Veien videre for deg som har fått ny lever

Immunforsvar og behandling

Alt du trenger å vite om tiden etter at du har fått ny lever står i denne og flere artikler som hører til "Veien videre". Informasjonen er lik informasjonspermen "Veien videre" som pasientene får fra sykehuset.

Illustrasjon som viser hvor lever er på kroppen
Leverens plassering i kroppen

Lever

Leveren er kroppens største organ og ligger i bukhulen rett under mellomgulvet.

Hvordan skal leveren fungere?

Leveren er et livsviktig organ med tre hovedfunksjoner:
• Produsere mange forskjellige proteiner som blant annet er viktig for blodets evne til å levre seg (koagulere).
• Skille ut galle som er viktig for å bryte ned og suge opp fett for at det skal kunne brukes i kroppen.
• Bryte ned og fjerne blant annet giftstoffer, medikamenter, alkohol, bakterier.

Hva er årsaken til leversvikt?

Det kan være sykdommer som påvirker
• levercellene
• gallegangene
• blodforsyningen til leveren

Forskjellige typer kreft kan også gi leversvikt. Hos barn er medfødte misdannelser i galleveiene og stoffskiftesykdommer vanligste årsak til leversvikt.

Behandling

Behandlingen går ut på å prøve å bremse utviklingen av sykdommen som fører til leversvikt, og å lindre symptomer. Ved uttalt leversvikt kan det bli aktuelt med transplantasjon.

Transplantasjon av lever

Det gjøres nærmere 100 levertransplantasjoner i Norge hvert år.

Transplantasjonen tar ca. 4-6  timer. Det lages et tverrsnitt under ribbensbuen på høyre side som svinges opp mot brystbenet i midtlinjen. Den syke leveren tas ut. Den nye leveren settes inn på samme sted, og blodårene og gallegangene kobles til. Noen ganger legges det inn et dren i gallegangen som blir liggende i noen uker etter operasjonen. Det legges også inn dren i bukhulen for å suge ut blod og væske fra operasjonsområdet de første dagene.
Den nye leveren begynner som regel å fungere med en gang. Det blir tatt blodprøver hver dag den første tiden for å følge med på hvordan den nye leveren virker, og for å oppdage og behandle komplikasjoner som avstøtningsreaksjoner og infeksjoner.

Immunforsvar og avstøting

Hvordan er det mulig å transplantere et organ fra et menneske til et annet?
Hvert menneske har en unik nedarvet vevstype. Når et organ transplanteres oppfatter mottakerens immunforsvar organet som noe fremmed. Immunforsvaret prøver å ødelegge eller avstøte organet. Ved hjelp av medisiner kan immunforsvarets reaksjoner dempes, og organet har mulighet til å overleve og fungere hos mottaker.
Hvordan fungerer immunforsvaret?
Immunforsvaret er kroppens forsvarssystem mot for eksempel bakterier og virus, men også mot celler fra andre individer. Alle celler har individets vevstype som et slags personnummer på overflaten. Dette gjør at immunforsvaret kan skille mellom kroppens egne celler og fremmede celler. Når immunforsvaret oppdager fremmede celler aktiveres et komplekst forsvarssystem som angriper disse cellene. Ved organtransplantasjon kalles denne reaksjonen avstøtning eller rejeksjon. 

 

Immunforsvarets celler

Immunforsvaret har mange funksjoner. I forbindelse med en transplantasjon er det de hvite blodlegemene som er mest aktive.
Hvite blodlegemer: Uskadeliggjør inntrengere og deltar i avstøtningsreaksjoner.

 

Illustrasjon immunforsvarets celler

 

T-lymfocytter
"Detektiver" som oppdager fremmede elementer og aktiverer resten av immunforsvaret.
"Soldater" som angriper og ødelegger fremmede celler.
Når immunforsvaret ikke er aktivert, sirkulerer disse cellene fredelig omkring i kroppen.
B-lymfocytter
Produserer antistoffer som sirkulerer i blodet.
Antistoffer gir beskyttelse mot infeksjoner. De binder seg til fremmede celler og fremskynder ødeleggelsen av disse.

Granulocytter
Uskadeliggjør bakterier.

Makrofager
Renovasjonsceller som uskadeliggjør mikroorganismer og medvirker i avstøtningsreaksjoner.
 
