidet og god informasjon om tilbudet ved vårt sykehus for både å avklare forventninger og unngå misforståelser.»

Ideen premieres med 400 000 kr.

Vinner #2: Legetime med videolink vil fungere som innerblink

«Vi har sett behovet for økt isolasjon og smittebegrensing lenge før Covid19. Og plassmangelen på isolatrommene vi benytter har etter hvert blitt en utfordring. Vi har derfor vært på jakt etter å løse en del av de polikliniske kontaktene våre på en annen måte.

Pål Finstad.png

Pål Finstad i videolink med kollegaer i prosjektet

Våre pasienter med cystisk fibrose har en medfødt lungesykdom med komplikasjoner som gjør at de trenger jevnlig oppfølging fra oss i spesialisthelsetjenesten og at vi må ta særskilte smittehensyn. De fleste har en kronisk lungeinfeksjon, ofte med resistente bakterier. Disse bør ikke spres på sykehuset og ikke dem i mellom. Over tid har vi sett at det er vanskelig å overholde hygienekravene som disse hensynene tilsier på en poliklinikk.

Vi tenker at noe av den faste oppfølgingen kan være på telefon eller på video, men bare praten er ikke alltid så nyttig for oss. Hvis vi kan koble slik oppfølging hos oss med at de selv kan måle lungefunksjon med et hjemmespirometer og at de sender inn en spyttprøve til oss på forhånd blir kvaliteten på slike konsultasjoner mye bedre. Da vil slike telefon- eller videokonsultasjoner kunne erstatte noen av kontrollene på poliklinikken og bidra til mindre risiko for smitte  og minke presset  på isolatrom. Legetime med videolink vil fungere som en innerblink.»

Ideen premieres med 150 000 kroner.

Vinner #3: Fremtidens nevrologiske poliklinikk – du ser det ikke før du tror det

«Når vi tenker på fremtidens sykehus er vi altfor fastlåst i hvordan vi gjør ting nå. Fremtiden blir ikke en liten variasjon av nåtiden. Utviklingen går ekstremt raskt, og det er ting som mange i dag ser på som science fiction men som egentlig er klart til å tas i bruk allerede nå.»

Når vi nå planlegger for nytt sykehus ser vi på planløsninger og arkitekttegninger og lurer på hvor "skranken" skal være. Men kanskje vi ikke har skranke om 5-10 år?

Karl_Arne Johannessen.jpg

Karl-Arne Johannessen. Mona Nyang og Hanne C. Finstad Harbo. Foto: Mona Rønningsen

Vår løsning gjenspeiler forventningene vi ser både fra brukere og ansatte. Tider da vi sto lydig i kø og innretta oss etter tungvinte byråkratiske ordninger er forbi. Vi må fjerne unødvendige steg for pasientene så det blir lav terskel for å komme i kontakt med oss, og enkelt å forholde seg til oss. Samtidig må vi gjøre det like enkelt for behandlere å gi god oppfølging uten bortkastet tid.

Vi ser for oss en ny måte både for pasientene og for oss i å følge opp forløpet deres. Digitale timebookinger, toveis kommunikasjon og integrering av mobile enheter med tilganger på alle relevante opplysninger.

Våre planer ble laget før Koronaepidemien. Men da smitten traff oss åpnet det seg en rekke muligheter. På bare noen to måneder har vi håndtert fem ganger så mange pasienter via avstandsoppfølging som vi gjorde i hele fjor. Tidvis har 60 prosent av pasientene fått oppfølging via telefon eller video.

Det betyr at startpunktet for endringene vi arbeider med er flyttet. Vi kan ha fått en flying start. Vi har på noen få måneder hevet lista betraktelig. Horisonten for våre ambisjoner er rykket nærmere. Utrolig mulighet!

Teknologi løser ikke alt. Vi legger stor vekt på å finne de pasientene dette passer for, og svare ut forventningene deres ved å følge med i tiden. Det forskes i dag mye på persontilpasset medisin, vi må også tenke persontilpasset omsorg. Vi må ha persontilpassede løsninger på hvordan nye generasjoner ønsker å møte oss også.

Derfor skal ikke alle over på teknologiske løsninger, men alle som ønsker det skal få muligheten. Og noen vil kunne passe i en periode, kanskje få tradisjonell oppfølging i perioder. Tilpasse til pasienten! Da frigir vi også våre egne ressurser til mer tid på pasientene. Det blir ikke et kaldt og teknologisk samfunn, tror vi. Det blir tvert imot, det blir mer tid til dialog og tett omsorg.

