Veien videre for deg som har fått ny nyre

Ordliste og mer til

​Ordliste

Amylase: Stoff som finnes i bukspyttet som dannes i pankreas. Bukspyttet tømmer seg til tarmen der amylasen bryter ned kullhydrater. Høyt innhold av amylase i blod er tegn på en irritasjonstilstand i pankreas.

Antigen: Stoffer kroppen opplever som inntrengere og som aktiverer immunforsvaret. Antigen kan for eksempel være virus, bakterier eller et transplantert organ.

Angiografi: Røntgen av blodårer. Kontrastmiddel sprøytes inn i en blodåre, vanligvis gjennom at plastkateter i lysken. Blodåren sees da tydelig på røntgenbildet.

Antistoff: Eggehvitestoffer (proteiner) som lages av hvite blodlegemer for å bekjempe inntrengere (antigen). Medvirker i avstøtningsreaksjonen. Hvert antistoff kjenner bare igjen en type inntrengere. For eksempel: har du hatt meslinger har du antistoff mot meslingviruset og blir ikke syk av meslinger igjen.

Antilymfocyttpreparat: Brukes vanligvis i behandling av avstøtning dersom store doser kortison ikke hjelper. Kan i spesielle vanskelige tilfeller brukes for å forebygge avstøtning. Preparatene inneholder antistoffer mot blant annet T-lymfocytter.

Avstøtning: Immunforsvaret reagerer når det oppdager de fremmede cellene i det nye organet og prøver å ødelegge det.

Bilirubin: Gallefargestoff som gir opplysning om leverfunksjonen. Forhøyet bilirubin gir gulfarging av det hvite i øynene og huden; gulsott, og urinen blir mørkere.

Biopsi: Vevsprøve som undersøkes i mikroskop. Gir en mer fullstendig informasjon om tilstanden i transplantatet enn andre undersøkelser og prøver. Kan brukes for å diagnostisere avstøtning eller sykdommer i organer.
Biopsi av nyre, pankreas og lever: Utføres på røntgenavdelingen. Du får lokalbedøvelse før man under veiledning av ultralyd stikker en tynn nål inn i organet og tar ut en liten vevsprøve. Pasienten har sengeleie noen timer etter undersøkelsen.
Biopsi av pankreas: Kan også utføres på gastrolab ved øvre ballong-enteroskopi. Et skop (en fleksibel slange med lys og kamera) føres inn via munnen, ned i spiserøret, forbi magesekken og nedover tynntarmen til pankreastransplantatet for å ta biopsi.
Biopsi av hjertet: Utføres på kardiologisk lab. Et kateter med en liten tang føres inn i hjertet via en blodåre (vene) på halsen eller i lysken. Småbiter (1-2 mm) av hjertemuskelen tas fra innsiden av hjertet.
Biopsi av lungen: En tynn slange (bronkoskop) føres ned gjennom luftrøret og det tas små biter av lungen.

Candida: Sopp som kan gi infeksjon med hvitt belegg, vanligvis i munnen eller underlivet.

CsA: Forkortelse for ciklosporin.

CyA: Tidligere forkortelse for ciklosporin.

Cytomegalovirus (CMV): Virus som finnes hos de fleste av oss, uten å gi symptomer. Kan aktiveres etter transplantasjon. Mange pasienter får ingen plager, og aktivering av virus oppdages da bare ved å ta blodprøver. Noen får bare feber, andre får i tillegg symptomer fra for eksempel mage og tarm, lunger og lever. Virusinfeksjonen behandles vanligvis bare hvis den gir symptomer. Kvinner som behandles for CMV infeksjon bør bruke prevensjon så lenge de er under behandling. Menn bør bruke kondom under behandlingen, og i 90 dager etterpå. Se kapittel om ”Samliv og seksualitet”

Graft: Transplantat eller kunstige blodårer som er operert inn i kroppen.

Grovnålsbiopsi = GNB: Se biopsi.