 

 

Når immunforsvaret ikke er aktivert sirkulerer disse ulike cellene fredelig rundt i kroppen:
 
 

 

Hva skjer ved en avstøtning?
Når et fremmed organ transplanteres og kroppen får reagere uforstyrret, vil immunforsvaret reagere raskt.     
T-lymfocytter dirigerer andre hvite blodlegemer til det transplanterte organet. Der har angrepscellene i oppgave å angripe inntrengeren direkte. Andre produserer antistoffer som binder seg til inntrengerens celler og ødelegger celleveggen.

 

 

 

 

 

 

 
 
Ved oppdagelse av et fremmedelement aktiviserer immunforsvaret cellene.

 

 

 

 
For at organet skal overleve i kroppen må immunforsvaret dempes. Dette skjer ved hjelp av medisiner som kalles
immunsuppresjon, eller immundempende medisiner.
 

Når du tar immundempende medisiner vil kroppens forsvar bli for svakt til å bekjempe det fremmede organet. Samtidig vil immunforsvarets evne til å bekjempe infeksjoner også være noe nedsatt. Det er viktig å finne en balanse hvor immunforsvaret er:
1) nok dempet til at organet kan    
    fungere i kroppen.
2) ikke så dempet at du blir plaget av
    infeksjoner.

Avstøting av lever

 

Immunforsvaret trenger litt tid for å reagere på det nye organet, og derfor er avstøtning uvanlig den første uken. Flest avstøtninger oppstår fra en til tre uker etter transplantasjonen. Etter fire til fem uker avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder sees avstøtninger relativt sjelden.
25-30 % av dem som får transplantert en lever vil oppleve å få en avstøtning. Det vil si at en avstøtning må regnes som en naturlig del av prosessen, og det er ikke ensbetydende med at organet går tapt eller blir ødelagt.

Heldigvis kan man behandle de aller fleste avstøtninger!

Hvordan oppdages en avstøtning?

Mens du er på Rikshospitalet, etter transplantasjonen, blir det tatt blodprøver hyppig og du kjenner kanskje ingen symptomer før legen forteller deg at du har en avstøtning. Når du kommer hjem blir kontrollene sjeldnere. Selv om de fleste ikke har symptomer er det viktig å være oppmerksom på symptomer som kan skylles avstøtning, så du kan varsle legen du går til kontroll hos. Jo tidligere en kan starte behandling av en avstøtning, jo lettere er den å behandle.

Blodprøver

De blodprøvene som er spesielt interessante med tanke på avstøtning er ASAT, ALAT og bilirubin. Etter transplantasjonen kan det ta litt tid før disse verdiene stabiliserer seg.

Hvilke tegn skal du se etter, og hva gjør du?

Symptomer på avstøtning er ofte diffuse, og trenger ikke å være merkbare, men du kan få samme symptomer som ved leversvikt.

  • Urinen kan bli mørkere fordi det skilles ut bilirubin i urinen.
  • Avføringen kan bli lysere fordi det skilles ut mindre galle til tarmen. Du kan også få diaré.
  • Det hvite på øynene og huden kan bli gul fordi innholdet av bilirubin i blodet stiger.
  • Generell sykdomsfølelse, feber. Dette kan være et tegn på avstøtning, men også på for eksempel forkjølelse eller influensa. Du kan ikke selv avgjøre hva det er, og må derfor alltid ta kontakt med legen du går til kontroll hos.
  • Ømhet over leveren, øvre del av magen. Ved en avstøtning oppstår en betennelsesreaksjon i leveren, den kan hovne opp og presse på vevet rundt. Dette kan noen kjenne som ømhet i øvre del av magen.

Stigende prøver kan være et symptom på flere ting. For eksempel avstøtning, hindret blodstrøm til eller fra organet eller at gallen ikke renner fritt. For å finne riktig årsak er det aktuelt å utføre flere undersøkelser.

Andre undersøkelser

Ultralyd

Ultralyd gjøres på røntgenavdelingen, og er en smertefri undersøkelse som utføres ved hjelp av lydbølger som ikke gir ubehag eller stråling. Et lydhode føres på huden rundt og over transplantatet. Legen kan se leveren, blodårene til og fra leveren og om blodet strømmer fritt. Han kontrollerer også gallegangene.

