Tekst: Susanne Dudman, prosjektleder og overlege dr.med., Avdeling for mikrobiologi, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus (OUS) og Joakim Øverbø, PhD student ved Univeristetet i Oslo (UiO) og lege tilknyttet prosjektet. Foto: Øverbø og Dudman.

Det finnes en lovende vaksine, men denne er enn så lenge ikke tilgjengelig utenfor produksjonslandet Kina på grunn av manglende data på sikkerhet og effekt i de risikogrupper som trenger vaksinen mest.

Viruset er utbredt i Norge

Tidligere var hepatitt E-virus ansett å være et problem forbeholdt fattige land, men det har de siste årene blitt klart at viruset også er vanlig i den rike delen av verden.

Vi har tidligere vist at hepatitt E er utbredt i Norge og at cirka 14 % av befolkningen har gjennomgått infeksjonen, men de fleste vil ha merket svært lite til infeksjonen.

I Norge som i andre høy – og mellominntektsland spres viruset hovedsakelig ved inntak av rått eller for dårlig oppvarmet kjøtt, og da særlig kjøtt fra gris som regnes som hovedverten for hepatitt E-viruset i Norge.

Viruset gir heldigvis sjeldent alvorlig sykdom i Norge, men det kan gi en alvorlig kronisk infeksjon hos immunsupprimerte hvis det ikke oppdages og behandles. Hos ellers friske personer kan det gi en forbigående leverbetennelse, men nyere forskning tyder på at det i sjeldne tilfeller også kan gi opphav til en rekke ulike nerve - og nyresykdommer.

Men farligere i lavinntektsland

Som med så mange andre infeksjoner er også byrden fra hepatitt E-viruset størst i fattige land. I motsetning til virusvariantene som sirkulerer i den rikere del av verden smitter viruset her mellom mennesker via forurenset drikkevann og den største byrden er hos gravide kvinner og deres barn.

Dødeligheten kan være så høy som 20% hos gravide, samtidig som både sykelighet og dødelighet hos foster og nyfødte er betydelige. I land som Bangladesh regnes viruset å være blant hovedårsakene til dødsfall under svangerskap.

Mange land i Sørøst-Asia og Afrika har sporadiske tilfeller av hepatitt E gjennom året, mens store utbrudd ses særlig i forbindelse med flommer og i områder med spesielt dårlig eller manglende kloakksystem som flyktningeleirer. Chad og Sør-Sudan er land som akkurat nå opplever utbrudd og der mangelen på gode gjennomførbare forebyggende tiltak gjør det vanskelig å få kontroll og stoppe  de.

Vaksine gir håp, men hvor god er den?

En kinesisk utviklet vaksine har vist lovende resultater i Kina mot virusvarianter som sirkulerer der. Dessverre har vi fortsatt ikke gode data på sikkerheten eller effekten av vaksinen i andre populasjoner og mot andre varianter av viruset.

Anbefalte vaksinasjonsregime er tre doser over 7 måneder, noe som kan være vanskelig å få til i mer kaotiske områder som flyktningeleirer. Vi arbeider derfor nå sammen med forskere i Bangladesh på et stort forskningsprosjekt i over 60 ulike landsbyer i Bangladesh som forhåpentligvis kan vise oss hvordan vaksinen vil fungere her.

Forskningen blir utført av et tverrfaglig team av forskere ved International Centre for Diarrhoeal Disease Research i Bangladesh, Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet i Norge og er finansiert av Norges Forskningsråd med den største tildeling noensinne gitt fra GLOBVAC midlene.

Prosjektleder Susanne Dudman har fulgt nøye med på arbeidet til feltleger og sykepleiere i Bangladesh siden starten i 2017. «Det har vært opptil 130 feltarbeidere engasjert i studien vår for å rekruttere 19460 deltakere og kunne gjøre hjemmebesøk hver annen uke til de over 6000 kvinnene som ble gravide under studien.

– Siden deltakerne følges opp så godt, vil vi få gode data på sikkerheten til vaksinen, sier dr. Dudman.

Vi tester også ut om to doser over kun 1 måned kan gi adekvat beskyttelse til å kunne brukes i utbrudd situasjoner der det ofte kan være vanskelig å få gitt tre doser over et halvt års tid.

Vi studerer blant annet hvor tidlig man oppnår effekt mot sykdom og død etter vaksinering og hvor lenge denne beskyttelsen varer.

Joakim Øverbø er PhD student ved Universitetet i Oslo og lege tilknyttet prosjektet. Han har studert immunresponsen etter vaksinasjon med ulikt antall doser, samt undersøkt en ny metode for påvisning av antistoffer med bruk av filterpapir, også kalt dried blood spots.

Dr. Øverbø viste at filterpapir er egnet for å påvise antistoffer mot hepatitt E på en internasjonal konferanse i Bangladesh.

– Dette er en enkel metode som gjør det mulig å undersøke mange personer på kortere tid i feltområder uten at trent helsepersonell trenger å tappe blodet siden det kun er nødvendig med et stikk for å få litt blod fra fingertuppen. Det er svært praktisk i områder langt unna legesentre, våre undersøkelser viser også at metoden er svært stabil også ved temperaturer opptil 40 grader og ved langtids lagring, sier dr. Øverbø.

Med tiden er det også aktuelt å prøve ut vaksinen mot hepatitt E i rike land som Norge, men det vil nok i all hovedsak være aktuelt for spesielt sårbare grupper som immunsupprimerte og pasienter med kronisk underliggende leversykdom.

Referanser:

Lange, H, Overbo J, Borgen K, Dudman S, Hoddevik G, Urdahl AM, et al. Hepatitis E in Norway: seroprevalence in humans and swine. Epidemiol Infect 2017 Vol. 145 Issue 1 Pages 181-186

DOI: 10.1017/S0950268816002144

K. Zaman, S. Dudman, K. Stene-Johansen, F. Qadri, M. Yunus, S. Sandbu, et al. HEV study protocol : design of a cluster-randomised, blinded trial to assess the safety, immunogenicity and effectiveness of the hepatitis E vaccine HEV 239 (Hecolin) in women of childbearing age in rural Bangladesh.

BMJ Open 2020 Vol. 10 Issue 1 Pages e033702. DOI: 10.1136/bmjopen-2019-033702

Lenker:

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!