Prematur Ovarial Insuffisiens

Prematur ovarial insuffisiens (POI) defineres som hypergonadotrop hypogonadisme og karakteriseres med forstyrret ovarial funksjon før fylte 40 år.

​Gjeldende versjon:
Prematur Ovarial Insuffisiens v01 (pdf)

Indikasjoner

Prematur ovarial insuffisiens (POI) defineres som hypergonadotrop hypogonadisme og karakteriseres med forstyrret ovarial funksjon før fylte 40 år. Diagnostiske kriterier for POI er: Oligo- eller amenoré i minst 4 måneder og forhøyet follikkelstimulerende hormon (i referanseområde for postmenopausale kvinner) ved 2 prøver tatt med over 4 ukers mellomrom.

POI har heterogen etiologi. Genpanelet egner seg for utredning av både ikke-syndromal (isolert POI) og syndromal POI (hvor POI er en del av fenotype, blant annet ved BPES, Perrault syndrom, autoimmun polyendokrin syndrom type 1).

Om genpanelet

Genpanelet omfatter gener som er involvert i follikulogenese, ovarial steroidogenese eller koder for follikulogenese-vekstfaktorer. Det utføres eksomsekvensering av pasienten (alle kodende regioner inkludert spleiseseter), deretter bioinformatisk filtrering for å analysere genpanelet.

Genpanelet inneholder 31 gen, basert på Genomics England PanelApp «Primary ovarian insufficiency (version 1.44)» og OMIM.

 

Metodebeskrivelse

Som hovedregel utføres genomsekvensering av blodprøver, med analyse av in silico genpanel. For biopsier kan andre sekvenseringsmetoder benyttes. Varianter i kodende region og -20/+6 basepar av intronisk sekvens vurderes. Varianter utenfor disse områdene rapporteres normalt ikke. Varianter vurderes og klassifiseres etter modifiserte retningslinjer fra The American College of Medical Genetics and the Association for Molecular Pathology (Richards et al., Genetics in Medicine 2015;17:405 og Amendola et al. Am J Hum Genet 2016;98:1067). Varianter med allelfrekvenser >0,5% i gener forbundet med autosomal dominant arvegang og >1% for andre arveganger i antatt friske kontrollpopulasjoner (gnomad.broadinstitute.org) vurderes som normalvariasjon. Normalvariasjon/sannsynlig normalvariasjon rapporteres ikke.

Genpanelene oppdateres regelmessig, men kan være ufullstendige da nye gener kontinuerlig identifiseres som årsak til sykdom. Det kan utføres reanalyser med andre/nyere versjoner av genpaneler, det må da sendes ny rekvisisjon. Laboratoriet utfører ikke systematiske reanalyser, men kan ved ny kunnskap utstede ny rapport.

 

Begrensninger for genpanelet

Premutasjoner i FMR1 er den vanligste engeltgenforandring som er assosiert med POI. Om lag 20% FMR1-premutasjonsbærere utvikler POI. FMR1, Fragilt X-fragmentanalyse (FMR1_RP) er anbefalt å utføre forutfor rekvirering av genpanelet.

Større strukturelle varianter som insersjoner, delesjoner og duplikasjoner kan påvises ved genomsekvensering, men inngår ikke i analysen og omfattes ikke av avdelingens akkreditering. Forandringer som involverer X-kromosom (Turner syndrom, inkludert mosaisisme, partielle X-kromosom delesjoner/duplikasjoner, balanserte og ubalanserte X-kromosom-autosom rearrangementer, isokromosomer, trisomi X) utgjør mesteparten av POI-tilfeller som skyldes kromosomal årsak. Dersom de kliniske forhold gir mistanke om kromosomforandring/rearrangement, er det hensiktsmessig å rekvirere MLPA (for tiden tilbys MP018) og eventuelt supplere med cytogenetisk kromosomanalyse før videre utredning med genpanelet.

Analysen kan ha utilfredsstillende kvalitet for genotyping i enkelte regioner av genpanelet, dette angis i vedlegg til svarrapport. Variasjon i repeterte sekvenselementer og dupliserte områder i genomet (segmentale duplikasjoner) samt lavgradig mosaisisme kan som hovedregel ikke påvises med genomsekvensering.

Hensikten med testen er å identifisere årsak til sykdom; bærerstatus for recessive tilstander som ikke er sammenfallende med pasientens fenotype rapporteres vanligvis ikke. Kliniske opplysninger og familieanamnese benyttes ved laboratoriets valg av hensiktsmessig analyse, prioritering og variantvurdering. Mangelfulle/ukorrekte opplysninger på rekvisisjon vil derfor kunne medføre feil analyse, feil prioritering, feil i variantvurdering og dermed redusert utsagnskraft av de rapporterte resultater.

Rekvirering

Analysen kan rekvireres av spesialist i

  • Gynekologi
  • Endokrinologi
  • Medisinsk genetikk
  • Barnesykdommer

 

Vi trenger EDTA-blodprøve av pasienten. Benytt Rekvisisjon for medisinsk-genetiske analyser ved Avdeling for medisinsk genetikk – OUS. Rekvisisjonen må inneholde indikasjon for analysen (klinisk informasjon og supplerende undersøkelser). Rekvisisjonens bakside skal være utfylt. Anfør gjerne ønsket panel.  Familieanamnese inkludert navn og fødselsdato på relevante familiemedlemmer er nyttig. Inkluder gjerne resultat av genetiske analyser som ikke er utført hos oss. Analysen er ressurskrevende, ta kontakt ved spørsmål, tlf. 22 11 98 60.