Vil vaksinene virke?

Mer enn 200 ulike vaksiner utvikles mot det nye coronaviruset. Flere testes nå ut på friske mennesker. Det gir håp om at en eller flere vil kunne ta knekken på viruset. Men hvordan er vaksinene bygd opp, og vil de virke?

​11. januar offentliggjorde kinesiske myndigheter oppskriften til det nye coronaviruset, dets arvemateriale. Det inspirerte det amerikanske selskapet Moderna til å lage en såkalt RNA-vaksine.

Jan Terje Andersen. Foto: Tuva Holt Hereng

Jan Terje Andersen. Foto: Tuva Holt Hereng

 

Det nye coronaviruset er dekket av et kroneprotein som vises frem på overflaten. Kroneproteinet er nødvendig for at viruset skal kunne komme seg inn i våre celler for deretter å lage mange nye kopier av seg selv. Da kan man bli syk og spre viruset videre.

RNA er utgangspunktet for at cellen skal kunne lage DNA og deretter protein. RNA-vaksinen inneholder derfor oppskriften for kroneproteinet. Kroppen vil produsere proteinet, og immunsystemet vil gjenkjenne det som fremmed. Det kan dannes immunologisk hukommelse som tar knekken på coronaviruset.

Bare 9 uker etter at kineserne avslørte oppskriften til det nye koronaviruset, ble RNA-vaksinen gitt til 45 friske mennesker mellom 18 og 55 år. Arbeidet ble finansiert av Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), som har hovedsete i Oslo.

Du kan lese mer her

 

Fant du det du lette etter?