Om Kirurgisk avdeling for barn 1 (KAB1)
Kirurgisk avdeling for barn 1 (KAB1) er en del av Kirurgisk avdeling for barn (KAB) som består av 4 seksjoner. KAB1 behandler barn og ungdom innenfor fagområdet nevrokirurgi og plastikkirurgi. Vi har pasienter fra 0-18 år med ulike medfødt og ervervede lidelser i sentralnervesystemet; hode, nakke og rygg samt; leppe- kjeve- ganespalte (LKG), microti, facialispareser, vaskulære malformasjoner m.m.
Seksjonen er lokalisert på Rikshospitalet i C6 - 4. etasje. KAB1 har tilgang til 16 senger, hvorav 8 av disse er intermediærsenger (barneovervåkning). I tillegg har sengeposten kjøkken, lekerom, ungdomsrom og oppholdsrom med TV. Vi har også trådløs WIFI.
KAB1 tar imot både planlagte pasienter og pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp. Derfor vil det variere noe hvor fullt det er på avdelingen til enhver tid. Du som pasient og pårørende må beregne ventetid og eventuelle endringer i prioriteringer i forhold til undersøkelse og behandling.
I baseområde vårt finner dere ekspedisjonen, der er det sekretær på dagtid. Her skal du henvende deg ved oppmøte og om du trenger hjelp eller praktisk informasjon. Det finnes informasjonspermer på hvert enkelt pasientrom.
På posten jobber det sykepleiere, hjelpepleiere og leger, sekretær, førskolelærer og kjøkkenassistent. Vi har også tett samarbeid med fysioterapeuter, barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon (BUP), sosionom, uroterapeut, klinisk ernæringsfysiolog, barnenevrolog, pediater (barnelege) og logoped.
Seksjonen ledes av Anja Høgrann Godager. Assisterende seksjonsleder er Christine Langbakk. Det er to fagutviklingssykepleier i seksjonen Ann-Hallfrid Sørensen og Frank Børner.
Antall pårørende
Vi får veldig mange spørsmål om begge foreldrene kan være med barnet på sykehuset. I utgangspunktet er det alltid bare en av foreldrene som får følge barnet inn på sykehuset. Det gies unntak for alvorlig sykdom som kreft og hjerneblødninger eller store operasjoner som krever ukevis med sykehusinnleggelse.
Besøk under corona pandemien
Skal du ha besøk? Da må navnet til den besøkende stå på besøkslisten
Når det er lite koronasmitte i samfunnet, tillater sykehuset ett besøk om dagen per pasient der det lar seg gjøre. Smittevernregler må følges. Husk å holde 1 meters avstand og vask hendene før og etter besøket. Besøkende slipper kun inn på sykehuset dersom deres navn er oppført på dagens besøksliste. Selv om det er lite smitte i samfunnet, er det avdelingens ansvar å ivareta smittevern. Det er derfor ikke sikkert at avdelingen kan ta imot besøk til alle pasienter samtidig.
Besøkstider:
mandag - fredag: kl. 16.30 - 19.30
lørdag og søndag: kl. 10.00 - 14.00 og 17.00 - 19.00
- Sykehuset, pasienten og den besøkende må planlegge besøket sammen.
- Pasienten/pårørende må melde inn hvem som kommer på besøk senest kl. 16.00 på hverdager og 09.30 i helg.
- Sykehuset tillater bare én besøkende per pasient dag
- Besøket kan vare maksimalt i én time
Når besøkende kommer til sykehuset, blir de møtt av vaktpersonell som har dagens liste over besøkende. Derfor må pasienten/pårørende dagen før besøket opplyse om hvem som kommer på besøk.
Det er egne regler for barn og pasienter med behov for ledsagere. Les mer om dette nedenfor.
Obs: Ingen besøkende eller ledsagere får komme inn på sykehuset dersom hun/han i løpet av de siste 10 dagene:
• har vært i utlandet
• har hatt kontakt med en som er smittet av korona
• har hatt feber, hoste, tung pust, sår hals, eller diaré/magesmerter med ukjent årsak
Pasientrommene
KAB1 har 5 dobbeltrom
og ett isolat. Isolatet skal i hovedsak brukes til pasienter med smitte. I
de tilfellene der vi ikke har smittepasienter kan dette rommet også brukes
som enerom. I all hovedsak må man forvente å dele rom under hele innleggelsen. Alle rommene har TV og DVD spiller samt trådløst nett.
