Mitokondriesykdommer

Gjeldende versjon: Genpanel, v02(pdf)
Tidligere versjon: v01

Analysen kan benyttes til å påvise genetisk årsak til mitokondriesykdommer.

Mitokondriesykdommer er en klinisk heterogen gruppe sykdommer som hovedsakelig oppstår grunnet defekter i respirasjonskjeden. Noen mitokondriesykdommer affiserer kun enkeltorganer (for eksempel Lebers hereditære optikusnevro-retinopati, LHON), men flere organsystemer er som regel involvert. Mitokondriesykdommer kan ha et svært variabelt sykdomsbilde, vanlige funn er ptose, ekstern oftalmoplegi, proksimal myopati, kardiomyopati, sensorineural døvhet, optikusatrofi, pigmentretinopati og diabetes mellitus. Vanlige nevrologiske funn er fluktuerende encephalopati, kramper, demens, migrene, ataksi og spastisitet.

Mitokondriesykdommer kan debutere i alle aldre. Arvegangen er i hovedsak autosomal recessiv eller mitokondriell, med unntak. En påvist defekt i respirasjonskjedens funksjon vil styrke mistanken om mitokondriesykdom. Respirasjonskjedens funksjon som helhet og aktiviteten av dens enkeltkomplekser kan måles i ulike vev, oftest brukes muskel. Ta gjerne kontakt med Avdeling for medisinsk biokjemi, OUS Rikshospitalet, for å avtale analyse av respirasjonskjedeaktivitet eller diskutere tilleggsanalyser før genpanel mitokondriesykdommer rekvireres.

Mitokondriesykdommer kan være forårsaket av mutasjoner i gener både i nukleært DNA og i mitokondrielt DNA (mtDNA). Analysen utføres ved eksomsekvensering og bioinformatisk filtrering av sekvensvariasjon i relevante gener. I analysen er en lang rekke gener i kjerne-DNA inkludert. Gener i mitokondrielt DNA er ikke inkludert grunnet tekniske begrensninger ved metoden. En grundig familieanamnese vil være til hjelp i tolkningsarbeidet. Analysen vil normalt ikke avdekke kopitallsavvik (delesjoner eller duplikasjoner større en noen titalls nukleotider). Heterozygote varianter av usikker betydning vil normalt ikke rapporteres hvis det ikke foreligger andre funn i samme gen. Diagnoseraten for genpanel mitokondriesykdommer er om lag 20-30 %. Et normalt svar vil ha lav negativ prediktiv verdi. Svartiden er om lag 3 mnd.