Biopsi

Dette utføres også på røntgenavdelingen. Du får lokalbedøvelse før man under veiledning av ultralyd stikker en tynn nål inn i leveren og tar ut en liten celleprøve. Legen som vurderer biopsien i mikroskop kan se om det er en avstøtning som gjør at organet ikke fungerer som det skal, eller om det er andre årsaker. Han vil også kunne se hvor kraftig en eventuell avstøtning er.

Hva skjer hvis du får en avstøtning?

En avstøtning blir i første omgang behandlet med store doser immundempende medisiner intravenøst. Det kan også bli aktuelt med endringer i de medisinene du allerede får. Behandlingen er vellykket i de aller fleste tilfellene. Det at immunforsvaret dempes ytterligere gir økt risiko for infeksjoner.

 

 

 

Problemer som kan oppstå ved behandling av avstøtning.  

Økt risiko for å få infeksjoner

Det er viktig å ha en god hygiene. Dette betyr at du bør:

  • Dusje daglig, be om hjelp hvis du trenger det.
  • Være nøye med å vaske hender etter toalettbesøk, tur i kiosken og lignende, og før du for eksempel henter/ lager mat eller drikke eller skal ta medisiner.
  • Utføre grundig munnstell, se avsnitt om munnstell.

Si ifra til personalet hvis du:

  • Får sår eller blemmer i munnen eller nedentil.
  • Føler det er vondt å svelge.
  • Får frostanfall eller føler at du har feber.

Du kan bli nedfor

Du kan bli nedfor, redd for hvordan det skal gå med organet og humøret kan svinge mer enn du er vant til.

  • Snakk med personalet om det, og be om mer informasjon hvis du trenger det. 
  • Du kan også få snakke med sykehuspresten eller psykiatrisk sykepleier om følelser og tanker du har om situasjonen.
  • Husk at de aller fleste avstøtninger kan behandles og at organet ikke får noen varig skade av avstøtning.

Søvnproblemer

Dette kan være på grunn av den psykiske belastningen, eller bivirkninger av behandlingen. 

  • Snakk med personalet hvis det er noe du ligger og grubler på.
  • Prøv å være mest mulig avslappet når du skal legge deg. Ta for eksempel en varm dusj.
  • Du kan få sovetabletter hvis du trenger det.

Nedsatt matlyst

Dette kan være på grunn av den psykiske belastningen, eller bivirkninger av behandlingen. 

  • Du må si ifra til personalet hvis du ikke orker å spise nok. Behandlingen er en påkjenning for kroppen og det er viktig at du får i deg næring.
  • Du kan få ønskekost. Det vil si at vi med noen begrensninger kan bestille det du ønsker fra kjøkkenet.
  • Næringsdrikker kan du også få.

Immundepende medisiner

De immundempende medisinene er livsviktige for å bevare det nye organet ditt, og det er svært viktig at du alltid følger medisindoseringen nøye. Vi ønsker å gi deg kunnskap om de medisinene du tar for at de kan virke som de skal og for at du skal få færrest mulig bivirkninger. Navnet og virkestoffet i de ulike medisinene dine står som overskrift på medisinarkene her i permen. Medikament med samme virkestoff kan ha ulike navn, derfor står virkestoffet først og navnet på medisinen i parentes.

Dette fører til økt risiko for avstøtning:

  • Gjentatt diaré og/eller oppkast kan føre til endret oppsuging fra mage-tarmkanalen. Dette kan skje ved oppkast inntil to timer etter du har tatt medisinene. Hvis dette varer mer enn et døgn må du ta kontakt med den legen du går til kontroll hos. Du vil da evt få medisinene intravenøst.
  • Slurv med å følge dose, oppbevaring og tidspunkter kan føre til avstøtning eller unødige bivirkninger.

Medisindosering

Medisinene og dosene du får er spesielt tilpasset til deg. Hvis dosen er for høy kan du få unødige bivirkninger; hvis dosen er for lav kan du få avstøtning. Dette er en fin balansegang, og ut fra blodprøver avgjør din lege hvor mye medisiner du skal ta.

Forandre aldri din medisindose selv!

