Rask global spredning av koronaviruset sars-CoV-2 førte til at Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte krisetilstand i januar 2020, og pandemi i mars (1). Det foreligger for øyeblikket ingen etablert spesifikk covid-19-behandling som kan bremse viruset. Derimot, er et imponerende antall prekliniske og kliniske studier i gang. Flere av disse tar i bruk antistoffer.

Kroppen lager sin egen medisin

Antistoffer er kroppens fotsoldater, og de er avgjørende for å slå ned alvorlig infeksjon. Du kan finne to korte «grunnkurs» i immunologi og virus i tidligere innlegg på Medisinbloggen.

Når vi blir smittet med et nytt virus, er immunforsvaret uforberedt. Vi har ikke antistoffer mot det nye viruset verken i blodbanen eller på slimhinnene. Gjennom en smitteperiode produserer immuncellene antistoffer som binder seg spesifikt til viruset, og over tid vil de hindre viruset i å infisere cellene. Når dette oppnås kan ikke viruset ta i bruk cellene som reproduksjonssentraler. Infeksjonen bremses og dør ut.

Etter at viruset er fjernet fra kroppen, sirkulerer det fortsatt antistoffer i blodet, og det over lengre tid. Ved å ta en enkel blodprøve, kan sars-CoV-2-antistoffer påvises med en treffsikker laboratorietest. Har man gode mengder med slike antistoffer, er det grunn til å tro at man er beskyttet, såkalt immun. Det betyr at man ikke kan bli smittet og syk igjen.

Hvor lenge immuniteten mot sars-CoV-2 varer er det ingen som foreløpig har svaret på. I laboratoriet vårt etablerer vi nå et panel med serologiske tester som brukes til å kartlegge antistoffsvaret hos covid-19-pasienter med ulik grad av symptomer.  

Om du vil lese hele innlegget på Medisinbloggen, trykk her: