Debatt: Antibiotikaresistens i koronatiden - er vi klare?

– Det er anslått at antibmikrobiell resistens (AMR) vil kreve opptil 5% av verdensøkonomien og innen 2050 forårsake over 10 millioner dødsfall årlig. Nå må norske myndigheter se alvoret i situasjonen og bevilge penger til forskning på antibiotikaresistens og utvikling av nye antibiotika og alternativ terapi, sier lege og antibiotikaforsker Dag Berild.

2020.11.21 - Common picture.png

Inviterte til debatt: Lørdag 21. november inviterte TTA til virtuell debatt for å diskutere antibiotikaresistens i koronatider. Foto: Marta Gomez Munoz.

Slik startet den innledende diskusjonen i debatten som ble avholdt i forbindelse med Antibiotika-uken. Forskningsnettverket «Turning the Tide of Antimicrobial resistance (TTA)» hadde invitert helsepersonell, pasienter, forskere og politikere for å diskutere problematikken rundt antibiotikaresistens i norsk helsevesen fra ulike perspektiver.

Professor og overlege ved Avdeling for mikrobiologi Tone Tønjum forteller at fokuset var på hva som må gjøres nå og hva som må gjøres fremover for å opprettholde moderne medisin og optimal pasientbehandling i fremtiden.

– Vi ser at det allerede er en reduksjon av antibiotikabruk i Norge, men det er likevel viktig at vi nå sammen jobber aktivt for å få dette på agendaen i samfunnet, for å sikre helse, og nyskapende forskning og innovasjon. Lykkes vi i dette, kan vi forhindre det som ellers kan skje i fremtiden, at AMR vil ramme flere personer globalt enn kreft, diabetes og trafikkulykker til sammen.

Utarbeider nytt tverrsektorielt antibiotika-initiativ
Stortingskandidat i Helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe var enig i at det må gjøres mer for å stoppe antibiotikabruken.

– Vi har klart å oppnå vårt mål med 30% reduksjon i antibiotikabruk i Norge innen 2020, men bruk av bredspektrede antibiotika øker likevel. Fremover må vi styrke det internasjonale samarbeidet mot antibiotikaresistens og utarbeide ny strategi.

Toppe forteller at helseministeren har bedt Folkehelseinstituttet om å lage et nytt tverrsektoriell antibiotika-initiativ med en ny strategi mot antibiotikaresistens som i første omgang skal definere kunnskapshullene.

– Noen ting vi skal se nærmere på er blant annet pasientbehandling i utlandet, økt medisinerutdanning i Norge, global ressursbevaringsavtale for antibiotika, egen legemiddelklasse for antibiotika, diagnosekode inkludert «hvit resept» og hvordan vi kan styrke smittevernet i samfunnet, ikke minst i disse koronatider.

Styrke europeisk samarbeid
Medisinsk direktør i Statens legemiddelverk Steinar Madsen påpekte viktigheten av å bedre samarbeidet på tvers av landegrensene for å minimere Norges sårbarhet i krisesituasjoner.

– Legemiddelmangel, inklusive mangel på antibiotika er et økende problem i Norge. Vi trenger spesielt å styrke europeisk samarbeid og se på hvordan vi kan bygge opp et 6 måneders lager av en rekke viktige legemidler i Norge.

Tønjum mener også at bedre samarbeid fra ulike fagfelt vil bidra til den nødvendige synergien som de er avhengig av for å sikre presisjonsmedisin for fremtiden.

– Dette vil være et viktig bidrag i kampen mot antibiotikaresistens og for å sikre pasientene.

Hvert bidrag teller
Paneldeltakerne var samstemt i at hver enkelt person kan spille en avgjørende rolle for å redusere smitte og redusere antibiotikabruk.

– I dag dør minst 700.000 personer per år av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier. Nye antibiotikaklasser har ikke kommet på markedet de senere tiårene og vi må derfor bruke de antibiotika vi har på best mulig måte, og unngå overforbruk. Vi må alle gjøre en felles dugnad dersom vi skal lykkes i å snu denne uheldige trenden, sier Avdelingsleder for mikrobiologi Fredrik Müller.