Når barnet er på sykehuset
Tilstedeværelse
For at barnet skal føle seg trygg er det viktig at en av foreldrene er mest mulig tilstede under oppholdet. Gjennom nærhet og hjelp til å opprettholde barnets normale rutiner kan dere formidle trygghet til barnet.
Amming
For mødre som ammer eller pumper seg er det mulig å låne pumpeutstyr. Det anbefales å pumpe seg cirka hver 3. time for å opprettholde melkeproduksjonen.
Hva skjer før operasjonen?
Når dere kommer på sykehuset er det en del av forberedelsene før operasjonen, og det vil bli venting.
På sykehusavdelingen blir dere tatt imot av en sykepleier som vil informere om forløpet før- og etter operasjonen. Det er fint om dere sier i fra dersom det er spesielle hensyn som må tas.
En kirurg vil informere om operasjonen og anslå hvor lenge dere skal være på sykehuset. Barnet blir undersøkt og det måles vekt, høyde og blodtrykk og tas blodprøver. Avhengig av diagnose kan det også være andre undersøkelser som må gjennomføres.
Anestesilegen vil informere om narkose. Gi beskjed dersom barnet har allergier eller andre helseproblemer.
Faste
Alle som skal ha narkose og opereres må faste. Faste betyr at barnet ikke kan spise eller drikke en viss tid før operasjonen. Dere vil få beskjed av sykepleieren eller anestesilege om hvor lenge barnet må faste.
Hygiene
Kvelden før operasjonen skal barnet bade/dusje. Enkelte barn må vaskes med en desinfiserende såpe. Dere vil få informasjon om dette hvis det er aktuelt.
Forberedelsesfilm for barn og ungdom
Forberedelsesfilm for barn som skal opereres from Helsebiblioteket on Vimeo.
Forberedelsesfilm for ungdom som skal opereres from Helsebiblioteket on Vimeo.
Forberedelse av Lisa som skal til operasjon
Lisa skal opereres
Dette er Lisa. I morgen skal hun opereres.
Sykepleier Ann Kristin tar imot henne og viser rommet og sengen hun skal sove i. Lisa får vite at det er mye som skal foregå i ettermiddag. Hun skal blant annet veies og måles. Hun må dusje og ta på rent tøy. Hun og pappa får snakke med de som skal operere henne og få henne til å sove under operasjonen. Hun må sove sånn at hun ikke merker noen ting.
|
Nå er Lisa trett og klar til å legge seg. Hun har spist kveldsmat og vet nå at hun ikke får spise mer før etter operasjonen. Det kalles faste. Rasmus ønsker Lisa god natt!
|
Neste morgen får Lisa på plaster med bedøvelseskrem på hånden.
|
Lisa får drikke sovemedisin som heter Dormicum®. Den gjør henne trett og avslappet. Pappa har tatt på seg spesielle blå klær, slik at han kan få være med inn på operasjonsstuen.
|
Lisa ligger i sengen. Pappa og sykepleier Ann Kristin kjører henne til operasjonsstuen.
|
På operasjonsstuen har alle grønne klær og det er masse teknisk utstyr. Lisa ligger på en operasjonsseng. I taket over henne er det noen store lamper.
|
Anestesisykepleier Ros-Marie setter noen klistremerker og ledninger på brystet til Lisa. På skjermen kan hun følge med på hvordan hjertet slår.
|
Nå settes et slags armbånd på armen. Det kalles en staseslange. Når den strammes blir det lett å se blodåren som venekanylen (plastslangen) skal settes i.
|
Etterpå får Lisa et stikk i hånden. Bedøvelseskremen gjør at Lisa nesten ikke kjenner stikket. Selve nålen tas bort etter at kanylen er på plass. Gjennom den blå korken får Lisa sovemedisin.
|
På fingeren får Lisa en plastklype med rødt lys i. Alt utstyret som vi bruker, gjør at vi kan passe ekstra godt på Lisa når hun sover.
|
Lisa får sovemedisin i venekanylen. Ros-Marie ber henne tenke på noe hyggelig, for da drømmer hun fine drømmer. Anestesilege Stig holder masken med oksygen. Pappa får sitte hos Lisa til hun har sovnet. Det går veldig fort synes pappa.
|
Operasjonen er ferdig. Lisa vekkes og flyttes over i sin egen seng. Hun kjøres til Oppvåkningen. Lisa er trett og vil sove litt lenger. Pappa sitter ved sengen. Gjennom den grønne slangen får hun ekstra oksygen til hun våkner helt. Hvis hun har vondt, gir sykepleieren medisin gjennom swn lille plastikkslangen hun har festet på hånden.
|
"Det gikk jo veldig bra" sier Lisa til Rasmus dagen etter. Det strammer i såret og hun har litt vondt, men hun kjenner seg bra. |
Til de voksne
Denne bildeserien kan være til hjelp når barnet skal forberedes til narkose/operasjon og til å bearbeide opplevelsen etterpå. Forberedelse gjør det ukjente kjent for barnet. Barn som er godt forberedt, er mindre redde og deltar mer aktivt enn barn som ikke vet noe om hva som skal foregå.
Forberede narkosen
For å gi riktig mengde narkose, må vi vite barnets vekt. Vi trenger informasjon om andre sykdommer, om barnet bruker medisiner, har løse tenner eller har reagert allergisk tidligere. Hvis barnet hoster, har feber eller tegn på infeksjon, er det viktig å informere oss om dette. Har barnet lett for å bli bilsyk eller kvalm, så si ifra. Jo mer vi vet, jo bedre kan vi forberede narkosen.
Fastetider
Bedøvelseskrem
Barnet får bedøvelseskrem for å redusere smerte ved innleggelse av venekanyle. Plasteret legges på minst en time før barnet skal stikkes. Det er viktig at kremen blir lagt på et sted der blodåren vises godt, vanligvis på håndbaken eller i albuen.
Avslappende medisin
Som forberedelse til narkose får barnet vanligvis beroligende medisin på forhånd. Medisinen gis enten i flytende form eller som tablett.
Følge barnet til operasjonsstuen
En av foreldrene får følge barnet sitt til operasjonsstuen. De er sammen til barnet har sovnet. Så følger operasjonssykepleieren foreldren ut. Der venter en sykepleier fra sengeavdelingen.
Narkoseinnledning
1) Intravenøs innledning
Gjennom venekanylen sprøytes sovemedisinen og smertestillende medisiner direkte i blodet. Barnet sovner raskt.
2) Innledning gjennom maske
Noen barn får narkosemiddelet gjennom maske. Barnet puster selv i masken samtidig som anestesigass tilføres. Barnet sovner i løpet av kort tid. Barnet kan bli litt urolig før det sovner, men dette er helt normalt.
Noen barn vil sitte på fanget til mamma eller pappa mens de puster inn sovegass gjennom en maske. Det lukter litt rart.
Overvåkningsenhet
Etter operasjonen kommer barnet til en overvåkningsenhet. Foreldrene er sammen med barnet når det våkner. Under oppvåkningen kan barnet bli litt urolig. Dette er normalt. Barnet får medisin mot smerte og eventuell kvalme gjennom venekanylen.
Kjøkkenet
Viktig info! Under pågående coronapandemi er vi pålagt å holde kjøkkenet stengt. Man vil derfor måtte komme til kjøkkenet, få mat av de ansatte for deretter å spise på rommet sitt. Dette for å unngå smitte.
På sengeposten har vi kjøkken der man kan sitte å spise sammen med barna. Vi har barnestoler som barna kan sitte i. På grunn av pålagt renhold fra mattilsynet holdes kjøkkenet steng på følgende tidspunkt:
Kl. 07-08.30
Kl. 10-12.30
Kl. 14-16
I disse periodene er
det selvsagt lov å gå inn for å hente mat og drikke til sultne barn om for å
spise på rommet .
