Skrevet av: Sandra Dale.​

Forskergruppen i Avdeling for farmakologi ved Klinikk for laboratoriemedisin har i en årrekke arbeidet med medfødte hvite blodceller, og undersøkt disse i forbindelse med stamcelletransplantasjoner som benyttes i behandling av blant annet ulike typer blodkreft. Prinsippet for denne behandlingsformen er at pasientens eget immunsystem blir slått ut, og erstattet med et nytt immunsystem via stamceller fra en donor. Et av målene er at de nye T-cellene fra donor skal ta knekken på kreften. Problemet er at disse T-cellene kan gå til angrep på pasientens friske vev. Dette kan for eksempel medføre store ødeleggelser av tarmen eller lungene, og kan ha dødelig utfall. Denne tilstanden kalles akutt «graft-versus-host disease» (GvHD).

– Man vet at NK-celler er blant de første immuncellene som dukker opp etter en stamcelletransplantasjon. De er en svært viktig del av immunforsvaret hos disse pasientene i den første tiden etter transplantasjonen, sier professor Marit Inngjerdingen.

Hun forteller at det er også antatt at NK-celler kan ha en viss beskyttende effekt for å hindre at T-cellene går til angrep på pasientens vev (akutt GvHD), men det er usikkert hvor viktig dette bidraget er.

– Når sykdommen først inntreffer, ser man at NK-cellene har mistet funksjonen sin og er redusert i antall. Det har vært foreslått at en reaktivering av NK-cellene kan føre til symptomforbedring hos pasienten.

Viktig beskyttende rolle
En annen gruppe av medfødte hvite blodceller (kalt ILC3), har en viktig beskyttende rolle i slimhinner i tarm og lunge, hvor de sørger for å opprettholde slimhinnenes beskyttende funksjon. Fungerende slimhinner sørger blant annet for at virus eller bakterier ikke slipper inn i kroppen vår. ILC3 bidrar til å opprettholde denne barrieren ved å produsere cytokinet IL-22, som cellene i slimhinnen trenger for å fungere optimalt.

– Vi har gjennomført en studie i rotter, hvor vi har studert NK-celler og ILC3 etter transplantasjoner for å simulere akutt GvHD. Som hos pasienter, fjerner vi dyrenes immunsystem før transplantasjon. Vi har funnet at ILC3 i tarm og lunge er bemerkelsesverdig motstandsdyktige mot forbehandlingen som gjøres for å fjerne immunsystemet, og dette er i motsetning til NK-celler som blir helt borte.

Inngjerdingen forteller at etter transplantasjonen har dyrene en blanding av de gamle og nye ILC3, mens resten av immunsystemet, inkludert NK-celler, er nye. I dyr som blir syke av akutt GvHD så de en større andel nye (donor) ILC3 i utsatte vev (hud, tarm og lunge), og disse cellene har redusert evne til å produsere det beskyttende IL-22 cytokinet.

Kan øke overlevelse av stamcelletransplantasjon
Studien viser også en markant økning av nye (donor) NK-celler i tykktarm hvor T-cellene har gått til angrep. Dette i sterk motsetning til reduserte andeler i blod og lymfoide organer. NK-cellene som oppkonsentreres i tykktarm er en blanding av umodne og aktiverte celler, og viser tegn til utmattelse. Det ser dermed ut til at NK-cellene kommer seg til stedene hvor T-cellene gjør skade, men at de raskt blir undertrykket.

– Våre funn betyr at vi kan designe strategier for å reaktivere enten NK-celler eller ILC3 i pasienten, helst på et tidlig stadium før GvHD-sykdommen er fullt utviklet, for slik å kunne øke overlevelse av stamcelletransplantasjon, avslutter hun.