En ny hverdag vil komme, men kanskje ikke så raskt som vi ønsker

Jubelen var stor da det amerikanske legemiddelselskapet Pfizer og tyske BioNTech i forrige uke kunngjorde at covid-19-vaksinen de utvikler sammen ser ut til å være vellykket.

Forsker Gunnveig Grødeland ved avdelingen for immunologi og transfusjonsmedisin. Foto: UIO

​Den gode vaksinenyheten sendte verdens børser og oljeprisen opp. Vi aner igjen konturene av en «normal» hverdag der vi kan bevege oss fritt og omgås hvem vi vil, når vi vil. En hverdag der smittevern og restriksjoner ikke er et daglig tema. Du verden som vi lengter tilbake til den tiden, men mest framover til en tilværelse hvor vi ikke lenger er truet av en livsfarlig pandemi.
Den tiden vil komme. Men kanskje ikke så raskt som vi ønsker. Det er nemlig en bismak i jubelen.

Den nye vaksinen vil, dersom den blir godkjent, sette både nasjoner og lokale myndigheter på en enorm logistikkutfordring. Vaksinen må oppbevares og fraktes i 70 minusgrader, og det har ikke alle u-land infrastruktur for. Det vil også kreve mye av norske kommuner.

"I Norge vil vi får det til, om enn med litt knot, for det har vi ressurser til. Men skal man distribuere vaksinen utenfor Europa og deler av USA, vil det bli mer problematisk med en gang"  uttalte immunolog og seniorforsker Gunnveig Grødeland ved Oslo universitetssykehus til Dagens Næringsliv lørdag.

Uten global utbredelse av vaksine vil pandemien ikke bli slått helt ned.