Herpes simplex virus: Virus som finnes hos de fleste av oss, for eksempel som forkjølelsessår, og ofte aktiveres etter transplantasjonen. Virusinfeksjonen gir kløe og ømme, røde blemmer som ofte kommer tilbake på samme sted, vanligvis ved munnen eller i underlivet. Behandles med tabletter og/eller salve.

Hypertoni: Høyt blodtrykk.

Ikterus: Gulsott. Kan forårsakes av leverpåvirkning eller økt nedbrytning av røde blodlegemer.

Immunsuppressiva: Medisiner som demper immunforsvaret, immundempende medisiner.

Immunsuppresjon: Demping av immunforsvaret.

Karbamid (urea): Stoff i blodet som skal skilles ut gjennom nyrene. Gir opplysninger om nyrefunksjonen. Påvirkes av kost og medisiner. Urinstoff er ikke det samme som urinsyre.

Kreatinin (kreat): Stoff i blodet som skal skilles ut gjennom nyrene. Gir opplysning om nyrefunksjonen. Kreatininverdien står i forhold til muskelmassen. Normalverdien hos en frisk person er 50 – 105 mikromol/L. Nyretransplanterte har ofte en høyere verdi.

Pankreas: Bukspyttkjertelen. Produserer insulin og bukspytt/ fordøyelsessaft.

Paracetamol: Legemiddelsubstans med smertestillende effekt. Finnes blant annet i Paracet, Panodil, Paralgin, Pinex, Paracetamol.  

Rejeksjon: Se avstøtning.

Renografi: Scintigrafi (se eget punkt) av nyrene. Ved renografi kan også eventuelt avløpshinder oppdages.

Scintigrafi: Undersøkelse av organer med hjelp av et ufarlig radioaktivt stoff (isotop) som sprøytes inn i blodet. Organet som skal undersøkes fotograferes med et gammakamera. Bildene gir blant annet opplysning om blodstrømmen i organet.

TBB/ Transbronkial biopsi: Se biopsi av lunge.

Thymoglobulin: Se antilymfocyttpreparat.

Transplantat: Det vev eller organ som transplanteres. For eksempel nyren hos nyretransplanterte, hjertet hos hjertetransplanterte og så videre.

Ultralydundersøkelse: Gjøres på røntgenavdelingen. En smertefri undersøkelse som utføres ved hjelp av ikke hørbare lydbølger som ikke gir ubehag eller stråling. Et lydhode føres på huden rundt og over organet som skal undersøkes.

Ødem: Hevelse som vanligvis forårsakes av overskudd på væske i kroppen. Merkes særlig i føtter, ankler, hender og rundt øynene.

Blodprøver

Du kan få svar fra blodprøver fra sykehuset

ALAT
Normalverdi:
Barn under 18 år:
10-45 U/L
Kvinne: 10 - 45 U/L
Mann: 10 - 70 U/L

ALAT er stoff i blodet som gir opplysning om leverfunksjonen

ASAT
Kvinne: 15 - 35 U/L
Mann: 15 - 45 U/L

ASAT er stoff i blodet som gir opplysning om leverfunksjonen.

Albumin (alb)
Normalverdi
Kvinne og mann:
18-40 år: 36-48 g/L
40-70 år: 36 – 45 g/L
Over 70 år: 34-45 g/L
Albumin er et protein som blant annet har til oppgave å bygge opp og underbygge vev i kroppen,
for eksempel muskelceller. Nyre- og leversyke har ofte en lav albuminverdi, men dette normaliseres
etter transplantasjonen.

Alkaliske fosfataser (Afos, ALP)
Kvinne og mann:
18-40 år: 36-48 g/L
40-70 år: 36 – 45 g/L
Over 70 år: 34-45 g/L
Afos og ALP er stoff som finnes i bl.a. lever. Stiger hvis det samler seg galle i leveren, d.v.s. at det er
avløpshinder fra leveren til gallegangene.

Amylase
Kvinne og mann:
10 – 65 U/L
Amylase er et stoff som finnes i bukspyttet som dannes i pankreas. Bukspyttet tømmer seg til tarmen der amylasen bryter ned karbohydrater. Høyt innhold av amylase i blod er tegn på en irritasjonstilstand i pankreas eller avløpshinder fra pankreasgangen.

Total bilirubin (Bili)
Kvinne og mann:
5 – 25 mikromol/L
Total bilirubin (Bili) er et stoff som gir opplysning om leverfunksjonen. Forhøyet bilirubin gir
gulfarving av det hvite i øynene og huden, urinen blir mørkere.

CRP
Kvinne og mann:
under 4 mg/L

CRP er et protein som stiger ved betennelse og infeksjon. Høy CRP kan være et infeksjonstegn som
må utredes nærmere.

Fastende glukose (gluk)
Kvinne og mann:
4,2 – 6,3 mmol/L
Glukose eller blodsukker kan være vanskelig å regulere hos diabetikere de første ukene etter
transplantasjonen på grunn av høy kortisondose. Ettersom kortisondosen reduseres vil
blodsukkeret også synke.

GT
Kvinne under 40 år: 10 - 45 U/L
Kvinne over 40 år: 10-75 U/L
Mann under 40 år: 10-80 U/L
Mann over 40 år:
15 -115 U/L
GT er et stoff som finnes i mange organer. Stiger ved leversvikt.

Hemoglobin (HgB, Hb)
Kvinne:
11,7 – 15,3 g/100 ml
Mann:
13,4 – 17,0 g/100 ml

Barn har andre referanseområder
Hemoglobin finnes i de røde blodlegemene som blant annet transporterer oksygen i kroppen.

Produksjonen av hemoglobin er avhengig av erytropoetin; et hormon, som produseres i nyrene.
Ved nyresvikt blir verdien av hemoglobin lav. Etter en vellykket nyretransplantasjon øker verdien,
men det kan ta noen måneder.

Hb A1c  (Hemoglobin A1c )
Kvinne og mann:
4 – 6 %
Hb A1c (Hemoglobin A1c ) sier noe om gjennomsnittlig blodsukker de siste 2 – 6 ukene før prøven tas. Tas ved kontroll av diabetes, og etter transplantasjonen for å vurdere blodsukkeret over tid.

INR
Kvinne og mann:
0,8 – 1,2
INR er en metode for å måle blodets evne til å koagulere (levre seg). Brukes bl.a. for å dosere blodfortynnende medisiner som Warfarin (Marevan). Sier noe om leverfunksjonen.
Kalium (K)
Kvinne og mann:
3,5 -4,4 mmol/L
Kalium er et mineral som finnes i kroppens celler og er nødvendig for nervenes, hjertets og musklenes funksjon. Høye kaliumverdier kan forårsake rytmeforstyrrelser i hjertet. Det er vanlig med høye kaliumverdier når en er nyresyk, men etter en nyretransplantasjon bruker kaliumverdien å stabilisere seg.

Kalsium (Ca)
Barn under 18 år:
2,15-2,65
Kvinne og mann
over 18 år:
2,15 - 2,51 mmol/L
Kalsium og fosfor inngår i skjelettet, men finnes også i blodet. Disse mineralene behøves for dannelse av benvev og gir hardhet og styrke til skjelett og tenner. Kalsium- og fosforbalansen er ofte forandret hos nyresyke. Etter nyretransplantasjonen kan det ta litt tid før balansen gjenopprettes.

Fosfor (P)
Kvinne over 16 år:
0,8 - 1,4 mmol/L
Mann 16-49 år:
0,7 - 1,6 mmol/L
Mann over 50 år:
0,7-1,3 mmol/L
Kalsium og fosfor inngår i skjelettet, men finnes også i blodet. Disse mineralene behøves for dannelse av benvev og gir hardhet og styrke til skjelett og tenner. Kalsium- og fosforbalansen er ofte forandret hos nyresyke. Etter nyretransplantasjonen kan det ta litt tid før balansen gjenopprettes.