Tidspunkt

Det er ditt ansvar å ta medisinene på et fast tidspunkt både for å få best mulig effekt av medisinene, og for å få riktig resultat av blodprøvene. Tidspunkt for blodprøver og når du skal ta medisinene vil du bli informert om på sykehuset.

Synes du det er vanskelig å huske medisintidene?

Det er viktig å få gode rutiner for å ta medisiner til riktig tid. Som hjelpemiddel kan du for eksempel bruke alarmfunksjon på mobil eller klokke. Du bør fortsette å bruke dosett.
Det å ikke ta medisiner fører i ytterste konsekvens til at du mister det transplanterte organet.

Hva gjør du hvis du må ta kontakt med andre leger enn den du går til kontroll hos?

Dette kan skje hvis du er på reise både i Norge og utlandet. Leger og sykepleiere som ikke jobber med transplanterte pasienter kan vite mindre enn deg om medisinene du bruker og om hvor viktig det er at du får dem hver dag. Det er derfor nødvendig at både du og dine pårørende og/eller reisefølge kan si ifra om dette.
Du vet at hvis du har oppkast så må du ha medisinene intravenøst. Hvis du ikke får dette der du evt. er innlagt må du eller dine pårørende ta kontakt med legen du går til kontroll hos eller Rikshospitalet. Legen kan da ta kontakt med dem som behandler deg. Når du er på reise både i Norge og i utlandet bør du ha med en oversikt over de medisinene du bruker og virkestoffene i dem.

Hvis du i en akuttsituasjon må kontakte andre leger enn din faste, må du alltid fortelle at du er transplantert og at legen må kontrollere at medisiner som ordineres går overens med de immundempende medisinene. Legen kan også ringe ditt kontrollsted for å få vite hvilke medisiner som kan gis. Dette bør også dine pårørende og/eller reisefølge kjenne til.

Bruk av andre medisiner

Legemidler, naturlegemidler, naturmidler og kosttilskudd kan inneholde stoffer som kan påvirke oppsuging eller nedbryting, og dermed effekten av de immundempende medisinene.

 

 

Dette kan:

  • gi farlige bivirkninger 
  • føre til avstøtning
  • i verste fall medføre at du taper det transplanterte organet

Mange legemidler har innvirkning på de immundempende medisinene. Det er derfor viktig at du ikke begynner med nye medisiner eller lignende uten å konferere med legen. Les alltid pakningsvedlegget nøye på alle medisiner du tar.

  • Legemiddel, reseptpliktig eller reseptfritt, selges på apotek og er godkjent av Statens Legemiddelverk.
  • Naturlegemiddel, selges på apotek og er godkjent av Statens Legemiddelverk.
  • Naturmiddel og kosttilskudd som selges utenom apotek finnes det ingen offentlig godkjenningsordning for, og de hører inn under næringsmiddeltilsynet. Innholdsdeklarasjonen kan være mangelfull.

Har du glemt å ta en dose immundempende medisiner?

Hva du gjør hvis du har glemt medisinene dine kommer an på hvilke medisin du bruker og hvor lenge du har glemt dem.

Når du har glemt Prograf/ Tacni/ Sandimmun/ CellCept/ Myfortic/ Certican:
0 - 4 timer etter morgendose, ta vanlig morgendose med en gang.
4 - 8 timer etter morgendose, ta halv morgendose med en gang og vanlig kveldsdose.
8 - 12 timer etter morgendose, ta 1,5 vanlig dose med en gang, og ikke ta kveldsdosen.

Ved glemt kveldsdose følges samme prinsipp.
 
Når du har glemt Advagraf:
0-18 timer, ta vanlig dose.
18-24 timer, ta vanlig dose og vent med neste dose til det har gått 12 timer.
 
Når du har glemt Prednisolon:
Ta den glemte dosen så fort du kommer på det og fortsett som vanlig.

Har du glemt to doser eller er usikker på hva du skal gjøre?
Ring ditt kontrollsted for råd!
 
Kaster du opp dine immundempende medisiner innen 30 minutter, ta ny dose. Kaster du opp igjen, eller kvalme/oppkast skaper problem ved to påfølgende medisindoser; ta kontakt med den avdelingen du følges opp ved.
 
Forandre aldri din medisindose selv!

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.