Genenes mysterium

Daglig ser han at nye former for genetisk diagnostikk gir svaret på hva som feiler pasienter som de for få år siden ikke hadde noen mulighet til å gi en diagnose.

11002183 (1).jpg

Ikke redd for endring: Undlien tror at planene om å samle avanserte laboratoriemiljøer i Klinikk for laboratoriemedisin i et nytt Livsvitenskapsbygg vil kunne åpne opp for spennende muligheter for å organisere arbeidet deres på nye måter rundt felles teknologi.Foto. Lars Petter Devik.

– Det er veldig tilfredsstillende å se at vi kan hjelpe mange flere pasienter enn før. Å gjøre det som i går var forskning om til klinisk praksis, er veldig stimulerende, men også krevende, sier leder for landets største medisinsk-genetiske avdeling Dag Undlien.

56-åringen forteller at hans tilknytning til Oslo universitetssykehus (OUS) begynte da han var ett år gammel. Med en mor som var sosionom på Ullevål sykehus var veien til sykehusets personalbarnehage kort. Og siden den gang har han ikke flyttet så mye på seg.

Han vokste opp på Blindern, studerte medisin ved Universitetet i Oslo og har tilbrakt det meste av sitt yrkesliv ved Universitetet i Oslo og ved ulike sykehus i det som i dag er OUS. Han tok sin doktorgrad ved Rikshospitalet. Senere jobbet han noen år som assistentlege ved Aker sykehus før han i 2002 ble ansatt som professor i medisinsk genetikk og fikk kontor i laboratoriebygget på Ullevål sykehus. Med unntak av ett år ved Johns Hopkins universitetet i USA, har hans yrkesliv stort sett utspilt seg på et område på noen få kvadratkilometer i Oslogryta.

Tilfeldig karrierevalg
At yrkeskarrieren skulle bli innen genetikk, beskriver han som tilfeldig. Etter studiene avtjente han siviltjeneste ved det som den gang het Institutt for transplantasjonsimmunologi (i dag en del av Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin) ved Rikshospitalet. Her var det et yrende og svært aktivt forskningsmiljø under ledelse av Erik Thorsby. Det ene tok det andre, og Dag ble værende på instituttet i fem år etter siviltjenesten. Han kom ut derfra med en doktorgrad som handlet om genetisk disposisjon for type 1 diabetes.

Implementerer forskning til klinisk praksis
Dag har vært avdelingsleder for avdeling for medisinsk genetikk siden OUS-fusjonen i 2009. For en som i mange år hadde fokusert på forskning, var det en overgang å få ansvar for daglig drift av en sykehusavdeling og på toppen av det hele håndtere en fusjon. Han forteller at det var travle dager, men også veldig morsomt.

– Jeg føler meg privilegert som har fått jobbe innen et fag som har gjennomgått en rivende teknologisk utvikling. Det er få forskere innen basalfagene forunt å få se at forskningsfronten blir implementert i klinisk praksis. Innen genetikken er vi akkurat nå inne i en slik fase hvor vi ser at forskningsresultater kan omsettes til bedre og mer presis diagnostikk og behandling til glede for pasienter og deres behandlende leger, sier han.

Ikke redd for endring
Avdelingslederen som også har gitt ut flere populærvitenskaplige bøker, hvorav en sågar ble nominert til Brageprisen, forteller at han ikke er redd for endring.

– Jeg liker endring. Det gir energi, og det å jobbe innen et felt hvor morgendagen er forskjellig fra gårsdagen er en berikelse.

Nå ser han ser frem til hvilke muligheter som kan åpne seg for avdelingen i Nye OUS.

– Helsevesenet er i dag organisert langs medisinske spesialiteter som ble definert for lenge siden. Vår organisering har ikke endret seg i takt med den teknologiske utviklingen og endringer i vår medisinske kunnskap. Planene om å samle avanserte laboratoriemiljøer i Klinikk for laboratoriemedisin i et nytt Livsvitenskapsbygg vil, hvis de blir realisert, åpne opp spennende muligheter for å organisere arbeidet vårt på nye måter rundt felles teknologi. Det er en prosess jeg ser fram til å få være med på.

Ny DNA sekvenseringsteknologi i diagnostikken
Etter at han ble avdelingsleder har mye av fokuset vært på innovasjon som kan hjelpe oss til å raskere få implementert ny DNA sekvenseringsteknologi i diagnostikken på en kostnadseffektiv måte.

– Vi har fått flere innovasjonsbevilgninger fra Norges Forskningsråd de siste 12 årene, og dette har vært avgjørende for at vi har klart å bygge opp et stort og sterkt miljø innen bioinformatikk ved avdelingen. Vi har i det hele tatt utrolig mange kompetente, kreative og dyktige medarbeidere i AMG som hver dag står på for å videreutvikle pasienttilbudene våre. Jeg er heldig som har en jobb jeg går til med glede, noe som først og fremst skyldes alle gode og dyktige kollegaer i avdelingen og klinikken.

Framover håper Undlien å få anledning til å jobbe med flere miljøer og avdelinger ved sykehuset.

– Teknologien vi jobber med overskrider spesialistgrenser samtidig som den er kostbar og krever etablering av ny kompetanse og infrastruktur i sykehuset. Det gir stor mening å jobbe sammen om dette på tvers av eksisterende spesialiteter.