Tidligere versjon: v02 (pdf)
Noen mitokondriesykdommer affiserer kun enkeltorganer, men
flere organsystemer er som regel involvert. Mitokondriesykdommer kan ha et
svært variabelt sykdomsbilde, vanlige funn er ptose, ekstern oftalmoplegi,
proksimal myopati, kardiomyopati, sensorinevral døvhet, optikusatrofi,
pigmentretinopati og diabetes mellitus. Vanlige nevrologiske funn er
fluktuerende encephalopati, kramper, demens, migrene, ataksi og spastisitet. Mitokondriesykdommer
kan debutere i alle aldre. Arvegangen er i hovedsak autosomal recessiv eller
mitokondriell, med unntak.
En påvist defekt i respirasjonskjedens funksjon vil styrke
mistanken om mitokondriesykdom. Respirasjonskjedens funksjon som helhet og
aktiviteten av dens enkeltkomplekser kan måles i ulike vev, oftest brukes
muskel. Ta gjerne kontakt med Avdeling for medisinsk biokjemi/Nasjonal
kompetansetjeneste for medfødte stoffskiftesykdommer, OUS
Rikshospitalet, for å avtale analyse av respirasjonskjedeaktivitet eller
diskutere tilleggsanalyser før genpanel mitokondriesykdommer rekvireres.
Om genpanelet
Mitokondriesykdommer kan være forårsaket av mutasjoner i gener både i nukleært DNA og i mitokondrielt DNA (mtDNA). I analysen er gener i nukleært DNA inkludert. Gener i mtDNA er ikke inkludert grunnet tekniske begrensninger ved metoden. En grundig familieanamnese vil være til hjelp i tolkningsarbeidet. Diagnoseraten for genpanel mitokondriesykdommer er om lag 20-30 %. Et normalt svar vil ha lav negativ prediktiv verdi.
Det utføres eksomsekvensering (alle kodende regioner inkludert spleiseseter), deretter bioinformatisk filtrering for å analysere genpanelet. Prøver av foreldre eller andre slektninger kan bli etterspurt til hjelp i tolkningsarbeidet og kan med fordel sendes inn samtidig med prøve av probanden. Svartid er omkring tre måneder, prøver kan prioriteres etter avtale.
Våre genpaneler oppdateres jevnlig, versjonsnummer angis i svarrapporten. Reanalyser utføres ikke rutinemessig, men kan rekvireres.
Begrensninger
Mitokondrielt DNA analyseres ikke. Analysen påviser heller ikke kopitallsvarianter (duplikasjoner eller delesjoner større enn ca. 30 basepar), lavgradig mosaisisme, metyleringsavvik eller variasjon i repeterte sekvenselementer og homologe/dupliserte genomiske regioner.