Kan antistoffer få bukt med koronaviruset?

Det nye koronaviruset, som gir sykdommen covid-19, har ført til global pandemi. I påvente av en vaksine forskes det intensivt på behandlinger. Antistoffer er lovende kandidater. Kan de lindre sykdommen eller ta helt knekken på viruset? Dette spør avdelingen for immunologi og transfusjonsmedisin sin forsker Jan Terje Andersen i et meget informativt innlegg på UIO, Det medisinske fakultet.

Jan Terje Andersen, foto: Øystein Horgmo, UIO
Foto: Øystein Horgmo, UIO

Rask global spredning av koronaviruset sars-CoV-2 førte til at Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte krisetilstand i januar 2020, og pandemi i mars (1). Det foreligger for øyeblikket ingen etablert spesifikk covid-19-behandling som kan bremse viruset. Derimot, er et imponerende antall prekliniske og kliniske studier i gang. Flere av disse tar i bruk antistoffer.

Kroppen lager sin egen medisin

Antistoffer er kroppens fotsoldater, og de er avgjørende for å slå ned alvorlig infeksjon. Du kan finne to korte «grunnkurs» i immunologi og virus i tidligere innlegg på Medisinbloggen.

Når vi blir smittet med et nytt virus, er immunforsvaret uforberedt. Vi har ikke antistoffer mot det nye viruset verken i blodbanen eller på slimhinnene. Gjennom en smitteperiode produserer immuncellene antistoffer som binder seg spesifikt til viruset, og over tid vil de hindre viruset i å infisere cellene. Når dette oppnås kan ikke viruset ta i bruk cellene som reproduksjonssentraler. Infeksjonen bremses og dør ut.

Etter at viruset er fjernet fra kroppen, sirkulerer det fortsatt antistoffer i blodet, og det over lengre tid. Ved å ta en enkel blodprøve, kan sars-CoV-2-antistoffer påvises med en treffsikker laboratorietest. Har man gode mengder med slike antistoffer, er det grunn til å tro at man er beskyttet, såkalt immun. Det betyr at man ikke kan bli smittet og syk igjen.

Hvor lenge immuniteten mot sars-CoV-2 varer er det ingen som foreløpig har svaret på. I laboratoriet vårt etablerer vi nå et panel med serologiske tester som brukes til å kartlegge antistoffsvaret hos covid-19-pasienter med ulik grad av symptomer.  

Om du vil lese hele innlegget på Medisinbloggen, trykk her: