Øyet er kroppens vindu

I sin avhandling “Retinal Vessel Diameters in relation to Clinical Parameters, Cardiovascular Disease, Retinopathy and Mortality in a Population-Based Cohort of Adults and Heritability of Optic Disc
Dimensions in Adult Twins”, har Dragana Drobnjak Nes og medarbeidere studert sammenhenger mellom netthinnens blodkardiameter og diabetes, risikofaktorer for hjertekar sykdom og dødelighet. De har også undersøkt i hvor høy grad synsnervens karakteristika er arvelige.

- Ved å måle netthinnens blodkardiameter og synsnervens diameter tidlig i livet, vil det være mulig å forutsi og forebygge utvikling av øyesykdommer og systemisk sykdom senere i livet, sier Drobnjak Nes.

Øyet kan betraktes som et vindu. Systemiske sykdommer forandrer blodkarene i øyet og kan avleses ved hjelp av fundus-fotografering (foto av øyebunnen/netthinnen).

Drobnjak og hennes team fant en sammenheng mellom tynnere netthinnearterier og tykkere netthinnevener og risikofaktorer for hjertekarsykdommer. Videre fant de sammenheng mellom netthinnens blodkardiameter og netthinnens forandringer hos personer med diabetes. Etter at de undersøkte både eneggede og toeggede tvillinger, fant de ut at synsnervens karakteristika i høy grad er arvelige.

Et gap mellom forskningsfunn og implementering

Et enkelt bilde av øyet til nyfødte som tolkes av en som kan det, kan bidra til å forebygge sykdom.

- Dette bør standardiseres og det bør lages retningslinjer slik at alle kan få hjelp og at høyrisikogruppene kan følges tett, sier Drobnjak Nes, og legger til – Det er et gap mellom forskning og funn og klinisk implementering.

Hun legger til at vi trenger et screeningprogram for alle nyfødte. I prinsippet kan bildet tas med en helt vanlig mobiltelefon, så i fremtiden kan legene ta et bilde og sende over til spesialisten som tolker bildet.

Forskning er viktig

 

Drobnjak Nes kom som ferdig øyespesialist til Ullevål i 2008. Hun hadde tatt utdanningen sin i Serbia men kom opprinnelig fra Montenegro. Hun fikk hospitere på Ullevål og fikk så en lektorstilling med seks års kontrakt. 40 prosent skulle brukes på studenter og 60 prosent på forskning.
- Da jeg kom til Øyeavdelingen/Senter for øyeforskning, var det nesten ingen som forsket. Det var ikke prestisje i det den gangen. Alle ville operere. Det har endret seg totalt! Nå har vi mange med doktorgrad i avdelingen, sier hun ivrig.

 

Drobnjak Nes fikk stipend fra HSØ og støtte fra Blindeforbundet slik at hun kunne forske på fulltid uten å måtte være i klinikk med pasienter og studenter. I stedet tok hun ekstravakter på Øyeavdelingen. Dette ga henne mulighet for å hospitere i 1 – 2 måneder av gangen på sykehus i Australia og København.
- Der jobbet jeg med dyktige fagfolk og ble veldig inspirert!, sier hun.

Å jobbe som lege i Norge

Drobnjak Nes som opprinnelig kommer fra Montenegro, har også erfaring med å jobbe som lege i Serbia, og med å hospitere på sykehus i USA, Australia, og Danmark. Men hun mener det er annerledes å jobbe i Norge på tre måter:
1. Det er veldig store muligheter for å jobbe med forskning her
2. Det er veldig bra utstyr her
3. Veldig mye tid går med til administrasjon og legen får ikke jobbe som lege. I andre land har de flere sekretærer som bistår.