Hvordan responderer akkurat du på vaksinering?

Nytt EU-prosjekt skal undersøke hvordan individuell variasjon kan påvirke effekten av vaksinering.

Fra befolkningsnivå til individnivå: Nytt EU-prosjekt vil se nærmere på grunnlaget for dannelse av immunologisk beskyttelse også på individnivå. Fra venstre: Victor Greiff og Gunnveig Grødeland. Foto: Lars Petter Devik.

​Tekst: Gunnveig Grødeland ved Klinikk for laboratoriemedisin, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo universitetssykehus og Universitet i Oslo.

Høsten er her, og et av de store spørsmålene i samfunnet er hvordan retur til skole og jobb vil påvirke den videre utviklingen av pandemien forårsaket av SARS-CoV-2. Vi har nå i økende grad en fullvaksinert befolkning, og til tross for flere sirkulerende varianter av dette koronaviruset har vi vaksiner som er veldig gode og effektive. Det er ikke en selvfølge.

Vaksineutvikling er i dag basert på en vurdering av hvilken type immunrespons som vil være mest relevant for dannelse av beskyttende immunitet. En del virus har karakteristiske proteiner på overflaten som de benytter for å binde seg til cellene våre slik at de kan infisere disse. SARS-CoV-2 bruker piggproteinet Spike for å binde cellene våre, mens influensaviruset tilsvarende bruker hemagglutinin. Implikasjonen er at om man kan få dannet antistoffer som kan hindre binding mellom disse overflateproteinene og cellene våre, kan man hindre viruset fra å infisere oss.

På let etter mekanismer som kan gi bedre beskyttelse
Vaksiner har ofte som hensikt å danne nøytraliserende antistoffer som kan hindre virus fra å trenge inn i cellene våre. Denne strategien fungerer godt mot både SARS-CoV-2 og influensa. Det finnes imidlertid noen unntak der man må finne andre mekanismer som kan gi beskyttelse. Noen eksempler på virus som det er vanskelig å lage gode vaksiner mot er, for eksempel, HIV og hepatitt C. Utbruddet av SARS-CoV-2 har også minnet oss på at det kan komme nye virus fra dyreriket fremover, og der det kan være vanskelig å identifisere den mest relevante typen av immunresponser for beskyttelse. Vi trenger altså mer kunnskap om hva immunsystemet vårt vil gjenkjenne på ulike virus, og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen for å designe effektive vaksiner.

En effektiv vaksine vil aldri være like virkningsfull i absolutt alle individer. Hva er det som bestemmer hvordan akkurat du responderer på en gitt vaksine? Og er du disponert for å danne antistoffer eller andre beskyttende immunresponser mot bestemte deler av viruset? Dette er viktige spørsmål som vi forsøker å avdekke i vårt nye prosjekt.

Effekt fra befolkningsnivå til individnivå
Mens vaksineutvikling til nå har hatt som fokus å vurdere effekt på befolkningsnivå, vil vårt nye EU-prosjekt som heter VAXPRED se nærmere på grunnlaget for dannelse av immunologisk beskyttelse også på individnivå. Prosjektet som starter opp 1. september har som mål å undersøke hvorvidt ulike genetiske faktorer, kjønn, og hvilke virus du tidligere har møtt, har påvirkning på den responsen som dannes i akkurat deg.

Ved å bruke maskinlæring for å analysere immunologiske data fra et stort antall mennesker, og så kombinere dette med undersøkelser av kausale sammenhenger mellom predisposisjon og vaksineeffekt i mus, vil vi kunne lage nye modeller som kan bedre forutsi hva som former immunresponsen i akkurat deg. Denne kunnskapen vil vi så bruke for å muliggjøre mer kvalitetssikrede vurderinger av hvilke vaksinestrategier som faktisk vil fungere i ulike deler av befolkningen, og på den måten tillate at man på et tidlig utviklingsstadium kan velge ut vaksinestrategier med høy sannsynlighet for effekt i en befolkning med stor individuell variasjon.

Løfter vaksineforskning til neste nivå
VAXPRED ledes fra Universitetet i Oslo og har partnere fra Danmark, Tyskland, Portugal, Nederland og Belgia. Som leder av prosjektet ser jeg, sammen min nestleder Victor Greiff og våre VAXPRED-partnere, frem til å løfte vaksineforskingen til neste nivå.
Prosjektet inngår som et konsortium i et enda større EU-samarbeid (Inno4vac), og her skal vi samarbeide med andre grupper for å løse flere av de store utfordringene vi har i dag for vaksineutvikling. Mer presist, vi skal samarbeide med grupper som har som formål å 1) utvikle nye og bedre smittemodeller for virus i mennesker, 2) lage cellemodeller som kan gi relevant informasjon om immunaktivering etter vaksinering, og 3) strømlinjeforme vaksineproduksjon.

Les mer om Inno4vac:
https://www.euvaccine.eu/post/evi-to-lead-inno4vac-a-new-public-private-partnership-to-innovate-vaccine-development

Les mer om forskningsgruppene her:
https://www.med.uio.no/klinmed/english/research/groups/influenza-adaptive-immunity/index.html

https://www.med.uio.no/klinmed/english/research/groups/computational-systems-immunology/index.html

Fant du det du lette etter?