Barnemat
Nyopererte barn har ikke alltid så god matlyst. Derfor tilbyr vi alle barn ønskekost når de trenger det. Det er viktig at vi får beskjed før kl 09 om hva ditt barn ønsker til middag dersom det skal bestilles ønskekost. Dersom vi får beskjed senere vil middagen komme neste dag.
På kjøkkenet har vi alltid følgende barnemat
- Pannekaker
- Middagsglass i 4,6,8 og 12 mnd
- Grøt i 4,6 og 8 mnd
- Smootie
- Yoghurt
- Rislunsj
- Litago sjokomelk og jordbærmelk
- Fruktpurè
- Sjokolademilkshake
- Frisk is
- Pin up is
Morsomelkerstatning
De fleste morsomelkerstatninger har sykehuset muliget til å skaffe. Nan har vi alltid på kjøkkenet. Som hovedregel må dere ta med alle andre morsmelkersatninger enn NAN for de første 24 timene dere er innlagt. Dette så vi skal få mulighet til å bestille.
Hipp har vi dessverre ikke, dersom barnet ditt bruker det må dere ta med dette for hele oppholdet.
Lekerom
Avdelingen har et eget lekerom og en pedagog som jobber på
posten.
Lekerommet er fortrinnsvis et tilbud for avdelingens barn i
alderen 0-6 år. Søsken er også velkommen etter avtale om de er på besøk.
Lekerommet er barnas fristed. Her er det ikke lov med
undersøkelser, medisinering eller medisinske prosedyrer.
På grunn av at noen barn faster til operasjon er det ikke
tillatt med mat eller drikke på lekerommet.
Avdelingens pedagog er tilgjengelig alle hverdager. På
lekerommet kan det tilrettelegges for og stimuleres til lek og aktivitet på
barnets premisser. Hvis barnet ikke kan komme til lekerommet, kan pedagogen
også komme til barnets rom.
Lek representerer barnets normalkultur som kan være med å gjøre
barnet tryggere i sykehussituasjonen samt å bearbeide inntrykk og opplevelser.
Lekerommet er også åpent for lek på ettermiddager og i
helger.
Alle som bruker rommet har et ansvar for å holde det ryddig
slik at det innbyr til lek.
Dersom du får feber, er forkjølet eller kaster opp før innleggelse
Det kan være at operasjonen må utsettes dersom du får symptomer på forkjølelse eller annen form for infeksjon før innleggelse. Det er viktig at du tar kontakt med pasientkoordinator så fort som mulig, og i hvert fall før du kommer til sykehuset, slik at dette kan avklares.
Hjelp oss å hindre smitte
1. Har du selv eller noen du bor sammen med fått påvist antibiotikaresistente bakterier (MRSA, VRE, ESBL) de siste 12 måneder?
Eller
2. Har du de siste 12 måneder:
- Ligget på sykehus eller fått annen helsehjelp eller tannbehandling i utlandet?
- Opphold deg som pårørende på sykehus i utlandet?
- Arbeidet i helsevesenet i utlandet?
- Bodd eller arbeidet i flyktningleir eller barnehjem i utlandet?
- Bodd eller arbeidet i asylmottak i utlandet eller i Norge?
- Bodd i utlandet i mer enn 6 uker?
Hvis ja til noe av dette, må du:
- Gi oss beskjed snarest
- Kontakte fastlegen for å bli testet for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (MRSA, VRE, ESBL)
Glemte eiendeler
Dersom du har glemt igjen eiendeler hos oss er det viktig at du tar kontakt med en gang du oppdager forglemmelsen og avtaler henting. Det hender dessverre at ting blir borte og det er begrenset plass til oppbevaring av gjenglemte ting. Dersom vi ikke hører noe vil ting som ligger igjen etter hvert bli kassert.
Behandlinger ved Kirurgisk avdeling for barn 1
Spinalpunksjon hos barnTrykkmåling av hjernen (ICP-måling)HjernekreftLeppe, kjeve og ganespalteCT av barnMR av barnEpilepsioperasjon for barnHydrocephalus (vannhode) hos barn