Tekst: Sandra Dale, spesialrådgiver ved Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus. Foto: Lars Petter Devik.

– Det har vært givende å jobbe i akademia, men det er veldig spennende å lære mer om hva som skal til for at forskningen når helt frem til pasientene. Det får vi et godt innblikk i når vi nå jobber i Vaccibody – et bioteknologiselskap som er dedikert til å oppdage og utvikle nye vaksiner og behandling innen immunterapi, sier Bjørklund.

Etter flere år som forskere i gruppen til Kristensen i Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) ved Oslo universitetssykehus (OUS) forteller de hva som motiverte dem til å bytte arbeidsgiver.

– I Vaccibody får jeg kombinere faglig bakgrunn, spesifikke metoder og teknisk kunnskap for å være med å løse problemer i en anvendt setting. Det var også motiverende for meg at selskapet har produkter under klinisk utprøving, sier Bjørklund. Kollegaen Aure, som fremdeles har en 10% stilling ved OUS/Universitetet i Oslo (UiO), nikker samtykkende og skyter inn:

– Ved å beholde en del av forskerstillingen min føler jeg at jeg får se og erfare det beste fra to verdener: grunnforskning som grunnlag for kunnskap og innovasjon, samt selskapsdrevet innovasjon for direkte bedring av menneskers liv og helse. Som bioinformatisk forsker i selskapet tar jeg med meg erfaringen og kunnskapen jeg har fra akademia og bruker den aktivt videre til å være med og utvikle kreftvaksiner basert på Vaccibody-teknologien. En teknologi som forhåpentligvis vil bidra til å utgjøre en forskjell for pasienter.

Fordel å komme fra akademia
Bjørklund har vært nesten ett år i selskapet, mens Aure startet i august. Begge ser klare fordeler ved å komme fra akademia og mener tett samhandling på tvers av sektorene vil bidra til et langt bedre pasienttilbud.

– Forskningserfaringen vår fra OUS ville vi ikke vært foruten. Den gjør at vi tydelig ser verdien av samarbeid, både innad på sykehuset, men også med ledende forskingsmiljøer i utlandet. Dette er noe vi forsøker å ta med oss videre, og har glede av når vi nå jobber med andre utenlandske biotech-selskaper. Vår erfaring fra OUS gjør også at vi evner å sette oss relativt raskt inn i nye, komplekse saker og det er en god egenskap å ha når man skal inn i denne bransjen, sier Bjørklund.

Selv om Kristensen forteller at hun både føler på glede, stolthet, et savn og vemod - slik man ofte opplever når ens barn flytter hjemmefra - ser hun fremdeles frem til å ha et tett samarbeid med sine tidligere kollegaer.

– Vaccibody, som hadde sitt utspring fra OUS og UiO gjennom arbeidet til Fredriksen, Bogen og Sandlie, har fortsatt mange tilknytninger til OUS. I dag bistår blant annet OUS selskapet med å rekruttere pasienter til en klinisk studie der vaksinen VB10.16 som de har utviklet gis i kombinasjon med immunterapi til pasienter med HPV16-positiv livmorhalskreft. Videre skal OUS også være med å rekruttere individer til en fase 1/2 studie av selskapets to SARS-CoV-2 vaksine-kandidater.

Bjørklund påpeker viktigheten av god kjennskap til ulike miljøer og viktig teknologisk infrastruktur ved OUS når Vaccibody skal gå i gang med nye prosjekter i fremtiden.

– Vi er privilegerte som har god kjennskap til arbeidet ved Avdeling for medisinsk genetikk og verdensledende dataressurser som er bygd opp over lang tid og muliggjort av pasienter som gir av seg selv til forskning, dedikerte forskningsorienterte klinikere, studiesykepleiere, bioingeniører og velfungerende apparater rundt. Sammen bidrar vi alle til å øke kunnskapen om kreft, og forhåpentligvis dermed også bedre behandlingsmetoder.

Viktig verdiskapning for fremtiden
Å styrke norsk bioteknologi, deriblant innen helse, har vært et satsingsområde fra regjeringen. De tre forskerne er samstemte i at videre satsing er viktig verdiskapning for fremtiden.

– Jeg tror at Norge har et potensial til å bli en biotech-storhet, men da må det legges enda mer til rette for det praktiske samtidig som at innovativ tenkning må næres, støttes og oppfordres til enda mer, allerede fra barneskolen av. Jeg håper på det og mener det er svært viktig for fremtidens verdiskapning, både med tanke på helse, miljø og arbeidsplasser, sier Aure.

Kristensen er enig og ser allerede flere muligheter for hvordan hennes fagfelt kan bidra til et bedre tjenestetilbud til pasientene.

– Vi har alltid blitt oppmuntret til å drive translasjonsforskning og komme nærmere pasientene, og det jobber vi enda mer aktivt med nå for å realisere. I tillegg er vi jo på en fantastisk reise med innflyttingen til Livsvitenskapsbygget. Jeg er veldig entusiastisk for muligheten vi nå får til å flytte nærmere våre samarbeidspartnere, men også til å skape nytt samarbeid med dyktige fagfolk fra andre avdelinger ved KLM – både innenfor forskning og diagnostikk. Samlokalisasjon av kjernefasiliteter fra OUS og UiO, og nærheten til bioteknologiselskaper i Forskningsparken, kommer også til å sparke nye synergier og samarbeidsprosjekter. Den beste forskningen er foran oss. Det er jeg helt sikker på!