Kreatinin (Kreat)

Kvinne over 15 år: 45- 90 mikromol/L
Mann over 15 år:
60 - 105 mikromol/L
Kreatinin gir informasjon om hvor godt nyrene fungerer. Kreatininverdien står i forhold til muskelmassen
Transplanterte har ofte en høyere verdi.

Karbamid (Urinstoff)
Kvinne 18-50 år:
2,6-6,4 mmol/L
Kvinne over 50 år: 3,1-7,9 mmol/L
Mann 18-50 år:
3,2 – 8,1 mmol/L
Mann over 50 år:
3,5-8,1 mmol/L
Urinstoff gir opplysninger om nyrefunksjonen, den påvirkes av kost og medisiner. Kreatinin er derfor et bedre mål på daglige variasjoner av nyrefunksjonen.

LD
Kvinne og mann:
115-255 U/L

LD er et stoff som finnes i hele kroppen. Innholdet i blodet sier noe om leverfunksjonen.

Leukocytter (leuk, hvite)
Kvinne og mann over 16 år:
3,5 – 10,0 109/L
Leukocytter er hvite blodlegemer som har betydning for immunforsvaret. Om antall hvite blodlegemer synker for mye, blir en utsatt for infeksjoner. Ved en for lav verdi kan dosen på immundempende medikament reduseres.

Trombocytter (Tromb)
Barn under 18 år: 150-450 109/L
Kvinne og mann:
145 - 390 109/L
Trombocytter er blodplater som utgjør en viktig del i blodkoagulasjonen (blodlevringen). Ved for lavt antall blir en lettblødende. En del immundempende medikamenter kan påvirke trombocyttene.

Nyttig litteratur og lenker

Litteratur:
”En reservedelshistorie”
Karl B. Waade. Norsk.
Aschehoug 1980, ISBN 82-03-10243-3/-1
”Morgongåvan”
Ingela Fehrman-Ekholm. Svensk.
Erfaring tanker og fakta rundt en nyredonasjon.
MedOrd forlag 1998, ISBN 91-630-6376-X
”Smil det videre”
Karianne Viken. Norsk
Fra livet med diabetes til frisk med nye organer
Skuffen forlag 2013, ISBN 9788299926300
”Utsikt mot livet”
Lena Essedahl. Svensk.
En fortelling i dagboksform om livet før og etter en levertransplantasjon.
Walberg og Wesström 1997, ISBN 91-630-6307-7
”Mitt bankande hjarte”
Alf Kjetil Walgermo. Ny-norsk ungdomsroman.
Cappelen Damm 2011, ISBN/EAN: 9788202333782

Lenker:
Norsk
LNT: www.lnt.no
Dansk nyreforening: www.nyreforeningen.dk
Tidsskrift for Den norske lægeforening: www.tidsskriftet.no
Norges diabetesforbund: www.diabetes.no
Norske lover: www.lovdata.no
Landsforeningen for hjerte og lungesyke: www.lhl.no
Stiftelsen organdonasjon: www.organdonasjon.no
Europeiske forsikring: www.europeiske.no  →produktutvalg → eksisterende sykdom.
Helseleksikon : www.helsenett.no
Tips om reising, vaksiner, medisiner: www.reiseklinikken.no 
Folkehelseinstituttet: www.fhi.no
Om munnstell: www.tannpleier.no
Norsk nyremedisinsk forening: www.nephro.no (linker til bl.a. tidsskrift og andre nyreforeninger)
Engelsk
National Institute of Diabetes, Digestive and Kidneydiseases: www.niddk.nih.gov
Renalworld: www.renalworld.com  
The Nephron Information Center: www.nephron.com/index.shtml
National Kidney Foundation: www.kidney.org
University of Michigan: www.transweb.org
University of Iowa, Virtual Hospital: www.uihealthcare.org

Kilder

Constructions of sexuality for midlife women living with chronic disease.
Debbie Kralik, Tina Koch, Kerry Telford.
Journal of Advanced Nursing, 2001; 35 s. 180-187.

En njurvård alla vinner på: förebygga och bromsa.
Per Åke Zillén
Dialäsen, 2010.

