Seksualanamnese i primærhelsetjenesten

En god seksualanamnese er avgjørende for å kartlegge hvilke prøver som skal tas og hvilke hvilke lokalisasjoner de skal tas fra (urin, cervix/vagina, hals, anus).

Pasienter kan oppfatte spørsmål rundt sex som ubehagelige. Derfor kan det være lurt å innlede samtalen med at man har noen spørsmål som er viktige for å vurdere hvilken risiko pasienten har vært i og hvilke tester som skal tas. Ikke spør om noe du ikke trenger å vite. For eksempel trenger du ikke vite om pasienten definerer seg som homofil, men du må vite hvilket kjønn han/hun har sex med.

Bruk gjerne ordet partner innledningsvis, i stedet for "han", "hun" eller "kona" for å signalisere at du ikke tenker at "alle" er heterofile (heteronormativitet). ​

Start gjerne med spørsmålet "er det noen spesiell grunn til at du vil teste deg akkurat nå"?

Hvis ja: Spør om hva slags infeksjon og når pasienten sist hadde sex med denne partneren. Vurder risiko for resmitte av partner dersom denne hadde fått behandling før din pasient kommer til deg og de har hatt sex under / etter behandlingen. Hvis pasienten kommer for tidlig til sikker test bør det avtales time til sikker test. Dette er ekstra viktig hvis pasienten er smittekontakt for hiv eller syfilis (vindusperiode på 12 uker). 

  • Har du sex med kvinner, menn, begge deler eller trans? Se evt FHI
  • Når hadde du sist ubeskyttet sex (og type sex; oral, anal, vaginal)? (Husk vindusperioder)
  • Har du hatt ubeskyttet sex med en partner som ikke kommer fra Skandinavia? Evt fra hvilket land kommer partneren(e) din(e)?
  • Til kvinner i fertil alder som har sex med menn: spør om de evt. ønsker prevensjon. (Sex og samfunn har en god nettside om prevensjon).

Fant du det du lette etter?

 


Fant du det du lette etter?