Jakten på virusets akilleshæl

I juni mottok overlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin og professor ved Universitetet i Oslo (UiO) Bjarne Bogen UiOs innovasjonspris for sitt bidrag til medisinsk vaksineforskning. - Det var meget oppmuntrende å få denne prisen etter mange års arbeid, sier han.

Beste bilde, KF annonse Bjarne_Bogen_01.jpg

Prisvinner: Bjarne Bogen vant den prestisjefylte UiO-prisen for sitt bidrag til medisinsk vaksineforskning. Foto: Nyebilder.

69-åringen fra Oslo ble først fascinert av immunologi da han i 1979 startet som forskningsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, etter å ha gjennomført turnustjenesten i Nord-Norge. Siden den gang har han publisert mer enn 230 vitenskapelige artikler, mottatt Medinnova's idépris og  Inven2s idépris. Med klart fokus på hvilke deler av influensaviruset som forblir konstant når viruset endrer seg har han år etter år aktivt jobbet for å finne en universell beskyttelse mot alle influensavirus. –Vårt mål har vært å finne akilleshælen til viruset. Ved å lage en immunrespons mot denne delen av viruset, kan ikke viruset omgå vaksinen vår, sier han. Kort fortalt betyr det at man kan designe helt generelle vaksiner som kan beskytte pasienten mot alle nåværende og fremtidige influensavirus. – Ambisjonen min har alltid vært å utvikle teknologien til en vaksine mot infeksjonssykdommer, og spesielt influensa, hvor antistoffer spiller en stor rolle, sier han.

Kreftvaksiner tilpasset pasienten
Utviklingen av vaksineprinsippet Vaccibody, som er en ny type DNA-vaksine som utløser et sterkt immunsvar, og hans etablering av et ungt, offensivt og innovativt forskningsmiljø, var grunnlaget for tildelingen av den prestisjefylte UiO-prisen.  Selskapet Vaccibody AS som ble etablerte i 2007 er i dag et av de største og mest verdifulle bioteknologiselskaper i Norge, og har fremstilt flere vaksiner mot ulike typer kreft.  – Selskapet har utviklet den første virksomme individtilpassede kreftvaksinen i verden, og foreløpige resultater fra en fase 1 studie i Tyskland er unike i verdenssammenheng, sier han.

Studien han refererer til viser at Vaccibody kreftvaksiner induserer høye nivåer av T-celler rettet mot kreftcellene, og at vaksinasjon har medført tilbakegang av etablerte kreftsvulster ved flere krefttyper. Vaccibody ønsker å utvikle vaksiner som er spesialdesignet til hver enkelt kreftpasient, uavhengig av hvilken kreftform man har. Når mutasjonen i kreftcellene er kartlagt, kan man lage en pasienttilpasset Vaccibody vaksine som hjelper immunforsvaret til å lage et immunsvar som gjenkjenner disse mutasjonene. De krefttypene vaksinen så langt har blitt testet ut på er hode-hals-kreft, lungekreft, føflekkreft og nyrekreft. – Resultatene av vaksinen mot forstadiet til livmorhalskreft som selskapet har testet er også oppmuntrende og det er jo gledelig med tanke på at vi kan bidra til å redusere dødsraten på en kvart millioner kvinner som årlig mister livet av livmorhalskreft, sier han

Forskerne så også behovet for behandling av alvorlig livmorhalskreft, og vaksinen i kombinasjon med at et legemiddel  undersøkes i en fase-2 studie som gjøres i samarbeid med legemiddelselskapet Roche.

Anvender vaksineprinsippet ved andre sykdommer
Bogen har i sin senere forskning anvendt Vaccibody vaksineprinsippet ved infeksjonssykdommer, særlig influensa, med gode resultater. Ved Oslo universitetssykehus er det allerede igangsatt forberedelser til en fase I studie som vil representere den første anvendelse av en DNA-vaksine på mennesker utført i Norge. Bogens forskningsgruppe har også nylig begynt å lage Vaccibody vaksiner mot covid-19. Forskerkollega Gunnveig Grødeland forteller at det har vært inspirerende å ha Bogen som veileder, og at han har vært en nyttig og god samtalepartner også i etterkant av at hun selv etablerte sin egen forskningsgruppe.

–  Bjarne har stor faglig integritet og nysgjerrighet.  Han er uredd, fremoverlent og lydhør for nye tanker og ideer. Grødeland forteller at Bogen alltid har vært tydelig på hva han mener, og kompromisser ikke på kvalitet.  – Jeg har lært mye av ham, og tenker at høye faglige standarder kombinert med genuin interesse for gode løsninger har vært elementer som har bidratt til at han har lykkes med å skape et så offensivt og innovativt miljø.

Videre forskning
Til tross for mottatt pris hviler ikke Bogen på laurbærene. Nylig mottok han større bevilgninger fra Norges Forskningsråd og EU for å lage nye typer vaksinemolekyler mot influensa. Og med støtte fra Kreftforeningen pågår det også forsøk for å finne ut mer om mekanismen for hvorfor Vaccibody vaksinemolekyler er virksomme mot kreft. – Jeg er heldig som har en arbeidshverdag med hendene fulle med nye og spennende oppgaver i tiden som kommer, sier han og smiler.  

Navn: Bjarne Bogen​
Født: 18.01.51
Stilling: Overlege ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Klinikk for laboratoriemedisin, OUS og Professor ved Institutt for klinisk medisin, UiO
Aktuell: Prisvinner av Innvoasjonsprisen 2020