Etter transplantasjonen.
Informasjonshefte.
Novartis Norge AS, 2001

Frukt og bær - interaksjoner med legemidler.
Molden og Spigset, 2007. Tidsskrift Norsk Lægeforen nr 127: 3218 - 20.

Gemini Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF.
Nr. 2 –april 1999.

Hva kvinner og menn bør vite om Viagra. Nils Petter Thuesen.
Grøndahl Dreyer 1999.
ISBN 82-504-2561-8

Kolesterolboka for barn og ungdom.
Lipidklinikken Rikshospitalet 1999

Klinisk sykepleie.
Hallbjørg Almås (red).
Gyldendal akademisk, 2001
ISBN 82-05-28765-1
Kostbehandling ved høye blodlipider hos voksne.
Lipidklinikken Rikshospitalet 2000

LNT nytt.
Medlemsbladet til Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte – LNT.
Nr. 1, 2002
Nr. 2, 2002
Nr. 3, 2002

Mannen midt i livet.
Kenneth Purvis. Gyldendal 1994.
ISBN 82-05-22381-5

Mat og mosjon i hverdagen.
Temahefte fra statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
Kan bestilles fra:
http://www.sef.no/
Sosial- og helsedirektoratet avdeling for ernæring avdeling for fysisk aktivitet
Postboks 8054 Dep.
0031 Oslo
Telefon: 24163000 Faks: 24163005

Munnhygiene.
Anne Marie Flovik. Publikasjonsserie 5/1998
Institutt for sykepleievitenskap, universitetet Oslo.
ISSN 0801-5597

Nyresygdom og sexualitet.
Temahefte fra Nyreforeningen i Danmark, 1999

Sex i solnedgangen. Om eldre menn og deres seksualliv.
Kenneth Purvis, Gyldendal 1998
ISBN 82-05-25139-2

Sexual Concerns of the Renal Tranpslant Patient in the Ambulatory Care Setting.
Julie A. Fairman, RN, MSN.
AANNT Journal, 1982;9

Sexualitet och läkemedel.
Bygdeman, Lundberg, Ottoson, Sjøgren, Sundström.
Apotekarsocietetens förlag 1994.
ISBN 91-86274-52-X

Smil det videre: livet med diabetes, til frisk med nye organer.
Karianne Viken
Skuffen, 2013

Universitetsforlagets store medisinske ordbok.
Bengt I. Lindskog
Universitetsforlaget 1998
ISBN 82-00-42327-1

Vaksinasjon av pasienter med nedsatt immunforsvar.
Hanne Nøkleby.
Artikkel i Tidsskrift for den norske lægeforening nr. 28, 2002; 122: 2711-2

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62?q=

Folkehelseinstituttet:
http://www.folkehelsa.no/

Folkehelseinstituttet, Forebygging av matbåren smitte i helseinstitusjoner og ved graviditet: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/smitte-fra-mat-vann-dyr/flere-artikler/forebygging-av-matbaren-smitte-i-helseinstitusjoner/

Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. (2000). Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217?q=forskrift

Helsedirektoratets nettside:
https://helsenorge.no/

Helsedirektoratet, Helsedirektoratets offisielle kostråd: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet

www.helsenett.no

Helse og omsorgstjenesteloven. (2011) Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=kommunehelsetjenesteloven

Matportalen, Informasjon om sunn og trygg mat fra offentlige myndigheter: http://www.matportalen.no/matsmitte_og_hygiene/tema/kjokkenhygiene/miniplakat_ikke_nok_aa_vaere_god_kokk

Opplæringsloven (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=Opplæringsloven

Pasientreiseforskriften. (2015). Forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-06-25-793?q=forskrift

Sosialtjenesteloven. (2009).  Lov om sosiale tjenester i arbeids – og velferdsforvaltningen. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-12-18-131?q=lovom sosiale tjenester

Statens legemiddelverk:
http://www.legemiddelverket.no/

Statens næringsmiddeltilsyn:
www.snt.no

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.