For å sette det litt på spissen; vi er alt for opptatt av å plassere ting "i korridorer" når vi planlegger for fremtiden.  Vi er alt for lite opptatt av de gode alternativene. Vi vet at det er skepsis der ute. Vi har møtt på den. Men vi får utrolig energi når først og fremst pasientene, men også behandlingspersonalet, snakker positivt om slike nye løsninger. Vi kan ikke vente til alle foretrekker noe nytt med å prøve ut nye løsninger. Vi har ambisjoner om å gjøre en forskjell for pasientene våre.
Vårt motto er; "Du ser det ikke før du tror det."

Ideen premieres med 150 000 kroner.

Vinner #4: Videokonsultasjon i rehabilitering av pasienter med håndskader

«Vi har lenge ønsket oss en løsning for å følge opp pasientene der de bor. Når vi ser at de får til avstandsoppfølging på en trygg og god måte andre steder i verden lar vi oss inspirere.

Vi får pasienter med håndskader fra hele landet og det er mange som har svært lang reisevei. Vi som er fysio- og ergoterapeuter trenger å kunne observere aktivitet og bevegelse og ser flere fordeler med å kunne gjøre dette med pasienten i sine naturlige omgivelser.

Ortopedi hånd.jpg

Tone Sellevold Soltvedt, Tone Vaksvik og Silvia Hansbø. Foto: Mona Rønningsen

Det er opplagt også mange utfordringer med å gi fysio- og ergoterapi over en skjerm. De fleste pasientene bruker dessuten sin mobiltelefon som har en liten skjerm. Videokonsultasjoner krever en annen pedagogikk og vil ikke vær egnet for alle pasienter og for alle formål. Men det vil spare mange av pasientene våre for en stor belastning, og nå også en smitterisiko, å slippe noen av turene til Oslo for å få hjelp.

Vi lar oss også overraske over hvor komfortable pasientene virker med å møte oss i denne settingen. Foreløpig har i hvert fall ikke det vært noe problem.

Det skal bli spennende å se hvilke verktøy vi har i verktøykassa vår som vi kan få brukt i disse virtuelle møtene. Dette prosjektet gir oss anledning til å oppsummere våre første erfaringer og se hvor langt vi kan strekke dette.»

Ideen premeieres med 150 000 kroner.

Vinner #5: Videomøter for bedre samhandling mellom henviser og poliklinikk, Avdeling for smertebehandling

«Det som var viktig for oss, lenge før Korona kom, var å styre pasientflyten bedre og få mer ut av ressursene våre. Vi avviser 40 prosent av dem som henvises hit. Og i og med at vi har både lokale, regionale og nasjonale pasienter så kan det være lang reisevei for noen bare for å få vite at nei, vi tror ikke vi kan hjelpe deg.

Audun Stubhaug.jpg

Audun Stubhaug og Jonny Heimdahl. Foto: Mona Rønningsen

Vi tror det ligger mye å hente i en god dialog med henviserne og pasientene, og vi tror at den innledende avklaringssamtalen like så godt kan gjøres med videolink. Da kan vi koble på fastlegekontor, pasient, pårørende og flere av våre ressurser og formidle det vi har av kunnskap til alle sammen. For selv om vi kanskje ikke er riktig sted så vet vi en god del om hva som finnes der ute og alternative veier å gå.

I denne tanken ligger mye av kjernen i det som må bli morgendagens helsevesen og nye OUS. Det å fange opp hvilken sløyfe som er riktig for pasientene så fort som mulig og å styre dem dit gjør at vi får mer ut av de ressursene vi har og de får raskere hjelp. En helthetlig tankegang rundt samhandling og triagering gir gevinster både for oss og dem.

Så kom Korona, og vi er ikke alene om å tenke digitale løsninger nå. Sykehuset har vært flinke til å legge til rette for en rask overgang. Nå skal vi bruke kvalitetsregisteret vårt og dokumentere hvilke løsninger som gir best nytte. Da får vi et grunnlag for å beholde de beste ideene som kommer frem.

Til slutt så må vi si at det føles godt å få en sånn tildeling. Det er en skikkelig motivasjonsboost. Også legger det press på oss til å få dette til. Det liker vi.» 

 Ideen premieres med 150 000 kroner.